Sosiale medier i arbeidstiden

Er det et problem for arbeidsgiver at arbeidstakere forventer/krever å kunne bruke sosiale medier i arbeidstiden? Kanskje. Selv om noen ser på sosiale medier som et gode og som et nyttig verktøy så er det mange arbeidsgivere som ser dette som en tidstyv…

Jeg ser det kanskje som et større paradoks at arbeidstakere opplever sosiale medier som så viktig i hverdagen at de ikke vil kunne tenke seg en jobb som begrenser tilgang til sosiale medier. Hva sier det om rettningen samfunnet beveger seg i, når vi ikke klarer oss uten sosiale medier gjennom en åtte timers arbeidsdag? Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?

Er det mulig å holde fokus når man samtid skal ha et blikk på omverdenen og følge med om det er noen som vil ha svar, innspill eller bare kontakt?
Jeg ser at mange av argumentene som brukes mot sosiale medier på arbeidsplassen er de samme som ble brukt mot telefonen når den i sin tid kom. “Tidstyv” er blitt det verbale våpen mot sosiale medier på arbeidsplassen, og må vi bruke arbeidstiden på lite informative ”statusoppdateringer” om privatliv eller lignende?

Nå tror jeg kanskje at noen og enhver av oss skulle hatt noen «frisoner» eller «friperioder» fra både telefon og sosiale medier.

Nu vel, hvordan kan man møte arbeidsgivers ønske om effektivitet med arbeidstakers paradoksale behov for å være tilgjengelig? Svaret kan ligge i rettningslinjer for bruk av sosiale medier på jobb.

Med retningslinjer kan man som arbeidsgiver på en diplomatisk måte begrense bruken av sosiale medier, samtidig som de ansatte ikke føler seg fratatt ”retten” til å være på sosiale medier, også i arbeidstiden.
- Trond

Post to Twitter Tweet This Post