Marit Stykket
Trond Markussen
Unyansert debatt om inkludering i arbeidslivet
Mona Muaseth Evensen, leder JobbX
Thomas Prestø, kursholder JobbX:
Samfunnsdebatten som for tiden foregår om inkludering i arbeidslivet er viktig, men unyansert. Næringslivstopper og NHO-direktører blander kortene når de snakker om ikke-vestlige innvandrere som en homogen gruppe som vi ikke trenger i det norske arbeidslivet. Man må skille mellom begrepene, og menneskene. En innvandrer kommer i jobb tidligere enn en asylsøker. Disse gruppene kommer inn i landet med helt forskjellige utgangspunkt.
Før jeg fortsetter denne bloggposten – takk til Marit og Trond som inviterte oss i JobbX til å være fredagsgjester på bloggen deres. Spennende for oss å nå ut til en ny målgruppe.
Men altså – den pågående debatten om innvandrere i arbeidslivet: NHO er med på å skape inntrykk av at norske arbeidsgivere ikke er interessert i å ansette innvandrere. Mitt inntrykk er at slike utsagn er en av årsakene til at Norge opplever ”braindrain” av unge ressurssterke nordmenn med minoritets- og eller innvandrerbakgrunn.
Med tanke på internasjonaliseringen og globaliseringen av business bør vi spørre oss om Norge har råd til å miste unge asiater med økonomiutdannelse, språk og kulturkompetanse til for eksempel England eller Canada. En annen konsekvens av at toppledere i norsk næringsliv velger en markedsstrategi, hvor de understreker at innvandrere ikke er ønsket, er at ressurser fra utlandet velger bort Norge når de ser etter steder å komme med sine bidrag. Vi har allerede fått signaler om at Canada og andre land er langt mer attraktive enn ett av verdens rikeste land, selv om vi har gode velferdsordninger. Dette må vi ta inn over oss.
Man kan dessuten ikke se på innvandrerne uten å se på deres barn, neste generasjon. Dette påpeker også direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde nylig. 38 % av barna med innvandrerforeldre tar høyere utdanning, mens 31 % av barn av etnisk norske foreldre gjør det samme.
Barn av innvandrere er svært høyt representert i tekniske, naturvitenskaplige, samt økonomi- og administrerende fag. Dette lover godt for fremtidig næringslivsvekst. Fakta er at innvandrerungdom og minoritetsungdom gjør seg klare for et norsk næringsliv som absolutt har stor behov for dem. Næringslivet bør bli flinkere til å vise dette behovet, slik at denne høyst nødvendige arbeidskraften og kompetansen ikke fortsetter å forsvinne ut av landet.
Glenn Menkin, rekrutteringsansvarlig i DnB NOR sier at ungdom med innvandrerbakgrunn er mer aktuelle jobbsøkere enn etnisk norske ungdommer, fordi de ofte har jobbet mer ved siden av studiene, og har vært nødt til å jobbe fra ung alder. Dette vil også si at unge innvandrere bidrar til det Norske samfunnet gjennom arbeidskraft og skatteytelser tidligere enn deres etnisk norske kamerater. I DnB NOR ansettes de beste kandidatene, og andelen unge med innvandrerbakrunn er nå ca 20 %. Disse eksemplene trenger vi flere av.
Ved å ansette mangfold med kompetanse når man ut til flere målgrupper, blir mer dynamisk og tilpasningsdyktig i markedet, samt kan det føre til spennende innovasjoner. – Good business
Utsagn som Jens Ulltveit-Moes om at ikke-vestlige innvandrere uthuler velferdsstaten fremmedgjør kjøpekraft som innvandrere absolutt utgjør. Dette skader eget marked, og man kan undre seg over hvor profesjonelt dette utsagnet er, da det kommer fra sjefen for bedrifter som Burger King og Peppes Pizza., hvor mange ledere, ansatte og kunder har innvandrer- og minoritetsbakgrunn. – Bad business
Norsk arbeidsgivere trenger til enhver tid de beste arbeidstagerne som er mulig å oppdrive. Dette gjelder uansett hudfarge, religion, nasjonalitet eller kulturelt opphav. Vi har ikke råd til å miste noen på grunn av stigmatisering i en unyansert debatt.
Fakta:
JobbX karrieresenter for ungdom,
en avdeling på Antirasistisk Senter
- For ungdom i alderen 16-26 år.
- Tilbyr gratis kurs og veiledning innen jobbsøking.
- JobbX-metodene får 70 % ut i jobb!
- Tilbyr gratis kurs i entreprenørskap og fremmer unge ledertalenter i samarbeid med WiHood.
- Utvikler metoder for å sysselsette ungdom som faller utenfor.
- Styrker ungdoms identitetsbygging, slik at de står bedre rustet til å fatte valg innen utdanning, jobb og karriere.
- Vant nylig en internasjonal konkurranse i regi av Microsoft som det beste tiltaket for sysselsetting av unge mennesker gjennom digital inkludering.
- Les mer på www.jobbx.no
30.05.11 kl 09:22
Noen merknader: Kategorisering av innvandrere i vestlig, EØS-innvandring og og ikke-vestlig er grov, men det er den SSB og myndighetene bruker, og den får frem viktige forskjeller og utfordringer.
Næringslivet vil alltid være på jakt etter den beste kompetansen, og ansetter da også innvandrere i større grad enn offentlig sektor. NHO satser på unge innvadrere gjennom prosjektet Globale Future. Næringslivet tar et stort ansvar for unge uansett bakgrunn gjennom fagopplæringen. NHO har foreslått “praksisbrev” i bedrift for dem som er i fred med å falle ut av skolen. Og her finner vi mange med innvandrerbakgrunn.
Men vi må også se på både inntekter og kostnader knyttet til innvandring, uansett hvor den kommer fra. Og her har både Brochmannutvalget og ledende samfunnsøkonomer pekt på utfordringene med lav yrekesdeltakelse og høyt trygdebruk hos store grupper innvandrere. Det gjelder ikek-vestlige, men etter hvert også EØS-innvandrere.
At det skjer brain-drain i stor skala fra Norge, er nytt for meg. Vi har riktignok gjestestudenter som etter forutsetningen skal dra etter endt studium, og som gjør det. Men det er noe ganske annet, selv om NHO mener vi bør kunne se på denne gruppen som en mulig ressurs, og kanskje legge om politikken.
2. generasjon innvandrere tar i stor grad høyere utdanning, og det er bra. Men på lavere nivåer er det ikke så bra; mange faller ut av skolen og samlet har de lavere yrkesdeltakelse enn majoriteten. “..forskjeller i utdanningsnivå blant dem over 19 år, har større betydning for om de er i jobb eller utdanning, enn innvandringsbakgrunn” skriver Brochmannutvalget.
Utvalget har i det hele tatt levert en meget grundig og god analytisk rapport om kanskje det viktigste samfunnsspørsmålet i vår tid. NHO har tatt fatt i hele debatten – og ikke bare en liten flik av den.
Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver NHO