Presidentens blogg

Monica Okpe-saken og fagforeningsknusing

I går var det internasjonal aksjonsdag for Monica Okpe. Hun ble avskjediget 6. mai i år, og måtte gå på dagen – uten jobb, lønn og rettigheter fra arbeidsgiveren DHL Supply Chain på Ulven i Oslo. I følge transportarbeiderforbundet, hvor hun er organisert, er begrunnelsen så tynn at saken i realiteten handler om å bli kvitt en brysom tillitsvalgt.

Det er da godt å se at så mange står opp mot urettferdig behandling av ansatte. Aksjonen var verdensomspennende, og arbeidere fra Japan, Sør Korea, Sør Afrika, Thailand, India, Mexico, Tyrkia og Venezuela, og ikke minst her i Oslo, stilte villig opp for å vise sin støtte.

Men!

Denne saken både forundrer og skremmer meg. Hva er den egentlig et uttrykk for?

Årsaken til at jeg må ta et steg tilbake og vurdere situasjonen, er at DHL velger å avskjedige en tillitsvalgt på et slikt grunnlag her, i Norge! Når de utfordrer både det norske stillingsvernet og gjeldende hovedavtale i forhold til oppsigelse av tillitsvalgte, har de kanskje nettopp et ønske om å utfordre!?

Dette skremmer meg! Det er dessverre en gang slik at det ikke er en nyhet at mange multinasjonale selskap driver med fagforeningsknusing. Det kan nesten virke som om disse selskapene har vanskelig for å forholde seg til det velfungerende trepartssamarbeidet som vanligvis preger norsk fagforeningsliv.

Til tross for at fagforeningsknusing er et fremmedord for norske arbeidstakere, er det vanlig i land som USA og England. Det er faktisk vanskelig eller ulovlig å organisere seg i mer enn 50 prosent av verdens land, og det er dessverre ingen tvil om at arbeidstakerne er den svake parten her. Dette er heldigvis langt fra norsk arbeidsliv, og la det være klart Monica og Transportarbeiderforbundet har en stor heiagjeng bak seg i denne saken.

- Marit

P.S.

Allikevel teller den internasjonale fagbevegelsen 200 millioner mennesker, og er verden største massebevegelse. Det innebærer at den representerer en betydelig kraft – til tross for at den møter stor motstand i mange land. Så stor motstand at hele 150 fagforeningsledere ble drept i løpet av 2010.

Videre vokser det som betegnes som “uformell sektor”. De som arbeider innenfor denne paraplyen, er ikke registrert noe sted, og har ingen sosiale rettigheter. Dette er heldigvis langt unna norsk virkelighet, men skal vi komme disse forholdene til livs må også norske arbeidstakere stå opp for sine opparbeidede rettigheter og vise solidaritet med arbeidere i andre land.