Marit Stykket
Trond Markussen
Ingeniørutfordring til den nye høyskolen
Eirik Yven, Leder for NITO Studentene ved Høyskolen i Oslo:
Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning har kommet. Som ingeniørstudent er jeg ganske skuffet over at det ikke ble praksis i ingeniørutdanningene ved denne korsveien. Vi fikk derimot en åpning lagt frem for oss. Det sies klart og tydelig at det er ønskelig med praksis, eller i alle fall praksistilnærmet prosjektarbeid eller lignende. Svært gledelig, og en unik mulighet for den høyskolen som våger.Samtidig mener jeg at det er helt nødvendig å øke graden av lab-undervisning og å innføre praksis i aktuell virksomhet for å oppnå læringsutbyttet som rammeplanen beskriver. Som leder for NITO Studentene ved Høgskolen i Oslo ønsker jeg å sende av gårde en utfordring til mitt lærested: Tør og evner dere å sette i gang et prøveprosjekt med praksis i ingeniørutdanningen på HiO?
Praksis i ingeniørutdanningen dreier seg om mye mer enn å lære å utøve en profesjon. Det dreier seg om å understreke forholdet mellom teori og praktisk. At den akademiske tilnærmingen vi som ingeniørstudenter får gjennom lærebøker og undervisning, faktisk henger sammen med en fremtidig yrkesutøvelse. Mange tror kanskje at NITO Studentene er opptatt av praksis kun for å få innsikt i yrkeslivet, men dette er kun en del av et større bilde.
Selv om jeg fremdeles er i utdanning har jeg forstått at ingeniøryrket i bunn og grunn dreier seg om skjæringspunktet mellom vitenskap og praktisk arbeid. Det er så fryktelig synd at utdanningen ikke speiler nettopp dette tilstrekkelig.
Som kjent lider ingeniørutdanningen av stort frafall. Også i denne sammenheng kommer skjæringspunktet inn. Praksis bidrar til en større forståelse av teorien studentene får servert. Praksis vil etter min mening gi mer motiverte studenter og dermed redusere frafallet man i alt for stor grad ser i dagens ingeniørutdanning.
Heldigvis åpner altså den nye rammeplanen for at høyskolene selv kan innføre praksis hvis de finner ressurser i form av både tid og penger.
Fra og med 1. august i år er den nye sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus en realitet. I denne institusjonen vil profesjonsutdanningene ha en sentral plass, også sett opp mot universitetssatsingen.
Personlig tror jeg det nevnte skjæringspunktet er utrolig viktig å finne hvis den nye institusjonen skal lykkes. Dette skjæringspunktet kan beskrives med ett ord: Praksis. Tør den nye høyskolen la denne sjansen passere?
Eirik Yven, leder for NITO Studentene ved Høyskolen i Oslo
PS: Gratulerer med jubileumsåret. Sjekk ut min jubileumshilden på NITOs jubileumsblogg.
18.03.11 kl 09:55
Detter er et spennende og positivt utspill. Skal vi klare å oppnå effektive og gode teknologiske løsninger er det behov for praktiske tilnærminger gjennom praktiske erfaringer. Når det gjelder ingeniørutdanningen i norge er det for stort fokus på matematikk som løsningsmetode.
Dette kommer vel av at de som underviser finner en løsning hvor det er lettere å bruke matematiske løsningsmetoder når de er i undervisningssituasjonen enn å samarbeide og utvikle undervisningen i samarbeid med næringslivet.Den matematiske løsningsmetodikken krever liten form for samarbeid med det praktiske liv.
Ingeniørutdanningen lever nok i for stor grad i en egen verden.Og ser for lite på hva som skjer i den praktiske hverdagen.
Ved en full omlegging av studiet, slik at det blir praktisk rettet vil nok også søkningen øke.
En sykepleier eller en ingeniør driver vel ikke i hovedsak med matematiske bergeninger i det daglige i noen særlig stor grad – gjennom komplekse integralbergeninger og derviasjon. De har behov for en realfaglig forståelse.
Ønsker at utspillet blir tatt seriøst fra leder av nito studentene.
Lykke til og håper noen tar tak i dette fra byråkratiet og politisk ledelse.
Knut Hoås
Teknolog
18.03.11 kl 09:57
Detter er et spennende og positivt utspill. Skal vi klare å oppnå effektive og gode teknologiske løsninger er det behov for praktiske tilnærminger gjennom praktiske erfaringer. Når det gjelder ingeniørutdanningen i norge er det for stort fokus på matematikk som løsningsmetode.
Dette kommer vel av at de som underviser finner en løsning hvor det er lettere å bruke matematiske løsningsmetoder når de er i undervisningssituasjonen enn å samarbeide og utvikle undervisningen i samarbeid med næringslivet.Den matematiske løsningsmetodikken krever liten form for samarbeid med det praktiske liv.
Ingeniørutdanningen lever nok i for stor grad i en egen verden.Og ser for lite på hva som skjer i den praktiske hverdagen.
Ved en full omlegging av studiet, slik at det blir praktisk rettet vil nok også søkningen øke.
Ønsker at utspillet blir tatt seriøst fra leder av nito studentene.
Lykke til og håper noen tar tak i dette fra byråkratiet og politisk ledelse.
Knut Hoås
Teknolog
18.03.11 kl 09:59
Detter er et spennende og positivt utspill. Skal vi klare å oppnå effektive og gode teknologiske løsninger er det behov for praktiske tilnærminger gjennom praktiske erfaringer. Når det gjelder ingeniørutdanningen i norge er det for stort fokus på matematikk som løsningsmetode.
Ingeniørutdanningen lever nok i for stor grad i en egen verden.Og ser for lite på hva som skjer i den praktiske hverdagen.
Ved en full omlegging av studiet, slik at det blir praktisk rettet vil nok også søkningen øke.
Ønsker at utspillet blir tatt seriøst fra leder av nito studentene.
Lykke til og håper noen tar tak i dette fra byråkratiet og politisk ledelse.
Knut Hoås
Teknolog
20.03.11 kl 08:55
Vi håper, som deg, at høgskolene tar utfordringen og jobber enda tettere med arbeidslivet for å gi studentene mer praksisnær undervisning.
Dette er noe vi sammen må jobbe mot – dere på det enkelte studiested og vi, sammen med NITO studentene, sentralt for å påvirke studiestedene til å enda tydeligere se verdien av praksis i utdanningene.
Mvh Trond Markussen
20.03.11 kl 14:56
Hei Eirik, Klar tale og et innspill det er lett for oss å støtte opp om! Dette vil vi følge opp i våre kanaler. Det som etter mitt syn bli viktig nå, er å få finansiert noen pilotprosjekt. For å komme videre med praksis i ingeniørutdanningen slik NITO-Studentene og NITO ønsker, må vi teste det ut ved noen dedikerte utdanningsinstitusjoner.
Takk for bidraget til bloggen vår
Beste hilsen Marit Stykket
21.03.11 kl 13:29
I rammeplanen godkjent i 1996 heter det:
“Styrt praksis kan brukes som ledd i undervisningen. Med styrt praksis menes yrkespraksis som en del av selve studiet og med særskilt evaluering av de oppgaver studenten blir pålagt i praksisperioden. Slik styrt praksis må ha et omfang på minst 2 vekttall og erstatter tilsvarende mengde studieretningsfag eller valgfag.”
I rammeplanen godkjent i 2003 heter det:
“Praksis kan brukes som et ledd i studiet. Innholdet i praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Det bør utarbeides en plan for praksis der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. En eventuell praksisperiode skal ha et omfang på minst 5 studiepoeng og erstatte tilsvarende mengde tekniske fag eller valgfag. Praksis kan gjennomføres enten i offentlig eller privat virksomhet.”
Ved ingeniørutdanningen på HiO har vi praktisert denne ordningen som en valgmulighet siden 1990 tallet. Se emnet Praksisarbeid, emnekode LV809G.
NOKUT berørte temaet praksis i studiet i sin evaluering av
ingeniørutdanningen. De konkluderte med at praksis er ønskelig, men må komme som et tillegg til dagens tilbud.
Tidligere var det krav til praksis før opptak på ingeniørutdanningen. Det var en god ordning faglig sett.
Laboratoriearbeid i alle fag er et mål for oss. Vi har i de senere år investert mange penger i laboratorieutstyr og arbeider aktivt med å bringe studentene inn i FoU arbeidet på avdelingen.
Matematikkemnet Matematikk 1010 med beregninger, emnekode FO110A er også et uttrykk for at vi ønsker å bringe virkelige problemstillinger inn i matematikkundervisningen. Emnet starter høsten 2011.
I et foredrag jeg hold for noen år siden tar jeg opp ingeniørfagene og ingeniørutdanningen:
“Det er etter min vurdering viktig å huske på hva det spesielle med ingeniørfagene er.
Dette er meget godt uttrykt av førsteamanuensis Tor Halvorsen og forsker Vidar Lidtun ved Institutt for Administrasjon og Organisasjonsvitenskap ved
Universitetet i Bergen som har arbeidet med evalueringen av høgskolereformen av 1994. De sier:
«Ingeniørfagene er, i alle tilfeller innenfor den
germanske/skandinaviske tradisjon knyttet til forestillinger om «techne» som et relativt autonomt kunnskapsfelt. Denne tradisjonen legger større vekt på at ingeniørfagene er formet innenfor en selvstendig epistemologi enn at de er del av en naturvitenskapelig
kunnskapstype som de gjennom yrkespraksis anvender. Det betyr at ingeniørkunnskapen, til tross for
en sterk akademisering av denne opp gjennom årene tross alt – og fortsatt – har preg
av å være vevd sammen av tre dimensjoner: den teoretiske, med sterke forbindelseslinjer til basalfagene innen naturvitenskapen, den erfaringsbaserte, og den
sosialkonstruktuelle.”
21.03.11 kl 16:49
Som Per Øystein korrekt påpeker har HiO i dag ett valgemne hvor man kan jobbe i en ingeniørbedrift (typisk sommerjobb). Praksisen skal være av en varighet på minst 100 timer, hvorpå man i etterkant skriver en rapport fra praksisperioden.
Imidlertid ønsker jeg å påpeke 3 ting:
1. Dette er ett valgemne. Dvs. at det er ikke er ett pålagt studentene å måtte ta emnet. Studentene velger helt selv om de ønsker å ta dette eller ett av de andre valgemnene.
2. Valgemnet er kun 5 studiepoeng (andre emnene er 10-poengsemner), noe som gjør at studenten mangler 5 poeng for å kunne få utskrevet bacheloren. Selv om HiO nok har løsninger på dette er jeg redd for at det kan føre til at studenter vegrer seg for å ta dette valgemnet i frykt for å mangle nødvendige studiepoeng.
3. Antall studiepoeng ett emne gir speiler viktigheten, omfanget og prioriteringen i emnet. Rammeplanen fra 2003 setter ingen øvre grense for hvor stort omfang emnet skal ha. Jeg ser da ingen grunn til at dette valgemnet skal skille seg ut fra de andre og kun være ett emne med 5 studiepoeng i omfang.
Laboratoriearbeid er bra for forståelsen og all honnør til HiO og IU for investeringene som har blitt gjort de siste årene. Dette høstes det mange frukter av, men det er min påstand at dette på ingen måte kan erstatte praksis. Behovet for praksis er fremdeles sterkt og det er en betydelig forskjell mellom praksis og laboratorier. I laboratorier er de fleste forsøk stort sett nøye planlagt og forutsigbare, mens i praksis er oppavene mye mer variert og gir studentene en helt annen form for innsikt.
At man fjernet kravet om praksis før opptak er bare ett av flere ledd mot det man ser av akadmisering av ingeniørutdanningen. Den erfaringen man da hadde med seg fra praksis ble borte og man var avhengig av å få det inn via de ulike emner og kurs man ble tilbudt på høgskolen. Men når høgskolen derimot ikke kan tilby nok praksisrelatert utdanning til sine studenter er det etter min mening en overhengende fare for at ingeniørutdanningen mister en av sine sterke sider. For er det en ting som skiller ingeniørfaget fra en rekke andre fag er det nettopp den nære tilknyttingen mellom teori og praksis.
Spesielt opp mot HiOs universitetssatsing er det viktig å holde ett fokus på dette, slik at ingeniørutdanningen ikke mister fotfestet og blir helt akademisert.
24.03.11 kl 15:29
Vi forutsetter at studentene arbeider 750 timer i semesteret med fag når vi dimensjonerer dem. Et 5 studiepoeng fag er således en 125 timers belastnig, 100 timer i bedrift og 25 timer til å skrive rapport.
Gjeldene rammeplan har krav til 5 studiepoeng statistikk, noe vi må kunne balansere med et 5 eller 15 studiepoeng fag for å få studentene ut med 180 studiepoeng. Ingeniørutdanningen i Norge har tradisjonelt vært bygget opp av små emner. Vi har derfor fortsatt en rekke 5 studiepoeng emner , selv om vi i flere år har arbeidet med å gjøre emnene til minst 10 studiepoeng. Med den nye rammeplanen vil dette løse seg.
Praksiskravet for opptak til ingeniørstudiet ble ikke tatt bort for å akademisere studiet, men fordi det ut over på 1970 tallet ble umulig å skaffe relevant praksis til alle.
Hvis vi skal gjøre et praksisfag obligatorisk må vi ha avtaler med bedrifter i nærområdet om mer enn 450 plasser i året. Hovedprosjekter har de fleste i næringslivet, men det dreier seg om ca. 150 grupper.
Vår største hodepine for tiden er å få tak i lærer med solid industrierfaring. Den lønnen vi kan tilby er et hinder, universitet-og høyskolesektorens vektlegging av publiserte forskningsresultater og akademiske grader ved vurdering av kompetanse er et annet.
28.03.11 kl 07:54
Jeg tror det er viktig å tenke fremtidsrettet og lytte aktivt til de unge som skal lede teknoloiarbeidet fremover i samfunnet.Yven har viktige poeng som det er viktig å ta tak i.Utfordringene ligger i metodikken og innholdet i opplæringen.Det må settes fokus på at realfagopplæringen må knyttes til de teknologiske fagene i all hovedsak og tilpasses de faktiske behovene.De som underviser må kunne utvikle kompetansen til studentene ut fra elevenes behov og ønsker og ikke ut fra egen kompetanse og behov.Samarbeidet med næringslivet må gå hånd i hånd med opplæringen. Prakisen må ikke deles som egne fag med knyttes til teknologifagene.
Det må ikke bli slik at teknologibedriftene må lære opp sine nyansatte ingeniører på nytt for å kunne få kompetansen som de har behov.
Lytt på Yven og få Utdanningsministeren til å tenke nytte når det gjelder utdanningsstrukturen.
Utfordringen ligger mye i de som underviser sin kompetanse som også Staff skriver, men det må ikke være noe hinder for å utvikle nye tanker. her kan det vises til Skanska som søker etter ingeniører med industrierfaring for å undervise nytilsatte ingeniører. Er det ikke bedre at samfunnsressuresene utnyttesi fellesskap med næringslivet og får til en ny forbedret utdanning.
Det måtte også gjøres i forbindelse med Y veien. Utfordringene her var for de som underviste at de måtte tilpasse seg studentenes erfaring og ta utgangspunkt i det når metodikk skulle velges. Høgskolene som driver med denne utdanningsvei og har fått lærerne til å endre metodikk har lykkes. Jeg kan ikke se at Oslo Ingeniørhøgskole har slikt tilbud.
Min oppfordring er at denne saken bringes på politisk nivå.Og håper NITO engasjerer seg aktivt, slik at vi får utdannet de 6000 ingenørene vil mangler gjennom en ny og fremtidsrettet tankegang.
Knut Hoås
28.03.11 kl 20:40
Per Øystein Staff peker på at utfordringen ved obligatorisk praksis ligger i å på plass tiltstrekkelig avtaler med aktuell bedrifter. Dette er helt klart en stor utfordring, men hvor hardt har man prøvd?
Høgskolen har ett samfunsansvar for å utdanne dyktige ingeniører med god faglig tyngde og får å nå dette målet trengs det praksis. Jeg tror nok ikke dette er noe som kommer på plass over natten og det er som Knut Hoås sier: Det må løftes til ett høyere politisk nivå.
For at man skal kunne tone ned hodepinen høgskolene merker så hardt, må det på plass mer midler til ingeniørutdanningen slik at institusjonenen kan stille sterkere i konkurransen om faglærere med fartstid i bransjen. Når det gjelder andre formelle krav, slik som publiserte forskningsresultater og akademiske grader, så må utdanninsinstitusjonene rett og slett ta seg selv litt i nakken.
Det er helt klart en rekke utfordringer for å få på plass obligatorisk praksis, men er ikke utfordringer det som er selve drivkraften til ingeniørene?