Marit Stykket
Trond Markussen
Arbeidsgivere gjør ikke jobben sin
Kirsten Rydne, advokat i NITO:
Mandag hadde Tom Colbjørnsen en kronikk i Dagens Næringsliv, der han etterlyser mer fleksible bestemmelser om arbeidstid. Hans utgangspunkt er at Adecco er i, om ikke godt, så i alle fall tallrikt selskap når det gjelder brudd på arbeidsmiljølovens regler. Colbjørnsen tar dette til inntekt for at lovens bestemmelser om arbeidstid er for rigide og ikke tilpasset et moderne arbeidsliv. Dette er et synspunkt som ikke kan stå uimotsagt.
Regelbrudd skyldes enten underbemanning eller at arbeidsgiver ikke har gjort jobben sin med å få avtaler eller innhente godkjenninger . Så enkelt er det. Det er rom for å etablere arbeidstidsordninger som tilfredsstiller ethvert behov hvis man velger korrekt fremgangsmåte. Problemet er at arbeidsgivere ofte ikke gjør jobben med å etablere avtaler eller innhente godkjenninger. Vi har gjennom flere år registrert en påfallende grad av nonchalanse i forhold til lovens ufravikelige bestemmelser, selv i seriøse virksomheter. I disse dager ser vi imidlertid en gledelig endring etter at arbeidstilsynet har valgt å fokusert på problemet. Stadig flere virksomheter velger og rydde opp i sin praksis . Loven gir vid adgang til dispensasjoner og unntak fra rammeverket som arbeidstidsbestemmelsene utgjør . Dette er i og for seg Colbjørnsen også inne på.
For å sikre at hensynet til arbeidstakerne er ivaretatt fordrer de mest radikale arbeidstidsordningene avtale med arbeidstakerforening. Men vår erfaring er at både arbeidstakerne og deres organisasjoner er villige til å strekke seg langt for å finne gode løsninger. Det er imidlertid en grunnleggende forutsetning at arbeidstidsordningen er forsvarlig, både når det gjelder arbeidstakerens helse og velferd og sikkerhet på arbeidsplassen .
Colbjørnsen mener arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset dagens arbeidsliv, men er en etterlevning fra industri samfunnets begynnelse . Menneskelige primerbehov har imidlertid ikke endret seg på samme måte. Vi har fortsatt behov for et minimum av søvn og hvile. Hensynet til en rimelig balanse mellom arbeid og privatliv skal også ivaretas. Ved etablering av alternative arbeidstidsordninger vil organisasjonene innhente arbeidstakernes synspunkter på den aktuelle ordningen. Vi vil ofte ha fokus på å sikre retten til kompenserende hvile etter arbeidsintensive perioder. Det er også viktig å sikre at utvidet ramme for arbeidstid ikke må bli en varig løsning der behovet bunner i underbemanning .
Colbjørnsen anser at den enkelte arbeidstaker bør gis videre adgang til å avtale unntak fra loven. Hans utgangspunkt er at styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er jevnere enn tidligere. Dette er dessverre ikke i samsvar med vår erfaring. Vi representerer en ressurssterk gruppe arbeidstakere som besitter en i høy grad etterspurt kompetanse. Det viser seg i praksis at både enkeltarbeidstakere og tillitsvalgte kan oppleve det som risikabelt å stille krav når det gjelder arbeidstid .
Jeg er helt sikker på at Colbjørnsen sitter med erfaringer som bygger opp under hans argumenter. Det er derfor å anbefale at han bruker tid og ressurser på å se dette fra arbeidstagers perspektiv. Så Colbjørnsen - du vil alltid være velkommen til NITO for å høre om saker vi får på bordet i forhold til arbeidstidsbestemmelser.
11.03.11 kl 10:47
Hei,
“Tidsklemma” er blitt et mye brukt ord/begrep i dag, og dersom arb.givere og arb.takere nå skal begynne å “avtale” seg bort fra de mange gode arbeidstidsreguleringene i arbeidsmiljøloven (selv om det er full anledning til det), så tror jeg at dette over tid vil føre til et press på bestemmelsene i loven, som vi som arbedistakere ikke er tjent med. Dagens lov sier heller ingenting om den arbeidsmengden vi som arbeidstakere “utsettes” for. Det er joe en kjent sak at antall ansatte i mange virksomheter (både offentlige og private) reduseres for å spare penger. Her tror jeg alle arbeidstaker-organisasjoner står overfor mye “upløyd” mark (ref “utbrente” ungdommer). For mye arbeid fordelt på for få personer vil uvilkårlig over tid føre til STRESS. Og ifølge helseforskning er stress farligere for helsa enn både røyking og dårlige spisevaner etc. Jeg er som du skjønner litt “redd” for disse diskusjonene rundt arbeidsmiljøloven, og jeg er helt enig med deg i at det slettes ikke er loven det er noe galt med. Den burde heller vært enda “strengere”…
14.03.11 kl 14:38
Hei,
Takk for interessante refleksjoner rundt Arbeidsmiljøloven med utgangaspunkt i min kronikk i DN 7.3.
Du utfordrer meg til å se spørsmålet om arbeidstidsordninger fra arbeidstakersiden. Jeg vil hevde at det er nettopp det jeg gjør. Det er arbeidstakernes stadig mer mangfoldige behov og ønsker som tilsier mer lempelige arbeidstidsbestemmelser. Fagforeningene fanger ofte opp dette gjennom avtaler, men ikke alltid. Det er mange eksempler på sentrale fagforenigner som nekter lokale medlemmer å inngå spesielle lokale avtaler, ikke minst i forbindelse med turnusordninger i helsevesenet. Arbeidstaker bør også tillegges en viss rett til på individuelt plan å vurdere hvilke ordninger som passer en selv best, uavhengig av fagforeningenes sentrale synspunkter. I et samfunn med organisasjonsfrihet er det også et spørsmål om det er rimelig at folk skal være nødt til å være tilsluttet et fagforenignsregime for å kunne inngå individuelle avtaler.
Et annet moment er at det tidvis er en motsetning mellom hensynet til arbeidstaker og pasient/kunde/bruker, og at Arbeidsmiljøloven i en del tilfeller kan hevdes å vektlegge hensynet til arbeidstaker for sterkt. Et ensidig arbeidstakerperspektiv på arbeidstidsordninger er derfor ikke alltid forenlig med bredere samfunnsmesige interesser. Det er også et momemnt som kan tilsi en oppmyking av Arbeidsmiljøloven.
17.03.11 kl 11:05
Jeg er helt enig i at vi bør ha et regelverk som i minst mulig grad hindrer individuell handlefrihet. Når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene, ligger utfordringen i å finne en modell som sikrer at handlefriheten er reell og at ikke arbeidstakers ønsker er motivert av ytre press.