Marit Stykket
Trond Markussen
Kampflyprosjektet – Et teknologisk løft for Norge?
Torbjørn Svensgård, Administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI):
Anskaffelsen av nye F-35 kampfly er på vei inn i en ny fase. Denne uken skal Stortinget behandle forslaget om å anskaffe fire F-35 fly. Dette er første gang Stortinget er bedt om å ta stilling til anskaffelse av nye kampfly. Da er norgeshistoriens største anskaffelsesprosjekt i gang.
Utviklingen av F-35 er et av de største og mest avanserte teknologiprosjektene i verden. Norge har deltatt som partner i programmet siden 1996. Programmet er organisert på en slik måte at Norge og andre partnerlands industri får anledning å være med å konkurrere om enkelte leveranser til flyet. Store deler av flyet, herunder all den mest avanserte og sensitive teknologien, er imidlertid forbeholdt amerikansk industri. Videre følger det ingen garantier med for at norsk industri skal være leverandør til flyet, til forskjell fra det normale i store anskaffelsesprosjekter der det inngås en industrisamarbeidsavtale med den utenlandske leverandøren.
Gjennom årene som er gått er skapt store forventinger til at F-35 programmet skal gi oppdrag til norsk høyteknologisk industri. Det for lengst etablert en politisk målsetning om at prosjektet skal resultere i at norsk industri får oppdrag som minst tilsvarer anskaffelsesverdien av flyene. Hva har vi så oppnådd så langt?
Flere norske bedrifter, bl.a. Kongsberg Defence and Aerospace, Kitron, Natech og Techni har kontrakt om leveranser til flyene. Videre har Volvo Aero sikret seg betydelige leveranser til motoren på flyene. Prosjektet har resultert i at det bygget en helt ny fabrikk med et areal på om lag 30 000 kvm på Kongsberg, skreddersydd for å produsere avanserte komposittstrukturer til flyet.
Kongsberg Defence and Aerospace er eneste leverandør av de vertikale rorflatene på flyet og leverer også andre strukturdeler. Kitron er eneste leverandør av kritiske komponenter til hovedcomputeren på flyet. Natech og Techni leverer mekaniske komponenter. Volvo Aero bygger videre på sine erfaringer fra F-16 og F-22 som leverandør av bl.a akslinger til turbinen i F-135 motoren til Pratt & Whitney. Kontraktene er et resultat av intens innsats fra bedriftene over mange år og betydelig støtte fra norske myndigheter, i første rekke Forsvarsdepartementet og Luftforsvaret. Uten myndighetenes engasjement og bistand ville ikke norsk industri ha vært med i prosjektet.
Det er imidlertid fortsatt langt igjen til den industrielle deltagelsen i selve prosjektet oppfyller ambisjonene. Bl.a. er det kun fem bedrifter som er med og avtalene som så langt er inngått garanterer på ingen måte at norsk industris deltagelse i produksjonen av flyene vil få et volum som i rimelig grad samsvarer med det vi skal betale. Dersom de kontraktene som så langt er inngått blir videreført gjennom hele F-35 programmet, som i dag er estimert til mer enn 3000 fly, så vil verdien kunne komme opp i en verdi på 12-15 mrd. kroner. Det er langt mindre enn flyene kommer til å koste.
Derfor er det svært viktig at norske myndigheter nå satser på nasjonale utviklingsprosjekter i tilknytning til flyet. Det er allerede inngått en utviklingskontrakt med NAMMO på Raufoss om å utvikle en ny panserbrytende ammunisjon til F-35 (APEX). I den proposisjonen som Stortinget skal behandle neste uke foreslås det også å videreføre utviklingen av et nytt missil, Joint Strike Missile (JSM), til F-35. JSM er et luft-til-overflate missil. Det bygger på Kongsbergs Naval Strike Missile (NSM) som er i serieproduksjon for leveranse til de norske fregattene og kystkorvettene og det polske kystartilleriet. Det foreslås å bruke over en milliard kroner på å videreføre utviklingen av JSM de neste årene. JSM er helt i forkant av den teknologiske utviklingen på missilområdet og NSM, som er utgangspunktet for JSM, har allerede vekket stor oppmerksomhet i USA og andre F-35 partnerland som f. eks. Canada og Australia.
Utviklingen av APEX-ammunisjon og JSM er av avgjørende betydning for at F-35 skal kunne bli en industriell suksess. Disse prosjektene har et markedspotensial som sammen med mulighetene i flyleverandørens industriplan kan gi oppdrag som samsvarer med kampflyanskaffelsens omfang. I forhold til ringvirkninger nasjonalt er JSM særlig viktig. Prosjektet vil involvere om lag 20 små og mellomstore teknologibedrifter i flere deler av landet.
Investeringene i APEX og JSM gjør også rammebetingelsene for norsk industri i F-35 prosjektet mer likeverdige med betingelsene for andre F-35 partnerlands industri. En av utfordringene norsk industri møter i forhold til å konkurrere om muligheter i Lockheeds industriplan er at industrien i de fleste av landene i betydelig grad støttes økonomisk av egne myndigheter.
Ved å beslutte allerede i år å anskaffe fire fly blir Norge foreløpig en av de største kjøperne av F-35. Det er et tydelig signal til amerikanske myndigheter og industri om at Norge er en troverdig kunde med et robust kampflyprosjekt. I en tid da flere andre F-35 nasjoner, bl.a. Storbritannia, Nederland, Danmark og Italia, som følge av store underskudd i sine offentlige budsjetter, utsetter og signaliserer usikkerhet om fremdrift og omfang av sine kampflyprosjekt, står Norge i en særstilling. Vi har økonomisk handlefrihet til å inngå forpliktende avtaler om kjøp av fly og har statsfinanser om gjør at plantallet på 56 F-35 fly er troverdig.
Noen vil sikkert hevde at dersom beslutningen om å anskaffe fly utsettes så skaper dette usikkerhet som vil motivere flyleverandøren til å plassere flere kontrakter i Norge for å øke sannsynligheten for at Norge til slutt anskaffer flyet. Det kan være at å utsette beslutningen kan øke presset på leverandøren, men det også viktig å ha klart for seg at fremdriften i programmet i USA blir ikke påvirket av hva Norge gjør. Det betyr at det fortløpende blir plassert nye underleverandørkontrakter. Vi tror derfor at det er bedre å fremstå som en troverdig kunde med et robust kampflyprosjekt. Beslutningen om å anskaffe fly bør gjøre at norsk industri blir en attraktiv partner for leverandørene.
Det er også en klar sammenheng mellom markedsmulighetene for JSM og APEX og kontinuitet i fremdriften av det norske kampflyprosjektet. Derfor er det svært viktig at en beslutning om videreføring av JSM fattes raskt. Da er forutsetningene til stede for at flere andre F-35 nasjoner kan slutte seg til prosjektet i neste fase. En utsettelse av beslutningen om videreføring av JSM betyr at den industrielle målsettingen for kampflyprosjektet ikke vil bli oppnådd.
Fra et industrielt ståsted er derfor det beste etter vår oppfatning at det nå fattes en beslutning om anskaffelse av flyene, så lenge JSM prosjektet videreføres. Å la være å ta denne beslutningen nå vil etter vår mening bidra til å gi argumenter til de som ønsker å spre usikkerhet om Norges fremtid i programmet og dermed gi grunnlag for å stille spørsmål om norsk industris rolle i programmet. Det vil også være ødeleggende for muligheten til å posisjonere JSM som et sentralt våpensystem på flyet.
Samtidig er det helt avgjørende at norske myndigheter fortsetter å støtte norske bedrifter som arbeider for å vinne kontrakter om leveranser til flyene med minst samme styrke som til nå.
Vi har forventninger til at myndighetene og industrien i felleskap evner å utnytte det at Norge nå tar det siste skrittet, og beslutter å anskaffe fly, til å styrke norsk industris posisjon og til å arbeide for å få på plass flere leveranser til F-35 programmet.
Vi mener også at produsentene av flyet og motoren bør merke seg at Norge med stor grad av sikkerhet er en varig partner i programmet. Det er ikke like selvsagt at alle de andre F-35 partnerne kommer til å anskaffe flyet. Det bør produsentene ha i bakhodet når det sendes ut forespørsler til underleverandører.
At Norge fremstår som den mest troverdige av samtlige F-35 partnerland må telle i favør av norsk industri. Det skaper forventninger om at når tiden er inne til å anskaffe de resterende 52 flyene om noen år så er Norge etablert som en viktig partner i programmet også industrielt. Skulle det vise seg at de forventede resultatene uteblir, så er det slik at den endelige kontrakten om leveranse av de fire flyene Norge nå vil anskaffe, og som skal leveres i 2016, ikke vil bli inngått før ved årsskiftet 2013/2014. Det åpner for en fornyet vurdering av de industrielle resultatene før den endelige forpliktelsen til å kjøpe fly blir inngått.
Kampflyprosjektet er på vei til å gi norsk industri et løft, først og fremst takket være den nasjonale satsningen på APEX og JSM som begge representerer den mest avanserte teknologien i verden på sine respektive områder. Utvikling, produksjon og fremtidig videreutvikling av disse systemene kan gi mange interessante og utfordrende arbeidsplasser for teknologer og ingeniører i fremtiden. De overordnede industrielle ambisjonene for F-35 programmet kommer imidlertid ikke til å bli nådd med mindre norsk industri i samarbeid med norske myndigheter lykkes i å vinne flere kontrakter om leveranser til F-35.
