Marit Stykket
Trond Markussen
Hvordan motivere for etter- og videreutdanning?
Fredag forrige uke gikk turen til Førde og NITO Sogn og Fjordane. Marit og jeg har som målsetning å besøke alle NITOs avdelinger etter kongressen. Nå var det NITO Sogn og Fjordane som organisasjonssjef Steinar Simonsen og jeg sto på listen for besøk. NITO har hele 20 avdelinger fordelt over hele landet og når nå besøket i Sogn og Fjordane er gjennomført er det to avdelingsstyrer som gjenstår å besøke i denne omgang. Hensikten med besøket er først og fremst å få anledning til å møte hele avdelingsstyret for å høre hvordan de jobber og slik at vi blir oppdatert på hva de opplever som viktig for NITO lokalt. For oss er det interessant å høre litt om planer og aktiviteter for NITO i avdelingen, hvilke arrangement planlegges og hvordan jobber de med rekruttering av nye medlemmer. Dette er også en egnet anledning til å diskutere utfordringer og muligheter for NITO, det er ofte lettere å sitte rundt et bord å snakke enn å sende mail eller ringe. Det er bare et snaut halvår siden vi gjennomførte NITO kongressen og i tillegg til evaluering på nett er det også greit å få noen innspill på hva som fungerte og evt. hva som kan gjøres bedre neste gang. Det er alltid hyggelig å få anledning til å være med på slike turer som dette hvor vi treffer engasjerte tillitsvalgte og ansatte.
NITOs strategier 2010-2012
På NITOs kongress ifjor høst ble det vedtatt nye strategier og selv om endringene ikke var veldig store medfører det at styret i avdelingen må ta en gjennomgang av sine aktiviteter koblet opp mot strategiene. Lønn- og arbeidsvilkår er en av de strategiene som naturlig nok har stor plass i NITO, samtidig opplever vi stor interesse blant NITOs tillitsvalgte for å jobbe med lokalpolitiske tema. I Sogn og Fjordane var samferdsel og infrastruktur et slikt tema.
Interessen for å jobbe frem lokale og ikke minst regionale aktiviteter er stor. I Sogn og Fjordane var de tydelig på at regionale arrangement var positivt. Det bidro også til at man skapte nye nettverk både som medlem og tillitsvalgt.
Et av temaene som ble spilt tilbake til NITO var videre jobbing med etter- og videreutdanning og det som er utarbeidet i forbindelse med strategien kompetanse for kvalitet. Her kunne man tenke seg enda større fokus på bruk av lokale studiested for å øke interessen og muligheten for å ta etter- og videreudanning. Selv om mye av undervisningen kan gjøres hjemmenfra vil det være behov for å delta på samlinger og da kan det å måtte reise til større sentrale steder som eksempelvis Trondheim, Bergen eller Oslo begrense mulighetene for deltagelse.
I 2008 gjorde Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning (FAFO) en undersøkelse for NITO for å se på kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer. Denne undersøkelsen viste at hver tiende NITO medlem hadde deltatt i videreutdanning iløpet av det siste året. Undersøkelsen endte i en rapport som også trekker frem at et høyt utdanningsnivå ofte gir tilgang til posisjoner i arbeidslivet som både krever læring og gir gode læringsmuligheter. Rapporten viser at NITO-medlemmene deltok mer i både formell kompetansegivende videreutdanning og i andre kurs- op goppplæringstiltak enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i norsk arbeidsliv. I kurs deltok de også mer enn andre med høyere utdanning. Faglig fordyping, ledelse og IKT var de viktigste områdene.
NITO har inngått avtaler med utdanningsinstitusjoner som gir NITO medlemmer rabatt på etter- og videreutdannings kurs.
NITO har i alle sine avtaler med arbeidsgivere paragrafer som åpner for og gir mulighet til etter- og videreutdanning, er dette kjent blant medlemmene og blir disse avtalene brukt? Jeg lurer litt på hvordan interessen for etter- og videreutdanning er, og ikke minst hva som oppleves som begrensende faktorer i forhold til å delta? Tidligere undersøkelser viser at ingeniører ofte sitter i posisjoner der de har anledning til å ta etter- og videreudanning om de ønsker, stemmer dette?
02.03.10 kl 18:08
Den undersøkelsen til FAFO i 2008 som du viser til, forteller at 10% av medlemmene hadde vært med på videreutdanning gjennom det siste året.
Jeg synes det tallet virker høyt, men det er selvfølgelig bra.
Med tanke på hvor hektisk arbeidslivet er og samtidig som arbeidsgiver i gode tider, særlig slik det var i 2008, helst ikke har tid til at ansatte tar seg fri til utdanning, så tror jeg det kan være vanskelig å få større andel til å etterutdanne seg.
Det er vanskelig for mange med et hektisk arbeidsliv og familie å ta vare på og i tillegg utdanne seg på fritiden.
Det er nok ikke så lett å få bedrifter til å finansiere etterutdanning med mindre de tydelig ser at dette er en fordel for bedriften. Dermed tror jeg også at det da ofte dreier seg om relativt korte og spesialiserte kurs.
Jeg tror en del bedrifter dessverre er korttenkte og heller ønsker å øke kompetansen ved nyansettelser enn å ta kostnaden og bryet med å kurse sine egne.
Jeg er litt nysgjerrig på om denne undersøkelsen sier noe om hvor mange som har videreutdannet seg i løpet av siste 5 årene.
10% hvert år, men det er neppe de samme 10 prosentene hvert år.
02.03.10 kl 22:39
Iløpet av en to-årsperiode viser undersøkelsen at det er omlag 19% av NITOs medlemmer som har deltatt i videreutdanning. Dette er ikke så veldig ulikt resten av yrkeslivet. Et funn i undersøkelsen er at deltagelsen i videreutdanning er brått fallende med alderen når man passerer 50 år, men det er ikke tilfelle med NITOs medlemmer. Andelen er svakt fallende til 7%.
Rapporten viser at formell videreutdanning ofte er noe den enkelte selv tar initiativ til, mens kur, seminarer som oftest er nærere knyttet til umiddelbare kompetansebehov i jobben, noe som igjen resulterer i at dette ofte er noe arbeidsgiver tar initiativ til. Blant NITOs medlemmer er det hele 80% som selv har tatt initiativ til den formelle utdannningen de har deltatt i. Selv for kurs og annen opplæring er det hele 62% som selv har tatt initiativet. Rapporten konkluderer med at NITO-medlemmene ser ut til å ha større grad av selvstendighet når det gjelder beslutninger om videreutdanning og kurs enn hva tilfellet er for andre grupper i arbeidslivet.