Marit Stykket
Trond Markussen
Mer lønn – bedre lærere?
Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.
Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.
Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.
På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.
Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?
Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.
For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?
Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?
NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.
- Marit
16.10.11 kl 13:51
I disse dager legges det fram et statsbudsjett hvor kompetanseheving for lærere i videregående skole ser ut til delvis å være lagt på is – iallefall når det gjelder realfag. Det sies at kjemi og fysikkfordypning ikke vil være prioritert fra skoleåret 2012. De gruppene som i høst har startet opp på et to års studieløp i fysikk, beregnet på lærere i videregående skole, er nå sterkt i tvil om universitetet får midler til kurset fra neste høst. I såfall betyr det at de blir sittende med et halvveis gjennomført studium som ikke vil gi undervisningskompetanse, men som allerede har kostet dem verdifull arbeidstid og de respektive skoler utgifter til å dekke lønn under studeipermisjon. Dette er vel iallefall ikke veien å gå dersom myndighetene ønsker seg flere dyktige realfagslærere. En kan bare undres.