Marit Stykket
Trond Markussen
Tidevannkraftverk i “hagen”, – frister det?
Jeg avsluttet sommerferien med et besøk i “min barndoms dal” når det gjelder sommerferier, nemlig Lofoten. Mine besteforeldre bodde rett ved Gimsøystraumen, og der tilbragte jeg utallige opplevelsesrike og flotte sommerferier. Det første jeg pleide å gjøre når jeg kom dit, var vanligvis å ta å ta på regn”hyre” (husker ikke så mye finvær), og gå en tur langs fjæra. Helt fra jeg var lita jente var jeg betatt av fjell og sjø, og ikke minst fasinert av alle plantene i fantastisk fargedrakt og imponerende fugler som skarv og Havørn.
Da jeg var i Lofoten i begynnelsen av august, møttes på en måte de interessene og verdiene jeg har i dag som president i NITO, med den lille jenta sin begesitring over Lofotens fantastiske natur. Der hvor Havørnen har hatt sin faste utsiktspost/jaktplass de siste årene, ble det nemlig jobbet med å få på plass fortøyningssystemet til tidevannskraftanlegget “Morild”. Samtidig lå deler til anlegget på brygga ved fiskemottaket og “skjemmet” utsikten fra der jeg bodde.
Bakgrunnen er at Hydra Tidal Energy Technology begynte arbeidet med å få på plass prototypen for sitt første tidevannkraftanlegg i Gimsøystraumen. Forarbeidet er utført i Harstad, og anlegget er basert på ny teknologi, patentert av Hydra Tidal, – kjempespennende! Mandag sist uke ble “Morild” sjøsatt i Harstad for de siste forberedelsene før det skal slepes til Gimsøystraumen og settes i drift i løpet av høsten.
Dette tidevannskraftverket er etter mitt syn en paralell til Hardanger, dog i liten skala. Men her møtes miljøverninteressene med naturverninteressene. Det er i miljøets og klimaets interesse at vi ønsker mer fornybar energi og flere “grønne” og framtidsrettede arbeidsplasser. Samtidig utfordrer et slikt anlegg naturverninteressene, både visuelt og fordi havørna som er en fredet fugleart mest sannsylig vil måtte finne seg en ny fangstplass i Gimsøystraumen. Nå er det heldigvis ingen naturvernorganisasjon eller politiker som bryr seg om forholdene i Gimsøystraumen. Dermed får Hydra Tidal muligheten til å teste ut ny teknologi under gunstige forhold.
Jeg synes dette er et spennende prosjekt og hilser det velkomment. I kjølvannet av diskusjonene om “monstermastene” i Hardanger kan jeg imidlertid se konturene av en kollisjon mellom miljøverninteresser, naturverninteresser og ønske om utvikling av ny miljøteknologi og grønne arbeidsplasser, ref Aftenpostens Innsiktsartikkel i dag 23. august, som dessverre ikke er tilgjengelig på nett ennå. Hva tror dere, ser jeg spøkelser ved høylys dag, eller er dette noe vi kommer til å møte for fullt i tida framover? I så fall, har dere forslag til hvordan vi skal takle dette?
07.09.10 kl 12:54
Hei,
Ettersom jeg ikke røyker så er det vel tillatt å sette av litt dagtid til feks å sjekke NITO-sidene, og i dag fant jeg denne “bloggen” din. Det er ikke tvil om at dette er et spennende prosjekt. Og er det noe jeg personlig har tro på med tanke på fornybar energi i fremtiden, så er det nettopp utnyttelse av den “evigvarende” tidevannskraften. At det blir behov for mastre og evt sjøkabler for å “frakte” strømmen til forbrukeren er noe vi bare må leve med. Strøm må vi ha også i fremtidens samfunn, så da får miljøvernere etc “svelge” noen kameler. Denne Hardanger-diskusjonen tar jeg ikke så tungt. Strømmen må frem, selv om noen ikke liker å “se” hvordan dette gjøres. Det er en ganske håpløs diskusjon, og jeg ser ikke noen spøkelser med dette. En og annen “gate” i naturen, gjør den vel bare mere tilgjengelig for alle… Hvordan hadde samfunnet vårt vært i dag hvis ikke de såkalte “kraftsosialistene” hadde bygget de damanlegg, kraftstasjoner og kabelmastre som de gjorde for noen tiår siden, jeg bare spør???