Forskning er viktig for Norge
Miljø, energi og helse vil uten tvil utgjøre noen av de største globale utfordringer de nærmeste årene. Skal man kunne opprettholde gode velferdsordninger i Norge når olje og naturgassressursene tar slutt, må man utvikle nye næringsveier som sikrer optimale forhold for fortsatt høy sysselsetting og økonomisk bærekraft.
Norsk politikk legger stor vekt på at det er som kunnskapsnasjon Norge kan oppnå sine mål. For å nå dette målet må enda flere i fremtiden velge utdanning innen realfag og teknologi. Hvordan får man til det? Både politikere, arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjoner har høy fokus på rekruttering til realfag, men nå er det ikke nødvendigvis slik at høy fokus på viktigheten av realfag medfører flere søkere til høyere utdanning innenfor området. Dette er, og vil være en stor utfordring for landet fremover.
Skal norsk forskning hevde seg internasjonalt i større grad enn i dag bør den forankres i hele utdanningsløpet. NITO mener det er viktig å sørge for at ingeniørutdanningene kan tilby forskningsbasert undervisning, og at studentene gis inngående kjennskap til forskningsaktiviteter innen eget fagområde og gis mulighet til å medvirke til forskningsaktiviteter i utdanningen. I evalueringen av ingeniørutdanningen presiserte NOKUT behovet for å styrke profesjonsutøvernes forskningstilknytning, og relasjonen mellom forskning og utdanning.
Det er i skjæringspunktet mellom nasjonal og global økonomisk vekst og velstand, samt utfordringer knyttet til miljø og bærekraftig utvikling at forskningsinnsatsen vil være avgjørende i tiden fremover. På den ene side skal forskningen bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling og en mer rettferdig fordeling av ressurser nasjonalt og globalt, og på den andre siden skal den styrke landets nasjonale konkurranseevne, økonomisk utvikling og generelle velferdsnivå.
Forskningspolitikken må sikre at det utvikles kunnskap innenfor eksisterende og nye forskningsfelt. For å oppnå dette må forskningsinnsatsen økes og forskningskvaliteten, forbedres. Målet er forskning på et høyt internasjonalt nivå. Den bør legge til rette for økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom institusjoner, næringsliv og andre samfunnsaktører, på tvers av fagfelt. Slikt samarbeid er en viktig forutsetning for nyskapende og innovativ forskning. Derfor er det viktig at man stadig tilstreber å videreutvikle forskningssystemet, og at forskningspolitikken legger til rette for et godt samspill mellom systemets ulike aktører.
Selv om mye har skjedd de senere årene så utmerker Norge seg fortsatt ved at FoU innsatsen i næringslivet ligger langt under det vi ser i land vi ønsker å sammenligne oss med. Dette kan til en viss grad forklares ved den norske næringsstrukturen har et større innslag av lite forskningsintensive næringer og en stor andel små og mellomstore bedrifter som har mindre ressurser til FoU. I en liten åpen økonomi som den norske, og gitt den norske næringsstrukturen, har det offentlige et spesielt ansvar for å stimulere og avhjelpe forskningsinnsatsen i næringslivet. Det bør skapes ny industriell virksomhet som i større grad satser på å videreutvikle ideer til produkter. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at kreative miljøer forblir i Norge, og på den måten gir bidrag til at nye kreative miljøer kan etableres.
Marit Stykket
Trond Markussen