I høst kommer Bølgen til å skremme vannet av norske kinogjengere. Folk flest burde heller frykte de mange små vannbølgene som rammer oss hver dag på grunn av et villere, våtere og varmere klima.

Stranda kommune arrangerer informasjonsmøte for å unngå at unge blir skremt av filmen Bølgen. – Scenarioet kan skje i Geiranger, men ikke på denne måten. I filmen er ikke beredskapen den samme som i virkeligheten, forsikrer ordfører Jan Ove Tryggestad på nrk.no.

De dagligdagse vannutfordringene i kommunene koster samfunnet enorme summer i form av vannskader på hus, hjem og offentlig infrastruktur. Men beredskapen rundt dette er ikke i nærheten av situasjonen i Geiranger. Det er tre årsaker til dette:

Det mangler penger
Rådgivende Ingeniørers Forening har estimert at det vil koste 210 milliarder kroner for å få vann- og avløpssystemene opp på et tilfredsstillende nivå, og gir dem en rød nedadgående pil med tanke på fremtidsutsikter. VA-anleggene ligger skjult i bakken, og så lenge de fungerer OK i hverdagen er det liten interesse for å bruke penger på utbedring. Det er ikke populært hos innbyggerne når politikerne øker avgiftene for å ruste opp VA-anleggene, selv om det allerede i dag er omfattende lekkasjer og forurensing av drikkevann. Man vinner ikke valg på å snakke rør.

Det mangler planer
I forbindelse med Arendalsuka arrangerte NITO seminaret «Alarmen går – er norske kommuner forberedt på kriser?». Her la vi frem undersøkelser som viser at selv om åtte av ti kommuner sier de har klimaplaner, så kjenner ikke teknisk sektor godt nok til dem. Det tyder på at kommunene har en utfordring på ledelse og informasjon for å kunne håndtere klimautfordringene på en skikkelig måte.

Det mangler personell
Kommunene mangler fagpersoner til å håndtere utfordringene, blant annet innen vann og avløp. I en undersøkelse Ipsos MMI årlig gjennomfører for NITO sier over 70 prosent av de kommunale arbeidsgiverne at det er vanskelig å få tak i ingeniører. Hva gjør de da? Jo, de må la stillinger stå ledige eller ansette personer uten ingeniørkompetanse.

Vann og avløp kommer dessverre neppe til å være toppsaken i årets kommunevalg. Ingeniørene som jobber innen vann og avløp omtaler ofte jobben sin som «de hemmelige tjenestene». NITO håper velgerne vil benytte sjansen til å spørre kommunepolitikerne hva de gjør for å sikre trygt vann og et velfungerende avløp.

Om noen uker blir den store Bølgen tatt av plakaten – de små har kommet for å bli.

«En utdanning fra NTNU åpner mange dører». Nå appellerer universitetets reklame også til jenter. NTNU har satset bevisst på denne målgruppen på de mest mannsdominerte utdanningene.
På enkelte studier er kjønnspoeng tatt i bruk, og det arrangeres egne jentedager for videregående skoler. Jentenettverk knytter verdifulle bånd gjennom studiene og i videre karriere.
Resultatet er at fire av ti studenter i de teknologiske fagene på NTNU i dag er jenter. Energistudiene har høyere jenteandel. Dette er godt nytt og noe NITO har kjempet for. Derfor mottar NTNU pris for arbeidet med kjønnsbalanse og rekruttering. I år markerte vi 8. mars sammen med olje- og energiminister Tord Lien i energikompetansens tegn, for en utvikling som bringer Norge videre.
Debatten om kjønnspoeng har ofte handlet om at man gir fortrinn på grunn av kjønn og ikke på grunn av kvalifikasjoner. Jeg mener det er feil å hevde at de som kommer inn med kjønnspoeng er mindre kvalifiserte enn andre søkere. Hensikten med kjønnspoeng, slik jeg oppfatter NTNU, er å fortelle kvinnelige søkere med gode karakterer at de er ønsket til ingeniørstudier. Kvinnelige søkere til disse utdanningene får to ekstra «jentepoeng». Har du 54 karakterpoeng fra videregående (som er svært godt snitt), vil du konkurrere på lik linje med en som har 56 poeng.

(mer…)

I dag kunne jeg lese følgende kommentar fra kunnskapsministeren:
«Vi må bygge en kvalitetskultur i hver enkelt kommune, på hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon og på hver enkelt skole. Da må skoleeierne – kommunene og fylkene – gjøre jobben sin.»

FullSizeRender

Å sammenligne debatten om kvalitet i utdanningen med synet på fotball er interessant. For fotball er en lagidrett, der det laget som gjør hverandre best mulig vinner. Å peke på at skoleeierne må gjøre jobben sin, er en tradisjonell kunnskapsministermåte å skyve hovedansvaret for kvalitet i skolen over på andre. Vi mener at kunnskapsministeren bør bruke sin makt til å samle gode krefter i Norge, og etablere ti gode råd for bedre kvalitet i skolen.

La oss ta et eksempel: Det har i en årrekke vært et faktum at elevenes ferdigheter innen realfag har vært svake, samt at Norge har hatt og har behov for mange flere ingeniører og teknologer. I stedet for å lage handlingsplaner og nye strategier, burde kunnskapsministeren gått i dybden av hva som går bra og skapt samling på tvers: ta i bruk bredden i miljøene i landet. For eksempel eksisterer det Vitensentre i hele landet, og er de er en av flere aktører som gir lærerne påfyll om hvordan de skal undervise på en kreativ og interessant måte i realfag. Dermed burde de bli trukket frem som en av flere viktige faktorer for å bedre kvaliteten i skolen.

Statsråden har selv et eget forum, nasjonalt forum for realfag, som består av alt som kan krype og gå av aktører som ønsker å løfte kvaliteten på realfaget i Norge, dvs. organisasjoner innen næringsliv og utdanning, og fagorganisasjoner som NITO. Naturfagsenteret kan også nevnes som eksempel på krefter som gjør en viktig oppgave for å heve realfagskvaliteten i Norge. Felles for disse er at man ønsker en heving av kvaliteten i skolen.

Oppsummert: statsråden kan bruke de verktøyene som allerede eksisterer. Han kan sy dette sammen, og presentere en vinnerstrategi for kommuner og fylker. Da vil han opptre som en konstruktiv samarbeidspartner og ansvarlig eier av kunnskapsnorge. Nok prat og mer handling vil gi gode resultater. Samarbeid gir resultater som norsk skole vil dra nytte av

NITO’s Board is negative to several of the Government’s proposed amendments to the Working Environment Act. This particularly applies to the proposed changes in the rules on temporary employment and the rules on calculation of working hours during on-call duty.

The Board will however not urge NITO’s members to participate in the political strike on 28 January. To reverse the proposed amendments NITO will rather intensify its dialogue and work towards the politicians in the Parliament.

Please be aware that any members wishing to participate in the political strike will do so at their own responsibility. Such members should clarify any consequences of participating and ensure proper notification to their employer.

Which proposed amendments are NITO against?

Temporary employment

NITO is against the proposed general access for employers to employ temporarily. NITO is of the opinion that such an amendment will not be in accordance with the objective of the Working Environment Act. One of the main objectives, which is set out in the preamble of the Act, is to secure safe employment relationships. The proposed amendment will have an adverse impact

On-call duty outside the workplace

NITO is against the proposed lowering of the amount of on-call duty which shall be included in the working hours. We believe the burden of work during on-call duty is mostly unaffected by new communication solutions which gives increased freedom of movement.

Changes to the working time regulations

NITO is against the Government’s proposed changes to the working time regulations. We believe the changes are too extensive and that the relative strength between the employer and the employee is not taken sufficiently into account.

The proposal implies that individual employees and local employee representatives can agree upon burdensome working time arrangements. NITO is of the opinion that there must be developed strategies to safeguard that employees and local employee representatives are not pressured into making such agreements.

NITO is positive to the following proposed amendments:

Changes to the age limits

NITO supports the Government’s goal to facilitate for senior employees to remain in their positions. The objective must be to create a working life for everyone, independent of age. To reach this objective, NITO believes that both statutory and company fixed age limits for employees must be removed.

I dag skal NITO på høring om arbeidsmiljøloven, hvor jeg kommer til å konsentrere meg om midlertidig ansettelser, aldersgrenser og beredskapsvakt – arbeidsmiljøloven er tross alt en vernelov.

IMG_0459

Se gjerne vedlagt videointervju

I Facebook-gruppen «Ikke rør arbeidsmiljøloven» løper det om dagen en debatt om NITO og politisk streik. Innleggene og kommentarene gir meg et inntrykk av at vi kanskje ikke helt har fått frem det som var budskapet vårt.

Innlegg fra Facebook 20.01

Innlegg fra Facebook-gruppen «Ikke rør arbeidsmiljøloven» 19.01.2014

Vi har full forståelse for at andre organisasjoner markerer sin motstand mot endringsforslagene i arbeidsmiljøloven med en politisk streik. Og vi anerkjenner selvfølgelig retten til å gjøre det. Så må det være opp til den enkelte organisasjon å gjøre sine selvstendige valg. Når vi har valgt å satse på fortsatt dialog med politiske myndigheter fremfor å markere saken med en politisk streik, er det fordi vi i denne saken har større tro på fortsatt dialog.

La det ikke være noen tvil; NITO er uenig i de fleste av regjeringens forslag, ikke minst det som nevnes om midlertid ansettelser. Og vi har de siste årene vært den organisasjonen som har kjørt og vunnet flere prinsipielle rettsaker, bl.a. på arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Vi bruker med andre ord de verktøyene vi har i verktøykassen, basert på erfaringene vi har med å få løst saker. Som frittstående organisasjon må vi gjøre våre valg og stå for dem, noe som betyr av vi denne gang ikke er med på politisk streik

Julehilsen

Så var tiden her igjen – julefreden senker seg i norske hjem og nok et NITO-år er omme. Mye har skjedd, og som president kan jeg ikke være annet enn stolt av organisasjonen vår og alt vi har gjort.

Jenter og teknologi
NITO har fått til mye i året som har gått. I år, som tidligere, arrangerte vi allerede i mars en kjempedag med jenter og teknologi i forbindelse med 8.mars – til tross for at vi måtte legge arrangementet dagen før. Dette hindret ikke over 100 jenter fra ungdomsskolene i nærheten fra å delta, og under arrangementet fikk de møte olje- og energiminister Tord Lien og flere engasjerte kvinnelige ingeniører. Kanskje var det et lite dytt i retning av realfagenes verden?

Politikk og media
Vi var også med på Arendalsuka, som siden oppstarten i 2012 har vokst seg til å bli en viktig arena for den offentlige samfunnsdebatten i Norge. Her er stemmen til nesten 80 000 ingeniører viktig, og vi skal bli hørt og sett! Da koker sørlandsbyen av god stemning og stekende sol, og skillet mellom politikere og meningsytrere blir mindre. Vi fikk også lansert mobilposen, noe jeg kan anbefale både barn og voksne å prøve på julekvelden. Det er fint å vite at det er en verden der ute, men i jula kan det være greit med de nære ting. Vi må ikke alltid være synlige på nett.

Når vi først er inne på synlighet – NITO har vel aldri vært så synlig i media som vi har dette siste året. Med rundt 2000 medieoppslag, hvor mange har vært lokale initiativer, er det tydelig at vi er i ferd med å bli en organisasjon man virkelig ser i hverdagen. NITOs avdelinger og de tillitsvalgte har gjort en kjempejobb med sin synliggjøring av eget arbeid og våre standpunkter. Dette gjør meg stolt, og det viser at vi virkelig er en organisasjon som vil høyere opp og lengre frem.

Krisen i leverandørindustrien
Men det har ikke bare vært fryd. I sommer og høst opplevde vi en nedgang i olje- og leverandørindustrien, noe som i sin tur førte til nedbemanninger og en uro i arbeidsmarkedet for våre medlemmer i sektoren. NITO har sendt bekymringsbrev til politikerne våre, og har hatt hele åtte møter med Storting og Regjering. Da er det godt å vite at vi blir tatt på alvor, og møtes med positive tilbakemeldinger fra politikerne våre – når NITO taler, lytter de. Det er også fint å vite at vi har et sekretariat i ryggen som jobber og reiser rundt for å hjelpe og støtte våre medlemmer der ute.

Mot fremtiden, for de unge
Selv om vi har hatt mørkere tider både i leverandørindustrien og i høstmørket utenfor døren, betyr ikke det at vi ikke har noen skinnende lyspunkter. I år inngikk vi en samarbeidsavtale med foreningen for vitensentrene, Vitensenteralliansen. Vi har lenge jobbet for å få mer realfag inn i skolen, og jeg har lenge hatt tro på at et sterkere bånd mellom skole og vitensenter kan være med å vise barn og unge realfag i praksis – vi vet jo at dette er kjekt! Da er det viktig at vi kan vise det til de unge.

I høst var det endelig klart for ingeniørforkurset på Svalbard, noe vi har jobbet sammen med Store Norske, Longyearbyen lokalstyre, LNS og Høgskolen i Narvik om å få til ganske lenge. Vi håper dette vil gi et spennende alternativ til de som ønsker seg en karriere som ingeniør.

Det er mye mer som hadde fortjent å få være med i denne oppsummeringen, her har jeg bare valgt ut noen få høydepunkter, for med alt vi har fått til ville dette blitt et omfattende og langt kapittel.  Nå er det snart julegrøt og annet godt her, noe som kanskje også står for tur også hos dere, og jeg får hint om at det for alvor er julfri og på tide å avslutte. Som fagforeningsleder vil jeg minne om at dette er en tid for å ikke tenke så mye jobb, men heller konsentrere seg om å nyte høytiden, før vi møter 2015 med ny giv. Jeg håper alle tar en velfortjent juleferie, og lar arbeid være arbeid noen dager. Jeg ønsker hver og en av dere en fredfylt og god juleferie, og ser fram til videre konstruktivt, kreativt og ikke minst trivelig samarbeid i 2015.

God jul!

trond santa

Skyer og sikkerhet

Trond Markussen utfordret meg til å gjesteblogge til sin bloggpost om «skyer og datasikkerhet», så her er mine tanker om tema:

NITO kan bidra gjennom bevisstgjøring av sine tillitsvalgte i de ulike bedriftene på hva de skal etterspørre.

Man må ha oppmerksomhet på hvilke type data det er snakk om og hva som er hjemlet under Personopplysingsloven.
Her er de sensitive personopplysninger listet opp. Slike data trenger strenge sikkerhetsmessige rammer og kan ikke lagers hvor som
helst. De tillitsvalgte bør kreve avtaler på hvilke typer data som skal lagres i skyen, hvor denne skyen befinner seg (bør primært være
i Norge), hvor lenge dataene skal lagres og hvem som har tilgang.

De tillitsvalgte må etterspørre om det er inngått databehandleravtaler med de leverandørene som bedriften benytter for å lagre
data i skyen. Dette er viktig etter 1. juli, da Datatilsynet ikke lenger krever søknad, men bare skal ha informasjon.

Bedriftene bør være såpass bevisst på datalagring at de trekker inn de tillitsvalgte til info/drøfting før de bestemmer om de skal la
andre lagre data for seg. Men da er det en forutsetning at de tillitsvalgte vet hva de skal gjøre og hva de skal etterspørre.

Harald Stavn
Fung. leder NITO Faggruppe IKT

 

«Mange bedrifter vet ikke hvor dataene lagres, og norske virksomheter tillater bruk av personlige skytjenester på jobben. Dette bekymrer sikkerhetsekspertene» , kunne jeg lese i søndagens Aftenposten.

Dersom det er slik at en av fem bedrifter knytter seg til gratis nettskyer som Dropbox og Google Docs (tall fra Mørketallsundersøkelsen 2014), kan dette være en grunn til bekymring. Ikke bare gjør vi informasjon tilgjengelig utenfor bedrifter og organisasjoner, men virksomheter plikter også å ha kontroll over beskyttelsesverdige personopplysninger oppbevares.

Det er ikke så veldig lenge siden internettet kokte etter en lekasjeskandale fra Apples iCloud. Den gangen var det kjendisbilder av lettkledd natur, men hva skjer når sensitive opplysninger med stor verdi kommer på avveie?
Hva skal så til for at vi tar et større eierskap til vår egen informasjon? Kunne det være en idé å kopiere det amerikanske ”datafjellet” i Nevada? Kan vi sette opp en fjellstasjonert serverpark med vannkjøling og datakraft nok til en skytjeneste for norske virksomheter og organisasjoner?

Hva tenker du? Hvordan kan vi sikre norsk data og norske digitale interesser?

De over 50 år havner i bunnen av søknadsbunken når stillinger skal besettes. Effektive tiltak mangler, skriver Kaare Frydberg, partner i Saga Management i gårsdagens utgave av DN.

Han fortsetter: Flere må jobbe mer og lengre dersom kommende generasjoner skal ha råd til gode liv også i fremtiden. Vi blir for mange eldre til at unge arbeidstagere alene kan finansiere velferdssamfunnet.

Et interessant debattinnlegg, og ikke et ukjent tema for NITO. I en undersøkelse vi har gjort viser det seg at arbeidsgivere ettertrakter kompetanse, og heller vil ansette en ingeniør på 55 enn en nyutdannet.

Men vi ser denne problemstillingen komme gang på gang, og da må det være noe i det. Hvordan kan vi sammen øke statusen på godt voksne arbeidstakere? Vi snakker om en engasjert og faglig sterk gruppe vi ikke ønsker å støte fra oss, men heller få som erfarne medspillere.

Eldre arbeidstakere har interessant fagkunnskap, de har erfaring, og de vil være interessante på flere felt i arbeidslivet. Både i kraft av egen kunnskap inn i prosjekt, men også viktig som ressurs ovenfor nyutdannede, som vil trenge dyktige mentorer for raskere å komme opp på et godt faglig nivå.

Hva tenker du? Hvordan kan vi vise samfunnet verdien i godt voksne arbeidstakere?