- Er du sikker på at du vil delta på denne prøven?

Når jeg på side 21 i dagens utgave av Dagbladet kan lese at svake elever blir bedt om å holde seg borte fra nasjonale prøver, reagerer jeg. Er det nå blitt tilfelle at vi legger opp undervisningen slik at den spisses mot de nasjonale prøvene? I så fall er dette en håpløs utvikling, og er med på å svekke de som allerede er svake i skolen. Andreas Borud, leder i elevorganisasjonen, forteller i artikkelen at det i mange skoler er blitt viktigere med prøveresultatene enn selve læringen. I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller der eleven har blitt bedt om å holde seg hjemme fra skolen. Er dette en positiv utvikling i utdanningssystemet? Nei!

Stadig større deler av samfunnet vårt måles og veies for at man skal oppnå bedre ressursstyring. Om Elevorganisasjonens har rett i sine uttalelser, viser dette at enkelte felter i samfunnet ikke kan styres på denne måten uten at man har sikret seg mot at målingene misbrukes i det godes hensikt. Jeg er ikke nødvendigvis negativ til bruk av nasjonale prøver – det kan absolutt være et verktøy, men bruk slik det fremkommer nå, ja så kan man vel ikke si at resultatene er egnet til videre bruk og da blir det ikke noe egnet verktøy til noe som helst.

Det er kanskje ikke så overraskende at det blir slik. En skole vil nødvendigvis ønske å komme godt ut i de nasjonale prøvene. Det hadde vært dårlig styring fra ledelsens side om man ikke jobbet for å oppnå et best mulig resultat. Når i tillegg utfallet av de nasjonale prøvene offentliggjøres vil det gi store utslag på skolens muligheter til å bruke resultatene til bedre måloppnåelse. Et dårlig resultat vil føre til et dårlig renommé som igjen fører til dårligere mulighet for å tiltrekke seg de beste lærerne, de beste elevene og større ressurser. Motsatt går det for skoler med gode resultater.

Selv om prøvene skal gjenspeile kunnskapsnivået, så synes jeg likevel dette blir relativt smalt. Livet hviler ikke på en prøve, men på den innsatsen man legger i arbeid over lengre tid. ”Kunnskapsbløffen” sier Magnus Marsdal. Han skriver i boken med samme navn at det blant annet skal ha blitt jukset med tidsbruk og omprøver – en virkelig fin ting å lære opp våre unge i skolesystemet til å bli vant med.

Det er bra at elever øver og jobber for å bli bedre i regning og lesing i norsk og engelsk! Men om målet er å vinne en ”konkurranse” blir det på feil grunnlag. Nasjonale prøver skal være en pekepinne for å tette hull i kunnskapen, og ikke et pokerspill med barns utdanning som innsats.