Forfatter: Marit Stykket

05.01.12 Av: Marit Stykket
| | 0 kommentarer

Det er lov å si fra

Under statsministerens nyttårstale ble Brundtlands uttrykk ”Nabokjerring” dratt inn i det 21. århundre og digitalisert. Formålet med utrykket har gode hensikter, men for noen kan dette vekke negative assosiasjoner. Selv har jeg positivt forhold til “nabokjerring”.  Årsaken er at opplevde par flotte damer som var nettopp det der jeg vokste opp. Og de bidro til trygghet og trivsel for ungene i mitt nabolag. 

I går startet vi en liten diskusjon på NITOs Facebook-side, hvor vi rett ut spurte medlemmene våre hvordan vi kan være gode digitale nabokjerringer. Den første reaksjonen vi fikk var ”Hva er egentlig en digital nabokjerring?”. For noen er utrykket uklart, og nabokjerring er et ord med delte betydninger for mange. Jeg tror det er viktig at vi ikke henger oss opp i selve utrykket, men tanken bak. En av de som svarer, påpeker viktigheten av å kunne ytre meninger uansett grunnlag, men at man skal kunne ta til motmæle og mene det motsatte. Det kan være så enkelt. Jeg oppfordrer dere til å bruke fem minutter til å gå inn på noen nettsteder, og les kjapt debattene. En liten kommentar fra deg tar ikke lang tid.

Det er godt å se at folk der ute er engasjerte, og at det diskuteres – det er jo nettopp sakens kjerne! Grunnen til at “digital nabokjerring” umiddelbart tiltalte meg, er at digitale kommunikasjonsverktøy både åpner muligheter og skaper nye utfordringer. Det er lov å mene noe annet enn andre, men holdninger og meninger skapes i dialog med andre. Vi lever i et land med ytringsfrihet. La oss bruke den!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

21.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Future Climate – Engineering Solutions

Nylig ble FNs 17 klimatoppmøte i Durban avsluttet. Forventningene på forhånd var som kjent lave all den tid de største utslippsnasjonene (Kina, USA, India) av ulike grunner ikke vil forplikte seg til en bindende avtale. Når resultatet til slutt ble en enighet om å lage en ny avtale til å erstatte Kyotoavtalen innen 2015 som skal tre i kraft i 2020 ble det regnet som noe av det beste man kunne oppnå.

Selv om statslederne i denne omgang – vår egen statsminister som hederlig unntak – stort sett glimret i sitt fravær, er klimatoppmøtene etter hvert blitt et svært arrangement som også er en viktig møteplass for NGOer, parlamentarikere og alle andre som ønsker å påvirke utviklingen i klimapolitikken i positiv retning. Faktisk var også NITO indirekte til stede gjennom vårt engasjement i prosjektet Future Climate – Engineering Solutions (FC – ES) og vårt samarbeid med søsterorganisasjonen Ingeniører Danmark (IDA).

Dr. Alison Cooke – som jeg hadde gleden av å møte i London tidligere i år da organisasjonene i FC – ES møttes til konferanse – var tilstede på konferansen som ambassadør for Future Climate sammen med Pernille Rasmussen fra IDA. Alison er ingeniør og jobber ved Cambridge University i tillegg til å være medlem av Institution of Mechanical Engineers (IMechE) som NITO jobbet sammen med i FC. I Durban rekrutterte Alison et nettverk av Kinesiske ingeniører til å bli med i FC – ES, i tillegg til at dialog også ble opprettet med en forening for ingeniører i Sør-Afrika og også World Federation of Engineers (WFEO). Du kan se Alison snakke om dette og gjøre god reklame for ingeniørenes kompetanse og rolle i klimapolitikken i dette TV-intervjuet fra Durban:

Dr Alison Cooke and Dr Shalini Sharma from Responding to Climate Change on Vimeo.

Alison og Cambridge University har nå overtatt sekretariatet i FC – ES fra IDA og kommer til å drive prosjektet videre med tanke på å få flere land med på å lage nasjonale planer for å kutte klimagassutslipp. I NITO kommer vi til å følge spent med på utviklingen og se hva vi kan bidra med i fremtiden, kanskje først og fremst sammen med våre nordiske naboer gjennom Association of Nordic Engineers (ANE).

PS! Fikk du aldri tatt en titt på NITOs rapport til Future Climate – Engineering Solutions kan du se den her.

Post to Twitter Tweet This Post

08.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 0 kommentarer

Stronger Together

I disse dager skrives det fagforeningshistorie i Jakarta, når den internasjonale metallfederasjonen(IMF) er samlet. Norge stiller med Fellesforbundet som solid aktør i dette arbeide, mens jeg og NITO er med på globalt nivå for første gang. Den viktigste saken på møtet her i Jakarta er etableringen av en ny felles global organisasjon for alle fagforeninger innen industrien.

IMF representerere i dag rundt 25 millioner medlemmer i metallindustrien – over 200 fagforeninger i 100 land. De har jobbet aktivt for å forberede en fusjon med tilsvarende organisasjoner for arbeidere innen tekstil, kjemi- og prosessindustrien. Med denne fusjonen vil alle verdens organiserte industriarbeidere ha en felles organisasjon i ryggen. Over 50 millioner arbeidstakere verden over, samlet i én og samme organisasjon!

På slike møter blir jeg svært ydmyk og fylles av respekt for våre fagforeningskollegaer verden over. Mange kjemper en kamp for arbeidstakernes rettigheter med livet som innsats. Og kravene er verken høye eller urimelige.

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

I dag er 80% av verdens arbeidere uten sosiale rettigheter eller sikkerhetsnett, og «precarious work» og uformell sektor vokser i omfang. Det er derfor flott å høre suksesshistorien til de indonesiske organisasjonene. Etter å ha jobbet systematisk de to siste årene, og med mer enn 350.000 underskrifter, lyktes de å påvirke til en ny lov som sikrer indonesiske arbeidere sosiale rettigheter og pensjon. Denne loven, som ble vedtatt i slutten av november, er virkelig en vitamininnsprøyting og motivasjon for fagforeninger verden over.

Kanskje noen av dere tenker at dette ikke angår oss? Dessverre stemmer ikke det. Med globale markeder og multinasjonale selskaper, må vi forholde oss til at 40% av verdens arbeidere tjener under 2 USD (i underkant av 11,- NOK) per dag, at det er vanskelig å fagorganisere seg i mer enn 50 % av verdens land, og at en stadig større andel av arbeidstakere må ta til takke med usikre og midlertidige jobber. Dette er noe norske virksomheter i internasjonale markeder må forholde seg til og konkurrere med.

I Norge krever NITO at våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen. Dette er milevis fra hva våre fagforeningskollegaer i store deler av verden må ta til takke med, og her blir nok vår norske modell oppfattet som et litt utopisk eventyr.

Dessverre hersker det, naturlig nok, en mistillit til konstruktivt samarbeid med myndigheter eller arbeidsgivere blant deltagerne. Eksempelvis er det bare i Sør-Korea mer enn 10 millioner arbeidstakere uten rettigheter. I tillegg kriminaliserer myndighetene fagforeningsaktivitet med bagrunn i straffelov om «obstruction of buisiness». Dette innebærer fengsling av fagforeningsledere og dyre rettsaker for fagforeningene – og dette er bare ett eksempel blant mange!

Slike forhold krever solidaritet og samarbeid på tvers av bransjer, grenser og verdensdeler. Derfor har vi tro på en ny æra for verdens industriarbeidere under slagordet «STRONGER TOGETHER!». Sammen står vi sterkere!

- Marit

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | | 1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

25.10.11 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

11.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 2 kommentarer

Monica Okpe-saken og fagforeningsknusing

 

I går var det internasjonal aksjonsdag for Monica Okpe. Hun ble avskjediget 6. mai i år, og måtte gå på dagen – uten jobb, lønn og rettigheter fra arbeidsgiveren DHL Supply Chain på Ulven i Oslo. I følge transportarbeiderforbundet, hvor hun er organisert, er begrunnelsen så tynn at saken i realiteten handler om å bli kvitt en brysom tillitsvalgt.

Det er da godt å se at så mange står opp mot urettferdig behandling av ansatte. Aksjonen var verdensomspennende, og arbeidere fra Japan, Sør Korea, Sør Afrika, Thailand, India, Mexico, Tyrkia og Venezuela, og ikke minst her i Oslo, stilte villig opp for å vise sin støtte.

Men!

Denne saken både forundrer og skremmer meg. Hva er den egentlig et uttrykk for?

Årsaken til at jeg må ta et steg tilbake og vurdere situasjonen, er at DHL velger å avskjedige en tillitsvalgt på et slikt grunnlag her, i Norge! Når de utfordrer både det norske stillingsvernet og gjeldende hovedavtale i forhold til oppsigelse av tillitsvalgte, har de kanskje nettopp et ønske om å utfordre!?

Dette skremmer meg! Det er dessverre en gang slik at det ikke er en nyhet at mange multinasjonale selskap driver med fagforeningsknusing. Det kan nesten virke som om disse selskapene har vanskelig for å forholde seg til det velfungerende trepartssamarbeidet som vanligvis preger norsk fagforeningsliv.

Til tross for at fagforeningsknusing er et fremmedord for norske arbeidstakere, er det vanlig i land som USA og England. Det er faktisk vanskelig eller ulovlig å organisere seg i mer enn 50 prosent av verdens land, og det er dessverre ingen tvil om at arbeidstakerne er den svake parten her. Dette er heldigvis langt fra norsk arbeidsliv, og la det være klart Monica og Transportarbeiderforbundet har en stor heiagjeng bak seg i denne saken.

- Marit

P.S.

Allikevel teller den internasjonale fagbevegelsen 200 millioner mennesker, og er verden største massebevegelse. Det innebærer at den representerer en betydelig kraft – til tross for at den møter stor motstand i mange land. Så stor motstand at hele 150 fagforeningsledere ble drept i løpet av 2010.

Videre vokser det som betegnes som “uformell sektor”. De som arbeider innenfor denne paraplyen, er ikke registrert noe sted, og har ingen sosiale rettigheter. Dette er heldigvis langt unna norsk virkelighet, men skal vi komme disse forholdene til livs må også norske arbeidstakere stå opp for sine opparbeidede rettigheter og vise solidaritet med arbeidere i andre land.

Post to Twitter Tweet This Post

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster