Marit Stykket
Trond Markussen
Politikere når stadig nye høyder i dumskap
Tor Simonsen, leder i forhandlingsutvalget for kommune.
I Drammens Tidende leser vi at Fagforbundet reagerer på at en politiker i Drammen på sin Facebookprofil “Støtter skuddpremie på byggesaksbyråkrater i mellomstore norske kommuner”. Ikke overraskende er jeg helt enig med Fagforbundet i denne saken.
Seriøst, jeg blir opprørt at en politiker skal få seg til å skrive dette. Han henger på denne måte ut en yrkesgruppe som sliter med å forvalte lover og regler som politikerne selv har vedtatt. Sannheten er at kommunene sliter med å skaffe nok kompetanse til byggesaksavdelingene. Dette betyr lengre saksbehandlingstid og mindre mulighet for servicetjenester overfor publikum og byggebransjen. Skjønner egentlig disse politkerne hva de gjør? Fatter de ikke hvilken rolle de har som politikere i “mellomstore kommuner”?
Her arbeider både fagorganisasjoner og kommunene med å rekruttere kvalifiserte ingeniører til byggesaksavdelinger, og så setter politikerne seg ned og gjør fra seg i eget reir. Er det rart vi sliter år noen utlyser skuddpremie på dem. Vi som forhandler lønn for denne kategori medlemmer i årets lønnsoppgjør må kanskje vurdere å kreve risikotillegg?
Hvorfor skuddpremien skulle gjelde byggesaksbehandlere i mellomstore kommuner vet jeg ikke. Det må vel tyde på at det er her presset er størst på denne tjeneste. Da er det for øvrig en dårlig ide med skuddpremie. Det vil på ingen måte bedre situasjonen.
Men kjære politikere som velger å være medlem av slike grupper. Kom aldri, jeg gjentar, kom ALDRI, løpende med frustrasjoner om at deres kommune ikke klarer å rekruttere byggesaksbehandlere!
29.04.10 kl 23:16
Hei! Jeg fant frem til nettsiden din via Facebook, og synes du trekker frem en ganske viktig diskusjon – som ikke bare rammer ingeniører.
Jeg jobber selv i helsevesenet og opplever noe av den samme frustrasjonen. Vår overordnede er bundet av en taushetsplikt, mens de pårørende (som kanskje også er en kjent politiker) bruker media for alt det er verdt med å profilere saken sin.
Jeg sitter selv som representant i kommunestyret, men har ikke noe med helse og sosial å gjøre – noe som jeg synes er veldig fornuftig. Jeg savner imidlertid litt strengere krav til en slags “oppdragelse” blant kommunepolitikerene. Hva kan vi tillate oss å gjøre, og hvor bør grensen gå? Jeg er enig med deg i at det er over all hinsides fornuft for en kommunepolitiker å sette skuddpremier på egne ansatte, men jeg tror at en viss form for opplæring kan bidra.
Håper at NITO kan ta initiativ sammen med KS om dette temaet, vi kommer også til å kjøre det som en videre sak i Fagforbundet.
Lisbeth