Nyttige Noa

Georg Apenes

Georg Apenes, avtroppende direktør i Datatilsynet:
Hva er det med teknologene som gjør at jeg har kommet til å betrakte dem som mer effektive verdibevarere enn humanister flest ? Jeg har gjennom mine år i Datatilsynet ofte måttet erkjenne at mens jurister, filologer, filosofer, statsvitere og sosiologer tar den fremstormende og samfunnsomformende teknologiske utviklingen med betydelig sinnsro, er det ingeniører og maskinister som roper : - VAKT I GEVÆR !

I det jeg i dag passerer embetskarrierens utgangsdør, har spørsmålet igjen engasjert meg. Det er mitt inntrykk at det nettopp er blant teknologer vi finner sunn og begrunnet skepsis til sider ved vår felles samfunnsutvikling…

Jeg er foreløpig kommet frem til følgende, historiske parabel:

Det begynte med Noa: Han gransket sine omgivelser og kartla fenomener som han mente tydet på at det kunne komme usedvanlig rikelig med nedbør. Han var ikke helt sikker, men for ikke å ta unødige sjanser, designet han og bygget sin prektige ark som han så inviterte familien og et representativt utvalg zoologiske varianter om bord i.

Noa var på sett og vis den første ingeniøren jeg treffer på i mitt  retrospektive blikk. Han er arketypen ( bokstavelig talt) på den skeptiske iakttager til sin samtid. Noa forstår hva som kan komme til å skje dersom tekno-optimister og overoptimistiske metereologer ikke får rett. Kort sagt: Noa og hans etterkommere vet hva som kan gå galt og hva som da kan bli konsekvensene av et ellers sympatisk og velment prosjekt.

Gjennom de seneste 21 årene har jeg talt til og med datafolk, programmerere, systemanalytikere, IT-konsulenter, IKT-ansvarlige osv. osv. Jeg har alltid funnet en klangbunn – en nesten intuitiv forståelse – for mine egne, profesjonelle anfektelser og fryktfornemmelser.

Jeg husker det forundret meg som ganske ungt menneske i Fredrikstad at organisasjonen ’Musikkens Venner’ i hjembyen som oftest hadde ingeniører og tannleger som ledere og pådrivere. - Så overraskende; så bra tenkte jeg den gang.

Det ligner litt på hva jeg i dag – seksti år senere – noterer meg: Det er ikke så lett å beskrive månens bakside, men sannsynligheten taler for at det er astronomer som kan gi de mest vettuge bidragene – ikke sant?

Vi kan selvsagt ikke basere vår fremtid på dommedagsprofetene. Greitt nok – men de feststemte deltagere med papphatter og serpentiner som insisterer på å gå først i toget inn i fremtiden stoler jeg heller ikke på. Sindige Noa – ’Ikke-så-lurt-å ta-for-store-sjanser-Noa’  - han er min helt !

Takk for meg !

PS! Når jeg nå ser at NITO og jeg også er enig i en aktuell og viktig sak som Datalagringsdirektivet så høyner det rimeligvis min respekt for NITO som Noas arvtaker.