Presidentens blogg

Kaniner og datalagringsdirektiv

Leder i NITOs Etiske råd, Anne Brit Thoresen:
I løpet av de siste ukene har det kommet opp flere saker som berører arbeidsfeltet til Etisk råd. Mens vi i rådet planlegger kurs for tillitsvalgte og melder oss som "frivillige" til å orientere om vårt arbeide rundt i de mange avdelingene, så dukker den ene problemstillingen etter den andre opp, aldeles av seg selv - både i det offentlige rom og i NITO.Men først - takk for invitasjonen til å være fredagsgjest. Blogging er upløyd mark for meg, men setter pris på å bli invitert til å prøve noe nytt.

Tilbake til de etiske utfordringene vi har stått overfor de siste ukene. Det er nok å nevne stikkord som datalagringsdirektivet, studentene som etterlyser mere etikk i ingeniørutdanningen, resirkulerte vannverkssaker og korrupsjonsanklager over en lav sko - og ikke minst, den nye utstillingen på Teknisk museum som i all sin gru setter pekefingeren på et meget ømt punkt midt i ingeniørenes stolthet.
 
Begynner vi først å se litt på hvor ingeniørene er, og hva vi driver med når vi utøver vårt mangslungne yrke - ja da kan vi vel få oss en støkk noen og hver. Det er ikke sikkert at "dødens ingeniører" egentlig tenkte så bevisst på hva deres sofistikerte og effektive masseutryddingsutstyr skulle benyttes til, de satte sikkert sin ingeniørære i å gjøre beregningene så nøyaktige som mulig slik at de kunne få kreditt for vel utført arbeide.

De som driver med genmanipulering er langt fra kriminelle, det er smart å fremstille resistente planter slik at vi kan unngå  stygge kjemikalier i maten. Han som felte den siste geirfuglen hadde heller ikke anelsen om at han utryddet noe uerstattelig - den smakte jo godt! For ikke å snakke om alle de nyttige kaninene som ble hentet til Australia..... Tukling med naturen fører ikke alltid dit vi hadde tenkt oss med all vår teknologiske kunnen. Og alt tyder på at vi stadig vil få akkurat slike utfordringer, det er det som driver verden videre.
 
Nysgjerrigheten får oss til å se om det ikke går an å gjøre det litt annerledes, enda litt bedre og mere elegant - flott ingeniørarbeide det der! Vi har siden tidenes morgen da den første ingeniør konstruerte hjulet gledet oss over alle framskritt. Må vi ta noen snarveier hist og her litt på skrå så kan det sikkert ikke skade noen, det blir jo bare så mye mere effektivt på den måten.

Fantastisk at vi kan lagre alle data i tilfelle det skulle dukke opp uregelmessigheter - vi som holder vår sti ren har da ikke noe å engste oss for. Blir jeg overvåket av kamera mens jeg venter på toget spiller det ingen rolle, jeg gjør ikke noe galt her jeg står. Og den bunken med kopipapir jeg puttet i veska før jeg gikk fra jobb er det ingen som ser!
 
Med min arbeidsplass i helsesektoren har jeg nesten vennet meg til at det dukker opp etiske problemstillinger rundt hvert hjørne, og tror jo selvsagt at jeg alltid har handlet ut fra beste skjønn og ikke til skade for noen. Jeg går ut fra at de fleste av mine kolleger i alle ingeniørprofesjoner til hverdags tenker omtrent som jeg gjør. Men når vi virkelig begynner å se oss om oppdager vi alle fallgrubene. Eirik Newth har  illustrert det på en utmerket måte i det nyeste nummeret av Refleks. Det er jo ikke bare det vi driver med akkurat idag som skal tåle dagens lys - det skulle jo gjerne være slik at vi kan se oss tilbake om dager, uker eller år og si at det vi valgte av løsninger virkelig var det beste, og ikke fikk uante og uønskede konsekvenser.
 
Det er utrolig fristende å minne om at etikk i bunn og grunn handler om den respekten vi har for hverandre. En person du ikke har så mye til overs for er det kanskje ikke så nøye med - da er det lettere å gå på akkord med både det ene og det andre, smart og kunnskapsrik og effektiv som du er. Blås i om du selger ham en elendig løsning, gi blaffen i om du legger veien rett gjennom åkeren han driver eller slipper avfallet i drikkevannet hans, for du dyrker jo helt økologisk i den lille hage. Ikke så farlig om han blir lurt opp i stry, overvåket eller bedratt, han var på galt sted og valgte feil leverandør! Dessuten var han så utrolig naiv og lett å bestikke,så han nærmest ber om å bli tatt på fersken. Vel, vel - vi kan alle gjøre små feil!
 
Vi vet at utfordringene er mange, og jeg er ganske trygg på at når ingeniørstudentene bestemmer seg for at etikk må inn som et viktig element i undervisningen, da er de i allefall på rett spor. Vi må faktisk våge å ta det ansvaret det er å stoppe opp og se oss om for å bli sikre på at det vi driver med ikke fører i gal retning. Det viktigste vi kan gjøre er å skjerpe vår egen bevissthet og våre egne holdninger. En god begynnelse kan kanskje være kurset som Etisk råd skal arrangere i  november - følg med i katalogen!
 
Nå ser jeg fram til å besøke Teknisk museum og få med meg både Dødens ingeniører med grøss og gru - og ta en avstikker inn på motvekten, nemlig den medisinske historien som  handler om akkurat det motsatte. Ingeniører møter du overalt, men vi er så opptatt med å gjøre jobben vår at vi som regel nesten ikke syns for folk flest.
La oss satse på at det ikke er med forskrekkelse vi skal se tilbake på utført arbeide, og skulle du har lyst til å få noen flere ideer til hvordan det er smart å fare fram, så sjekk disse nettadressene: www.earthcharter.no og www.transparency.no   Ha en god helg :-)