Forfatter: Marit Stykket

25.10.11 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

11.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 2 kommentarer

Monica Okpe-saken og fagforeningsknusing

 

I går var det internasjonal aksjonsdag for Monica Okpe. Hun ble avskjediget 6. mai i år, og måtte gå på dagen – uten jobb, lønn og rettigheter fra arbeidsgiveren DHL Supply Chain på Ulven i Oslo. I følge transportarbeiderforbundet, hvor hun er organisert, er begrunnelsen så tynn at saken i realiteten handler om å bli kvitt en brysom tillitsvalgt.

Det er da godt å se at så mange står opp mot urettferdig behandling av ansatte. Aksjonen var verdensomspennende, og arbeidere fra Japan, Sør Korea, Sør Afrika, Thailand, India, Mexico, Tyrkia og Venezuela, og ikke minst her i Oslo, stilte villig opp for å vise sin støtte.

Men!

Denne saken både forundrer og skremmer meg. Hva er den egentlig et uttrykk for?

Årsaken til at jeg må ta et steg tilbake og vurdere situasjonen, er at DHL velger å avskjedige en tillitsvalgt på et slikt grunnlag her, i Norge! Når de utfordrer både det norske stillingsvernet og gjeldende hovedavtale i forhold til oppsigelse av tillitsvalgte, har de kanskje nettopp et ønske om å utfordre!?

Dette skremmer meg! Det er dessverre en gang slik at det ikke er en nyhet at mange multinasjonale selskap driver med fagforeningsknusing. Det kan nesten virke som om disse selskapene har vanskelig for å forholde seg til det velfungerende trepartssamarbeidet som vanligvis preger norsk fagforeningsliv.

Til tross for at fagforeningsknusing er et fremmedord for norske arbeidstakere, er det vanlig i land som USA og England. Det er faktisk vanskelig eller ulovlig å organisere seg i mer enn 50 prosent av verdens land, og det er dessverre ingen tvil om at arbeidstakerne er den svake parten her. Dette er heldigvis langt fra norsk arbeidsliv, og la det være klart Monica og Transportarbeiderforbundet har en stor heiagjeng bak seg i denne saken.

- Marit

P.S.

Allikevel teller den internasjonale fagbevegelsen 200 millioner mennesker, og er verden største massebevegelse. Det innebærer at den representerer en betydelig kraft – til tross for at den møter stor motstand i mange land. Så stor motstand at hele 150 fagforeningsledere ble drept i løpet av 2010.

Videre vokser det som betegnes som “uformell sektor”. De som arbeider innenfor denne paraplyen, er ikke registrert noe sted, og har ingen sosiale rettigheter. Dette er heldigvis langt unna norsk virkelighet, men skal vi komme disse forholdene til livs må også norske arbeidstakere stå opp for sine opparbeidede rettigheter og vise solidaritet med arbeidere i andre land.

Post to Twitter Tweet This Post

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

Post to Twitter Tweet This Post

27.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

“Improving the world through Engineering”

Vi er nå ferdige med andre fase i ”Future Climate-Engineering Solutions”. Vi har vært på en todagers konferanse i London med IMechE (The Institute of Mechanical Engineers) som vertskap. Deres motto; Improving the World through Engineering, har vist seg å være svært så treffende for denne samlingen!

Presidenten i IMechE, Roderick Smith, åpnet konferansen i en sal som oste av gammel ingeniørhistorie. Rett ved talerstolen hang et maleri i full skala av organisasjonens første president, George Stephenson. En ikke helt ukjent jernbaneingeniør for de fleste av dere, vil jeg tro.

“Future Climate - Engineering Solutions II” samlet ingeniørorganisasjoner fra 4  verdensdeler, og rundt 80 representanter kom reisende. I løpet av to dager ble vi oppdatert på, og fikk en ny forståelse av hvilke utfordringer klimaforandringene innebærer – og hvordan vi kan møte dem.

NITO har laget en rapport til konferansen som viser noen gode eksempler på energieffektivisering i både norsk industri og norske bygninger. Denne ble presentert på konferansen. Interessert? Les rapporten her.

Vil du vite mer om hva som foregikk, kan du lese NITO Studentene Lasse og Eirik sin blogger . De omtaler mange interessante tema fra konferansen.

Konferansen ble avsluttet da Ulf Bengtsson, leder for Association of Nordic Engineers (ANE, hvor jeg er nestleder) og Allison Cook fra IMechE overleverte organisasjonens fellesuttalelse til Sør-Afrikas konsul. Dette ble gjort i anledning at de skal være vertskap for årets FNs COP17 i Durban.

Nå går prosjektet over i sin tredje fase, og tar en mer akademisk retning i regi av dr Allison Cook og The University Of Cambridge. Hvordan ANE og NITO skal følge opp dette viktige prosjektet gjenstår å se. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot råd og kommentarer, for dette vil bli både utfordrende og spennende!

 

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

19.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | 1 kommentar

Så bra å være født i Norge!

NITOs hovedstyre har vært på studietur til Genève; Europas viktigste sentrum for internasjonale organisasjoner, med FN i førersetet av om lag 200 organisasjoner. Etter å ha møtt representanter fra Norges faste FN delegasjon, slår det meg hvor heldige vi er som fikk Norge som fødeland.
I løpet av turen møtte jeg engasjerende nordmenn som jobber med menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og humanitært hjelpearbeid. Dette er personer som virkelig tror på å gjøre en forskjell! Jeg må innrømme at mange av dem imponerer meg. Internasjonalt arbeid er spennende, men det er også en tålmodighetsprøve.

NITO er medlem i tre store verdensomspennende fagforeninger. Selv om vi er Norges femte største fagforening, blir vi små sett i denne sammenhengen. Dette til tross, har jeg tro på at vi sammen med våre kolleger verden over likevel spiller en sentral rolle.

For å bedre umenneskelige og farlige arbeidsvilkår i land der liv ikke teller på samme måte som hos oss, må vi ta del i internasjonalt solidaritetsarbeid. Jeg håper alle NITOs medlemmer er enige med meg her?

Visste du at 2 millioner dør hvert år som følge av arbeidsulykker? Det er flere enn de som dør i trafikkulykker, AIDS og kriger til sammen. Bare en enkelt fagforening i Pakistan mistet 10 medlemmer i fjor pga ulykker i forbindelse med elektrisitetsproduksjon.

ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, er den eneste trepartsorganisasjon i FN. Der jobber de utrettelig for å sikre arbeidstakernes kjernerettigheter.

- Marit


Generalsekretær fra PSI (Public Services International)
Peter Waldorff foran interesserte NITO representanter.



Post to Twitter Tweet This Post

08.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

“Engineers Power the World – Facing the Global Energy Challenge”

Under denne tittelen er mer enn 1800 ingeniører fra mer enn 80 land samlet i Geneve denne uka. Jeg er blant dem.  Konferansen startet med en fantastisk film som du kan se her eller via vår facebookside.

Det har så langt vært mange spennende tema å velge mellom på programmet. Så langt synes jeg møtet med Andre Borschberg har vært mest spennende. Han er daglig leder og en av initiativtakerne til “Solar Impulse Project”, og var selv pilot i den første non-stop 24-timersturen i et solenergidrevet fly.

- “Solar Impulse” er et imponerende prosjekt! Det er gjennomført av en gjeng med engasjerte ingeniører og forskere i tett samarbeid med et av de beste tekniske universitetene i Europa, EPFL (Ecole Polytechnique Federale de Lausanne) og flere andre kunnskaps-/forskningsmiljøer.

Det er lett å slakte slike ideer som helt urealistiske med liten nytteverdi. Men hvem vet? Borschberg viste til at det tok nesten 25 år fra brødrene Wright for første gang fikk et motorisert fly opp i luften til Chales Lindbergh gjennomførte sin berømte solotur over Atlanteren i 1927. Etter dette kvantespranget i flyhistorien tok det omlag nye 20 år før de første passasjerflyene kom i drift etter andre verdenskrig.

Vi ser at verdens energiforbruk og behov øker i rekordfart. En av de viktigste årsakene er økt mobilitet. I dette bildet er arbeidet for å redusere energibruk og CO2-utslipp fra flytransport viktig. Selv om det høres litt urealistisk ut, er kanskje transport med solenergidrevne fly helt vanlig om nye 15 år.

Hva tror du?

Post to Twitter Tweet This Post

01.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Har man mer tillit i mindre kommuner?

På side fire i Aftenposten Kultur i dag stiller professor Harald Balderheim spørsmål om vi har for få kommuner i Norge. For NITO er svaret et klart nei. Vi ønsker å redusere antallet, men Baldersheim kommer med fakta som underbygger at han stiller et viktig spørsmål.

Han viser blant annet til at folk i små kommuner har større tillit til kommunestyret enn de som bor i større kommuner. Er det egentlig noe særlig overraskende? I små kommuner kjenner man kanskje flere av de som sitter i kommunestyret personlig. Blir det ikke da lettere å ha tillit?

Det samme gjelder i følge Baldersheim tilfredshet med tjenestene. Her er det lett å måle fornøydhet med tjenestene til de eldre, men hva med de tekniske tjenestene? Er situasjonen den samme her? Våre medlemmer ønsker færre kommuner for å kunne tilby innbyggerne bedre tjenester og mer kompetanse. En kommuneingeniør ønsker å jobbe i et faglig fellesskap for å kunne tilby innbyggerne tekniske tjenester tilpasset den tiden vi lever i. Er dette et urimelig krav?

Når det gjelder spørsmålet om hva folk vil ha, så kan det vel knapt overraske noen at de færreste ønsker endring. Her må man heller ikke glemme at kommunen er en stor arbeidsgiver i små kommuner. Dermed har mange innbyggere et todelt utgangspunkt når det er snakk om holdning til kommunesammeslåing. Det at mange selv er ansatt i kommunen eller har noen i nær familie som er det, vil vel også kunne ha en innvirkning på svaret?

Post to Twitter Tweet This Post

08.08.11 Av: Marit Stykket
 2 kommentarer

Ny finanskrise?

De siste ukene har børsene verden over falt markant. Og etter at USAs kreditt ble nedgradert på fredag ser det ut til at fallet i fortsetter å falle denne uken.

Årsaken er frykt for gjeldssituasjonen, spesielt i Europa og USA. Mange eksperter hevder at det er tegn som tyder i retning av økt fare for en ny global resesjon. En såkalt “double dip” som det ble pratet mye om da vi stod midt opp i forrige krise.

Det har vært lite lystig lesing om USA den siste tiden. Hellas er som kjent “reddet” for andre gang, og Italia som er en mye større og viktigere økonomi i Europa må forsikre omverdenen om at de ikke har noen problemer. Dette lover ikke helt godt. Ei heller at våre fagforeningskollegaer i Italia synes å forvente at Tyskland skal være en “Sareptas krukke” for hele den europeiske økonomien.
 
Jeg er ingen samfunnsøkonom, så jeg synes det er vanskelig å mene alt for mye om hvor alvorlig dagens situasjon faktisk er. Derfor ble jeg litt glad da jeg hørte Harald Magnus Andreassen på nyhetene torsdag i forrige uke. Han sa da at realøkonomien ikke har tegn som tyder i retning av ny finanskrise. Jeg håper han har rett. Det nye arbeidsmarkedstallene fra USA som kom fredag er også positivt nytt. Til DN.no sa Andreassen at fredagens tall var et lite omslag. Og at “For de som hadde angst for resesjon, så har det tatt bort noe av frykten for det”.    

Som realist er jeg glad for at vi har økonomer som Harald Magnus Andreassen som prater forståelig og tar utgangspunkt i realøkonomien. At kursbevegelser drevet mer av frykt og pessimisme enn av økonomiske realiteter kan få så stor innflytelse, er vanskelig å forstå.
 
Det jeg imidlertid enkelt kan forstå er at kutt i amerikanske forsvarsbudsjetter kan ramme Kongsberggruppen. Med deres internasjonale marked vil kutt i budsjettene hos en så stor kunde, kunne få store konsekvenser. Jeg håper imidlertid at selskapene i Kongsberggruppen har evne til å tåle slike markedssvingninger. Kongsberggruppens ingeniørmiljøer representerer en viktig del av norske høyteknologiske arbeidsplasser og har stor betydning for norsk verdiskaping.

Men som sagt er jeg er ingen samfunnsøkonom. Så hvis du har innspill, lenker eller annet jeg bør lese, vil jeg sette stor pris på om du legger inn en kommentar eller to.

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster
Nyere poster »