Presidentens blogg

Hva skal du bli når du blir større? #MNT

Cato Haugland, leder i NITO Studentene:
Jeg har denne uken vært på konferansen ”Kunnskap for fremtiden” i regi av Kunnskapsdepartementet. Dette var årets MNT-konferanse (Matematikk, naturfag og teknologi), og den var inspirerende plassert til VilVite i Bergen. Tema var rekruttering til realfag.

To dager med spennende foredragsholdere og spennende paneldebatter får en stakkars studentpolitiker til å boble over av formidlingstrang. Tenkte jeg skulle komme med noen av mine egne innspill til debatten om rekruttering i denne bloggposten.

 Men først - utrolig hyggelig å få lov til å være fredagsgjest her på bloggen til de to presidentene i NITO. Har i denne forbindelse lyst til å invitere dere begge to til å være gjester på NITO Studentene sin blogg en gang i nærmeste fremtid. Dere skal selvfølgelig få velge både tema og tidspunkt selv :)

Tilbake til MNT-konferansen. Som nevnt har jeg hørt mange spennende og tankevekkende innlegg i Bergen. Under følger noen ting jeg definitivt mener fortjener omtale.

 1. Det beste foredraget var det uten tvil Helge Brovold som leverte. Han ble av flere på konferansen kalt ”rockeren”, og det var akkurat det han gjorde. Han rocket salen!

Et godt eksempel er når han omtalte teknologi og følelser. Vel, de fleste tenker nok at hvis man virkelig vil redde verden og man bryr seg om andre, så bør man velge noe annet enn realfag og teknologi. Teknologi har jo ikke følelser.

Så hvordan skal realfag rekruttere de som ønsker å redde verden? Helge brukte begrepet omsorgsteknologi, og sa videre ”du trenger ikke å bli dyrlege for å bry deg lenger” på ekte trøndersk. For det finnes jo utrolig mange måter å bry seg på gjennom utvikling av ny teknologi. For eksempel med utvikling av proteser, gjennom arbeidet et bioingeniør utfører på en lab, eller ved å utvikle hjelpemidler mot vannkrisen i den 3. verden.

 2. De mest oppsiktsvekkende funnene var det Camilla Schreiner som sto for.  Schreiner er leder for Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Hun kom med nye data fra prosjektet Vilje-con-valg. De nye tallene viseroppsiktsvekkende at av de 20-25%  som oppga grunn for hvordan de foretok studievalget sitt, sa at de hadde valgt helt tilfeldig. Jeg velger å se det som at disse studentene fort kunne valgt realfag hvis nok info var tilgjengelig.

 3. Og det bringer meg over på mine egne tanker og konklusjoner etter denne konferansen. For informasjonsbehovet er det som slår meg. Omtrent alle foredragsholderne trakk frem informasjonsflyt i sine foredrag. Det er rett og slett noe vi realister og teknologer er for dårlige til. Selv med klimakrise og energikrise hengende over oss, så er ikke vi en veldig tydelig aktør. Vi setter ikke dagsorden for samfunnsdebatten. Hvor er egentlig den samfunnsdebatten? Den er der i ingeniør- og teknologimiljøene, men er debatten der i samfunnet for øvrig? De som virkelig kan dette, forskerne, gjemmer seg jo bort innerst på kontoret sitt. Jeg ser Knut Jørgen Røed Ødegård, men hvor er alle dere andre?

Det siste jeg føler jeg må prioritere er noe jeg undrer litt på. Jeg har tenkt på det flere ganger tidligere, og jeg mener Jørgen Sjaastad(stipendiat ved Renatesenteret) er inne på noe. Rollemodeller.

Hvis vi realister og teknologer skal bli flinkere på informasjon, så må vi ha noen til å formidle den. Vi trenger å vise frem de gode rollemodellene blant oss.  Og der undrer jeg litt på om ikke det egentlig kan være hvem som helst av oss?

Å bli kalt ”en typisk ingeniør” i dag er ikke akkurat noe positivt tenker jeg. Og ingeniørene og teknologene får ofte benevnelsen ”potet” når noen skal beskrive hva vi gjør. Det sier ikke så mye egentlig. Så kanskje vi burde gjøre en innsats for å endre det? Vise mangfoldet blant oss?

Jeg er ikke ”en typisk ingeniør”. Jeg er meg. Hva er du?