Du er i overkant uoppmerksom hvis du ikke har fått med deg sommerens, og etterhvert høstens, føljetong om master og kabler i Hardanger. For meg som ingeniør er det en interessant debatt å ikke mene noe om. Som Marit skrev i et leserinnlegg i DN, så har ikke NITO tatt stilling til saken. Årsaken er selvfølgelig at dette dreier seg om hvorvidt Hardangers natur er viktig å bevare. Dette er ikke et ingeniørfaglig tema.
Men – jeg må tilstå at saken trigger noe hos meg likevel. For saken har en mer overordnet dimensjon også. Det dreier seg om natur vs. klima. I årene som kommer vil vi se tusenvis av tilsvarende saker. Bare her i Norge står vi overfor saker om plassering av vindmøller, bølgekraftverk, traseer for toglinjer, forsyningssikkerhet og mer.
Skal vi gå inn for grønn energi må det nødvendigvis gå utover natur. Det går ikke an å lage usynlige togspor eller vindmøller ingen legger merke til. Alle vet at oljen en gang tar slutt, og innen den tid må vi ha etablert miljøvennlig produksjon i storskala her i Norge. Men hvor skal dette gjøres? For å sette det litt på spissen – det vil alltid være en ørn, en truet blomsterart eller vakker natur der hvor den grønne energien skal produseres. Hva da?
Misforstå meg ikke – jeg har også store problemer med å mene noe om de ulike sakene isolert sett. Jeg er glad i både ørn og fjord. NITO mener ikke noe om Hardangersaken, eller de som ønsker å motarbeide vindmøller på Smøla. Men på et overordnet nivå er vi for både god forsyningssikkerhet og vindmøllesatsing.
For en gangs skyld er det ikke bare politikerne som må rydde opp i hva som bør menes og sies. Det er oss, folkene som bor i dette landet som bør tenke oss om. Ingen ønsker energiproduksjon i hagen. Alle er for vindmøller, bare ikke der man går søndagstur.
Hva mener du? Natur eller miljø? Sannsynligvis mener du, akkurat som meg, at vi skal få til begge deler. Men hvordan? Og hvor? Det som til enhver tid er din nabokommune?
NITO Studentene er i full gang med et nytt studieår. Nye muligheter. Allerede de første ukene av dette semesteret ser vi en rekordstor interesse for organisasjonen. Ikke bare er det mange nye studenter som ønsker å bli medlem, men det er også mange som ønsker å engasjere seg i NITO Studentene.
Les mer
Jeg avsluttet sommerferien med et besøk i “min barndoms dal” når det gjelder sommerferier, nemlig Lofoten. Mine besteforeldre bodde rett ved Gimsøystraumen, og der tilbragte jeg utallige opplevelsesrike og flotte sommerferier. Det første jeg pleide å gjøre når jeg kom dit, var vanligvis å ta å ta på regn”hyre” (husker ikke så mye finvær), og gå en tur langs fjæra. Helt fra jeg var lita jente var jeg betatt av fjell og sjø, og ikke minst fasinert av alle plantene i fantastisk fargedrakt og imponerende fugler som skarv og Havørn.
Da jeg var i Lofoten i begynnelsen av august, møttes på en måte de interessene og verdiene jeg har i dag som president i NITO, med den lille jenta sin begesitring over Lofotens fantastiske natur. Der hvor Havørnen har hatt sin faste utsiktspost/jaktplass de siste årene, ble det nemlig jobbet med å få på plass fortøyningssystemet til tidevannskraftanlegget “Morild”. Samtidig lå deler til anlegget på brygga ved fiskemottaket og “skjemmet” utsikten fra der jeg bodde.
Bakgrunnen er at Hydra Tidal Energy Technology begynte arbeidet med å få på plass prototypen for sitt første tidevannkraftanlegg i Gimsøystraumen. Forarbeidet er utført i Harstad, og anlegget er basert på ny teknologi, patentert av Hydra Tidal, – kjempespennende! Mandag sist uke ble “Morild” sjøsatt i Harstad for de siste forberedelsene før det skal slepes til Gimsøystraumen og settes i drift i løpet av høsten.
Dette tidevannskraftverket er etter mitt syn en paralell til Hardanger, dog i liten skala. Men her møtes miljøverninteressene med naturverninteressene. Det er i miljøets og klimaets interesse at vi ønsker mer fornybar energi og flere “grønne” og framtidsrettede arbeidsplasser. Samtidig utfordrer et slikt anlegg naturverninteressene, både visuelt og fordi havørna som er en fredet fugleart mest sannsylig vil måtte finne seg en ny fangstplass i Gimsøystraumen. Nå er det heldigvis ingen naturvernorganisasjon eller politiker som bryr seg om forholdene i Gimsøystraumen. Dermed får Hydra Tidal muligheten til å teste ut ny teknologi under gunstige forhold.
Jeg synes dette er et spennende prosjekt og hilser det velkomment. I kjølvannet av diskusjonene om “monstermastene” i Hardanger kan jeg imidlertid se konturene av en kollisjon mellom miljøverninteresser, naturverninteresser og ønske om utvikling av ny miljøteknologi og grønne arbeidsplasser, ref Aftenpostens Innsiktsartikkel i dag 23. august, som dessverre ikke er tilgjengelig på nett ennå. Hva tror dere, ser jeg spøkelser ved høylys dag, eller er dette noe vi kommer til å møte for fullt i tida framover? I så fall, har dere forslag til hvordan vi skal takle dette?
Hei,
Nå har det vært stille her en periode. Årsaken er selvfølgelig at det er ferietid. Selv har jeg vært på jobb de siste ukene, men siden sommeren er kort og arbeidsoppgavene ikke akkurat står i laaaang kø om dagen, har jeg valgt å ta korte arbeidsdager. I disse sommerukene har jeg prioritert å bruke mer tid på familie og venner enn det jeg vanligvis har anledning til. Skikkelig hyggelig 
å samle sommerminner. Dermed har altså bloggen fått hvile, og det får den også gjøre til vi kommer sterkere tilbake fra midten av august. Da venter nye blogger fra Trond og meg og ikke minst nye spennede gjesteblogger. Inntil da kan jeg anbefale at dere tar en titt på tidligere gjesteblogger. Hvis dere har litt tid til overs, er det mange spennende tanker å finne her.
Jeg minner også om at vi gjerne mottar forslag til nye gjestebloggere, og ja, det er mulig å foreslå seg selv.
Husk at forskning viser at vi har godt av å koble helt av når vi har ferie. Ønsker dere alle en riktig God Sommer 
Marit
Miljø, energi og helse vil uten tvil utgjøre noen av de største globale utfordringer de nærmeste årene. Skal man kunne opprettholde gode velferdsordninger i Norge når olje og naturgassressursene tar slutt, må man utvikle nye næringsveier som sikrer optimale forhold for fortsatt høy sysselsetting og økonomisk bærekraft.
Norsk politikk legger stor vekt på at det er som kunnskapsnasjon Norge kan oppnå sine mål. For å nå dette målet må enda flere i fremtiden velge utdanning innen realfag og teknologi. Hvordan får man til det? Både politikere, arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjoner har høy fokus på rekruttering til realfag, men nå er det ikke nødvendigvis slik at høy fokus på viktigheten av realfag medfører flere søkere til høyere utdanning innenfor området. Dette er, og vil være en stor utfordring for landet fremover.
Skal norsk forskning hevde seg internasjonalt i større grad enn i dag bør den forankres i hele utdanningsløpet. NITO mener det er viktig å sørge for at ingeniørutdanningene kan tilby forskningsbasert undervisning, og at studentene gis inngående kjennskap til forskningsaktiviteter innen eget fagområde og gis mulighet til å medvirke til forskningsaktiviteter i utdanningen. I evalueringen av ingeniørutdanningen presiserte NOKUT behovet for å styrke profesjonsutøvernes forskningstilknytning, og relasjonen mellom forskning og utdanning.
Det er i skjæringspunktet mellom nasjonal og global økonomisk vekst og velstand, samt utfordringer knyttet til miljø og bærekraftig utvikling at forskningsinnsatsen vil være avgjørende i tiden fremover. På den ene side skal forskningen bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling og en mer rettferdig fordeling av ressurser nasjonalt og globalt, og på den andre siden skal den styrke landets nasjonale konkurranseevne, økonomisk utvikling og generelle velferdsnivå.
Forskningspolitikken må sikre at det utvikles kunnskap innenfor eksisterende og nye forskningsfelt. For å oppnå dette må forskningsinnsatsen økes og forskningskvaliteten, forbedres. Målet er forskning på et høyt internasjonalt nivå. Den bør legge til rette for økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom institusjoner, næringsliv og andre samfunnsaktører, på tvers av fagfelt. Slikt samarbeid er en viktig forutsetning for nyskapende og innovativ forskning. Derfor er det viktig at man stadig tilstreber å videreutvikle forskningssystemet, og at forskningspolitikken legger til rette for et godt samspill mellom systemets ulike aktører.
Selv om mye har skjedd de senere årene så utmerker Norge seg fortsatt ved at FoU innsatsen i næringslivet ligger langt under det vi ser i land vi ønsker å sammenligne oss med. Dette kan til en viss grad forklares ved den norske næringsstrukturen har et større innslag av lite forskningsintensive næringer og en stor andel små og mellomstore bedrifter som har mindre ressurser til FoU. I en liten åpen økonomi som den norske, og gitt den norske næringsstrukturen, har det offentlige et spesielt ansvar for å stimulere og avhjelpe forskningsinnsatsen i næringslivet. Det bør skapes ny industriell virksomhet som i større grad satser på å videreutvikle ideer til produkter. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at kreative miljøer forblir i Norge, og på den måten gir bidrag til at nye kreative miljøer kan etableres.
Mandag denne uken signerte jeg protokollen for årets lønnsoppgjør i Vestre Viken HF. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt på lenge, men valget falt altså på å godta, og sluttføre årets oppgjør.
Les mer
Etter at ulike finansinstitusjoner og eksperter her hjemme har prøvd å avblåse finanskrisen, samtidig som konsekvensene av gjeldskrisen i Sør-Europa har blitt stadig tydeligere, varslet investor (og siv.ing) Øystein Stray Spetalen kapitalismens undergang i DN i forrige uke. Han fikk hele fem sider til rådighet. Interessant lesing som kan anbefales. Kortversjonen er at vi har hatt en periode hvor investorer og politikere har spekulert med andres penger. Fellesnevneren er en kortsiktig horisont for beslutninger og investeringer. Politikerne vil bli gjenvalgt, mens investorer og finansspekulanter vil realisere kjappe gevinster på investeringer.
Hvem må ta regningen?
Spørsmålet nå er hvem som skal betale for tidligere lånefinansiert ”moro”. Spetalen konstaterer at regningen vil havne hos den yrkesaktive delen av befolkningen over skatteseddelen. Nettopp dette ble heftig debattert i forrige ukes styremøte i den Europeiske Metallføderasjonen (EMF). Debatten belyste at forskjellene mellom nord og sør i Europa er store. (I hvert fall om vi holder Island utenfor). Grekerne møtte ikke, men spanjolene og italienerne deltok høylydt med tydelig budskap. De ville blant annet ha ”de rike landene” (ikke mange igjen av dem lengre) til å være solidariske gjennom å øke kjøpekraften i offentlig sektor. Vi ble til slutt enige om en resolusjon taklingen av gjeldskrisen som også vi i Norden kunne leve med.
Strategier for endring
Spørsmålet alle nå stiller seg er hva som skal til for å skape vekst og velstand igjen. EU jobber med sin 2020 strategi, NHO sin årskonferanse i januar hadde tittelen ”Smartere vekst”, SPEKTER avholdt årets konferanse i forrige uke med tittelen ”Mot til å endre”, og næringsminister Trond Giske sa nylig at ”utdanning var det viktigste virkemiddelet for opprettholde og styrke konkurransekraften og det var på tide å løfte trepartssamarbeidet for etter- og videreutdanning igjen”. Han presiserte at dette kan være lønnsomt for samfunnet selv om det ikke er det for den enkelte bedrift. Dette er flotte ord fra en minister som så langt har vist seg mer handlekraftig som næringsminister enn noen av forgjengerne. Dette vil NITO følge opp.
Hvem kan fyre av startskuddet?
Nå er utfordringene belyst så det holder, og mange fasiter er presentert. Hvordan kommer vi så videre, hvordan komme fra ord til handling? Kan ingeniørene og teknologene bidra til vekst i eksisterende næringer og fremvekst av nye? Jeg skulle gjerne sett at Norge kom mer på banen og posisjonerte seg i forhold til utvikling av ny miljøteknologi. Foreløpig er dette et politisk skapt marked som krever at politikerne må legge insentiver og rammevilkår for å få fart på ballen. Dette ser ut til å ta (for) lang tid, er det mulig å starte i andre enden? Er det noe vi kan gjøre nå?
Er det mulig å lage en legobil som klarer å kjøre tett oppunder 20 km/t i timen, bare drevet av solenergi? Dette var utgangspunktet for en interessant forskning vi, altså tre gutter fra 7A ved Ulsmåg skole i Bergen dro i gang tidligere i vår. Arbeidet resulterte i priser, heder og ære i årets nysgjerrigper-konkurranse.
Les mer
Forhandlingsleder for Spekterområdet, Inger Annie L. Moe.
Det er da en uke ut i streik for NITOs medlemmer i kommune og samtidig har våre tillitsvalgte i helseforetakene startet sitt arbeid for alvor denne uka.
Les mer
Det er en hyggelig dag å være fredagsgjest på denne bloggen. I går kveld vant NITO Refleks en fagpressepris – og jeg er en stolt redaktør i dag
Les mer
Marit Stykket
Trond Markussen
