Innovasjon på sitt beste

I dagens DN kan vi lese om at tidligere Vattenfall-sjef Lars G. Josefsson vil løse klimakrisen med å tilsette biomasse til brenselet i kullkraftverkene. Det vil si “samfyring” av kull og pellets fra hurtigvoksende trær. Dette høres veldig spennende ut, og et fint eksempel på at kreativitet og nytenking kan bidra til å “flytte fjell”. Josefosson legger vekt på at 40% av dagens elektrisitetsproduksjon foregår med kull med ferdig utbygd infrastruktur for distribusjon. 

Jeg liker denne idéen, og synes i grunn at den virker besnærende enkel. Derfor irriterer det meg at de første assosiasjonene jeg fikk da jeg leste saken, var alle de store tre-”åkrene” jeg passerte på biltur i Sør Afrika.  Her var det plantet trær på sirlige rekker. Slik jeg husker det kunne vi kjøre milevis langs trær med samme høyde, før det ble en ny høyde for så å bli hugstfelt osv.

Dette drar meg rett inn i debatten om klima vs naturvern (akkurat slik Trond skrev om for to uker siden) . Det er et paradoks for meg at disse to interessene som er så beslektet, så kjapt kommer på kollisjonskurs. Første spørsmål blir selvfølgelig hvordan en slik produksjon av trevirke kan gjøres på en bærekraftig måte. Neste spørsmål blir dessverre fort om hvem som ønsker, les kan akseptere, å ha slike “monster-skoger” i nærheten. Det vil si hvilken hensyn skal veie tyngst,  naturvern eller klima? Målet er selvfølgelig en bærekraftig utvikling hvor alle hensyn ivaretas, men på så viktige områder har vi ikke råd til å la det ideelle bli det bestes fiende.

Hva mener du?

Post to Twitter Tweet This Post