Marit Stykket
Trond Markussen
Fantastiske Svalbard
Rett før påske besøkte styret i Association of Nordic Engineers (ANE) Svalbard, eller nærmere bestemt Longyearbyen. Der hadde jeg gleden av å være vertskap sammen med NITO Svalbard sin tidligere leder Atle Brekken og nåværende leder Veronika Ekstrand.
Longyearbyen har gjennom de siste 20 årene gått fra å være et homogent samfunn bygget opp rundt gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani, til å bli et mye mer mangfoldig samfunn. I dag er dette barske lokalsamfunnet bygget rundt tre hovedpilarer; gruvedrift, turisme og forskning. Er dere klar over at Svalbard kan tilby spennende ingeniørarbeidsplasser som spenner fra infrastrukturoppgaver i et ekstremt krevende miljø til moderne kullgruvedrift og høyteknologi? Kollegaene våre i Sveriges Ingeniører og Ingeniørforeningen i Danmark (IDA) ble både overrasket og imponert.
Vi besøkte UNIS (The University Centre in Svalbard) med Nordlysobservatoriet, Gruve 7 og Svalsat. I tillegg møtte vi både assisterende sysselmann og generaldirektøren for det russiske gruveselskapet Articugol.
Etter selv å ha besøkt Svalbard med ujevne mellomrom over en periode på mer enn tjue år, er det spennende å se hvordan Longyearbyen og næringsstrukturen har endret seg. UNIS har hatt en utrolig vekst og utvikling fra det ble etablert. Det står respekt av at UNIS som har klart å skape et internasjonalt kompetanse- og forskningsmiljø i et tidligere gruvesamfunn på mindre enn to tiår. Har fastlands-Norge noe å lære av dette?
Jeg forventer i hvert fall at norske politikere vet å verdsette dette unike FoU-miljøet slik at rammevilkårene for framtidig aktivitet blant annet muliggjør at CO2-lab prosjektet realiseres. Tenk å gjøre et kullgruve basert samfunn CO2 nøytralt. Spenstig tanke, ikke sant? Interessert i å vite mer, se: http://co2-ccs.unis.no/
En annen ting; Det oppleves litt flaut at de driftsansvarlige for verdens beste Nordlysobservatorium må bekymre seg over høy strømpris i Longyearbyen. Her er det satset på ny forskningsinfrastruktur på et område hvor de naturgitte forutsetningene for ny kunnskap er spesielt gode. Hvis en allerede to år etter åpningen møter utfordringer med driftsmidler, er det all grunn til å se på finansieringen av denne typen virksomhet. Hva synes dere?
I Barentsburg var både gruvedrift, ingeniørkompetanse og nye næringsveier tema. Generaldirektøren uttrykte blant annet interesse for danske ingeniørers kompetanse på vindmølleteknologi. Parallelt med arbeidet for å redusere utslipp av svovel fra byens kullkraftverk ønsket han at andre muligheter for mer miljøvennlig energiproduksjon ble utredet. Vindenergi i arktiske strøk medfører en del utfordringer han gjerne ville at ekspertisen i Danmark skulle se nærmere på.
På besøk hos Kongsberg Satellite Services AS, Svalsat kunne Veronika Ekstrand presentere oss for en bedrift i spennende og god utvikling. Som kjent har Svalsat fått en del oppmerksomhet den seinere tiden. Årsaken er at det er satt spørsmålstegn ved om dataene som lastes ned på Svalbard kan benyttes til andre formål enn det som er hjemlet i Svalbardtraktaten. Dette ble tilbakevist under vårt besøk. Kompetansen som finnes på toppen av Platåfjellet på Svalbard har blitt etterspurt vare, og kunder fra alle verdenshjørner sørger for at antall høyteknologiske ingeniørarbeidsplasser øker i takt med omsetningen.
Håper denne bloggposten har greid å formidle at Svalbard er mye mer enn gruvedrift og hvite vidder. Men når det er sagt, innrømmer jeg gjerne at øygruppens fantastiske natur og fascinerende kontraster er grunn god nok til å vende tilbake, gang etter gang…..
Fant frem til noen flotte bilderfra Svalbard på Flickr.com jeg ville dele med dere.
Oppdatert: Har fått tilgang til bilder fra en tidligere tur til Svalbard. Disse ligger nå nederst i posten. Er det ikke fint på Svalbard?
MajoraCarterGroup/Flickr.com
Stiangd/Flickr.com
MajoraCarterGroup/Flickr.com
Hvalrosser, bildet tatt av meg selv
Longyearbyen lufthavn, bildet tatt av meg selv
Svalsat, bildet tatt av meg selv
08.04.10 kl 08:14
Du peker på det flaue i at de på Nordlysobservatoriet bekymrer seg på grunn av sparsomme driftsmidler. Dette føyer seg inn i rekken av tilsvarende eksempler hvor politikerne våre bevisst sulteforer offentlig forvaltning. Vi har et jernbanenett som forvitrer og skolebygg som påfører våre barn luftveisbesvær for å nevne noe. Og vi har hørt skiftende regjeringer på begge sider av midtstreken understreke hvor kraftig det skal satses på å bygge kompetanse i verdensklasse ved å satse på forskning og utvikling. Men når budsjettene skal legges for våre universiteter og høgskoler er dette i stor grad glemt.
Dersom politikerne visste at det ikke kan stilles tilstrekkelig med driftsmidler til disposisjon til dette viktige observatoriet burde de være voksne nok til i utgangspunktet å si: sorry, dette har vi ikke råd til eller ta belastningen med å bestemme hva som skal legges ned for å frigi midler.
Det ser ut til at politikere flest er mer opptatt av å klippe snorer enn å vedlikeholde det som er i drift.