Vestre Viken i havn

Monica_bw

Monica Lundemo Holmen, Foretakstillitsvalgt, og forhandlingsleder, Vestre Viken HF:
Mandag denne uken signerte jeg protokollen for årets lønnsoppgjør i Vestre Viken HF. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt på lenge, men valget falt altså på å godta, og sluttføre årets oppgjør. Etter å ha fått tenkt meg om noen dager, kan jeg nå se litt lysere på det, og faktisk med stolthet si ”Vi klarte det!” Vi fikk i havn et at de mest krevende oppgjørene jeg noen gang har vært med på. Fusjoner er ikke ”bare- bare,” og lønnsoppgjør i nyfusjonerte bedrifter er hvertfall ikke ”bare-bare!”

NITO sitt forhandlingsutvalg i Vestre Viken skulle i år forsøke å omgjøre fire ulike overenskomster til èn, og vi skulle håndtere fire forskjellige lønnssystemer i ett og samme oppgjør. Og som de gode NITO-tillitsvalgte, og forhandlere vi er, har vi dyrket forhandlings-modellen hver for oss i flere år, og så kommer fusjonsspøkelset og tar oss, og plutselig skal vi være like. Da kommer naturlig nok spørsmålene om det var så lurt å velge lokal lønnsdannelse i sin tid. Jeg kan være ærlig å si at det ikke føltes veldig smart når vi startet opp forberedelsene tidligere i år.

Likevel sitter jeg her nå og er ganske fornøyd. Ok, vi fikk ikke den rammen vi hadde forventet på oppgjøret, men vi kom så nær som mulig. Oppturen er at vi har fått en felles overenskomst som vi kan være stolte av! Lønnssystemene er fremdeles forskjellige, men det er helt greit. En harmonisering må ta flere år, og kanskje ønsker vi ikke full harmonisering heller? Det er jo en grunn til at forskjellene oppstod i sin tid. Og vår forhandlingsmodell er jo ment å ivareta forskjellene også innenfor samme virksomhet.

Erfaringene fra dette lønnsoppgjøret tar jeg med meg som en god ballast videre, og jeg skjønner hvorfor Rom ikke ble bygget på en dag. Vi som har valgt lokale lønnsforhandlinger, har kanskje enkelte fortrinn i fusjonerte bedrifter fremfor de ”sentralistiske” forbundene. Jeg kan hvertfall med hånden på hjertet si at jeg vet mye mer om arbeidssituasjonen til medlemmene på alle de ulike enhetene, og hvilke utfordinger de har på sitt arbeidssted. Dette er kunnskap jeg ikke ville fått så lett dersom forhandlingene foregikk kun rundt Spekter sitt bord.

Når det er sagt ser jeg også utfordringene vi får, som vi hadde unngått dersom vi ikke hadde forhandlet lokalt. Vi hadde sluppet å være med på ”spleiselaget” i fusjonen, og vi hadde hatt ett felles lønnssystem og unngått misunnelse og følelsen av urettferdighet medlemmene i mellom. Men er det mulig å møte disse utfordringene på en god måte, også innenfor egen modell? Jeg tror fremdeles det er mulig, men vi må bruke god tid, og tvinge arbeidsgiver til å ta sin del av fusjonskostnaden. Kanskje vi gjør det ved å holde på forskjellene en stund til?
Jeg ser frem til å evaluere årets oppgjør sammen med gode tillitsvalgt-kollegaer i område 10. Men først skal vi ha en velfortjent ferie alle sammen!

Til slutt vil jeg ønske alle som fremdeles forhandler, lykke til! Stå på!