62 år og arbeidsledig

sveinvikhals2007II

Tidligere president i NITO, Svein Vikhals:
Takk for invitasjon til å være fredaggjest hos dere, Marit og Trond. Tenkte jeg skulle bruke plassen på å berøre et tabu som får svært liten oppmerksomhet i det offentlige rom. Nemlig det å bli arbeidsledig i godt voksen alder.

Året 2008 slo finnanskrisa mot oss for fullt. Jeg jobbet på den tiden som prosjektleder for et børsnotert eiendomsutvikligsselskap og hadde ansvar for prosjekter både i Sverige og Norge. Arbeidet der kunne til tider være som å bli utsatt for ”blind finansvold”. Vi viste ikke om byggelånsbanken kunne skaffe fram penger til innvilget byggelån – eller hvilke entreprenører vi kunne betale ved neste forfall.

Det siste prosjektet vi gjennomførte i Sverige, og som ble overtatt 1. juli 2009, kan sees på www.hallekind.se.

Plutselig var det bråstopp i salget av leiligheter og hus, og alle planlagte prosjekter ble lagt på is. For meg betydde det arbeidsbortfall og arbeidsgiver måtte ty til oppsigelser og permitteringer. En prosess som ble gjennomført på en meget ryddig og informativ måte.

Da jeg hade mottatt varsel om permitering oppsøkte jeg NAV for å registrere meg som arbeidssøker. Å registrere seg som arbeidssøker er viktig – og det var vel den eneste ”nyttige” opplysning NAV kunne bidra med på et informasjonsmöte som arbeidsgiver tok initiativet til.

Som sagt oppsøkte jeg NAV for å registrere meg et par dager etter at jeg mottok varslet om 80% permitering. Det ble uforrettet sak. NAV nektet å registrere meg fordi jeg fortsatt hade lønn – fram til årsskiftet 2008/2009.

Den 2. januar 2009 var jeg ikke lenger omfattet av arbeidsgivers lønnsplikt, og jeg møtte opp på NAV kontoret på ny – for å registrere meg. Men nei, denne gang greide ikke NAV å registrere meg fordi datasystemet bare aksepterte 4 – siffret postnr. Siden jeg bodde i Strømstad i Sverige, der har man desverre for både NAV og meg har 5- siffret postnummer. Resultatet var altså en ny bomtur til Sarpsborg.

Jeg fylte ut alle blanketter jeg hade fått med, og hadde planer om å levere disse hos NAV for manuell registrering. Den 6 januar hade jeg time hos legen. Jeg sliter nemlig med en kronisk tykktarmsbetennelse, og ble da sykemeldt.
På hjemveien stakk jeg inom NAV kontoret for å levere registreringsblanketter og sykemeldingen. Tro det eller ei, denne gangen ble jeg nektet å registrere meg som arbeidssøker fordi jeg var syk. Vel var jeg syk i magen, men ikke i hodet. Jeg skjønte ikke, og skjønner fortsatt ikke denne praksisen fra NAV.

Det var da jeg bestemte meg for å gi blaffen i hele NAV, og sette i gang å lete etter ny jobb på egen hånd. Jeg fant raskt ut at www.finn.no var et glimrende sted å lete etter passende jobber. Jeg kom imidlertid raskt til den erkjennelsen at jeg måtte legge noen föringer på meg selv før jeg gikk igang med å søke ny jobb.

Følgende føringer valgte jeg å legge til grunn:
1- Max reisetid mellom bosted og jobb  på 1,5 time
2- Satse på samme jobbtype som den jeg sist hadde hatt. Det er der de ferskeste referansene finnes.
3- Søke på jobber i alle sektorer; privat, kommune og stat.
4- Om man blir innkalt til intervju; vær 100% ærlig og åpen. Også om min sykdom.

I løpet av kort tid fant jeg 4 jobber som jeg kunne tenke meg og som jeg sendte søknad på. En av disse jobbene fikk jeg, og jeg jobber nå som prosjektleder for utbyggingsprosjekter i Askim kommune  og begynte i ny jobb 1. mars 2009. En jobb som er veldig lik den jeg hade i det private – det er bare noen flere formelle regler og forskrifter å forholde seg til. Reisetiden mellom hjem og jobb er blitt
1 time og 10 min.

Selv om man er over 60-år så gikk det greit å få ny jobb. Desverre frykter jeg at ikke alle har like lett for å komme gjennom papirmølla. NAV har ikke vært til noen hjelp, snarere en kilde til iritasjon. Det gjelder bare å være bevist på det man kan og som det finnes ferske referanser på. Jeg har i ettertid fått vite at referansene ble grundig sjekket.

Samtidig har jeg lyst til å oppfordre andre som er i min situasjon til å stå frem. Vi må fortelle samfunnet at måten å håndtere arbeidsledige seniorer på må bli bedre. Samfunnet har ikke råd til at erfaringsrike og kompetente folk med mange år igjen i arbeidslivet tvinges til galopp mellom etater, lover og byråkrati.

Det er ikke flaut å være arbeidsledig. Arbeidsledighet kan ramme alle. Også en tidligere president i NITO. Har du noen erfaringer du kunne tenke deg å dele?