Er pappaperm et problem i arbeidslivet?

Forleden hadde NITO refleks på nett en interessant sak om pappaperm. Kanskje bør virksomhetene forberede seg på å hente inn ekstra bemanning hvis de har flere mannlige ansatte i fertil alder, uttalte jeg.

Jeg lurte på om jeg skulle reise en problemstilling knyttet til at mannlige ansatte får beskjed fra sine ledere om at pappaperm ikke er særlig ønsket. Jeg forhørte meg med NITOs arbeidslivsavdeling som ikke kunne fortelle om noen slike henvendelser. Turte dermed ikke si noe om magefølelsen min – nemlig at enkelte arbeidsgivere oppfatter pappapermen som et problem. Og dermed ber sine ansatte om å droppe sine ti uker. Jeg er ikke veldig glad i å uttale meg om saker jeg ikke har et bunnsolid belegg for mene noe om, og er nok fremdeles usikker på om dette er et stort problem i norsk arbeidsliv. Samme dag som saken sto på trykk fikk jeg imidlertid en mail fra et medlem. Vedkommende er selvfølgelig anonymisert her, men les hva han skriver:

Ser hva du sier på NITO.no i dag, og er forsåvidt enig i det “fornuftige” i å ha litt ekstra bemanning, men tror likevel at en slik tanke er ganske fjern for mange arbeidsgivere. Har et familiemedlem i en privat bedrift, relativ arbeidsintensiv sådan, og han måtte jobbe en del på kvelds og helgetid i sin pappa-perm. Ser også at det stort sett er mor som er hjemme med syke barn, pappa kan ikke. Han MÅ være på jobb, ifølge arbeidsgiver. Husker en kommentar fra min tidligere arbeidsgiver i min ungdom som sa: “Du skal være på jobb for oss 24timer i døgnet, du har da vel en hjemme som tar seg av barn og sånt.” Det er heldigvis jevnt over en mye bedre holdning i dag, men litt henger nok igjen…

 Bare så det er sagt – både jeg og NITO er tilhengere av pappaperm så det virkelig monner. Ingen skal ta oss på det. Slike tilbakemeldinger som ovenfor bekrefter også for meg at det er viktig med fast tredeling av svangerskapspermisjonen. Det må til skal valget bli reelt for pappaene. Men hvis noen arbeidsgivere ikke evner å ta hensyn til de som blir igjen på arbeidsplassen er det et problem som må tas tak i. Hvis fedre må jobbe på kveldstid i permisjonsperioden har vi ikke fått den ordningen vi ville ha.

Hva tror dere? Er dette et problem i norsk arbeidsliv? Har dere opplevd noe lignende?