Forfatter: Trond Markussen

20.12.11 Av: Trond Markussen
| | 0 kommentarer

NITO gir ytterligere innspill til regjeringens forenklingsarbeid

Vi i NITO Egen Bedrift vil gi honnør til Trond Giskes engasjement for forenkling for norsk næringsliv. Engasjement kombinert med handlekraft (som vi nylig har sett) ved fjerning av revisjonsplikt for små aksjeselskap, viser også at det er mulig å gjøre forenklinger som har stor innvirkning for denne betydelige andelen av norsk næringsliv.

Jeg er svært fornøyd med forslaget om redusert kapitalkrav for etablering av aksjeselskaper. Stortingets Justiskomite har i sin innstilling også støttet forslaget. Etter endt Stortingsbehandling gjenstår det å gjennomføre endringene, noe vi i NITO Egen Bedrift håper vil skje raskt. Aksjeselskapsformen etter disse endringene kan bli langt mer tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge, mener jeg. Næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak kan, ved å stifte et aksjeselskap, få økt sosial trygghet med bedre sykelønnsordninger, bedre vilkår for svangerskapspermisjon og bedre rettigheter ved eventuell arbeidsledighet.

Det er viktig å huske på at enkeltpersonforetaksmodellen fortsatt er viktig for vesentlige deler av verdi- og nyskapingen i Norge. Dette gjelder spesielt personer som vil starte en virksomhet og drive i det små, ofte kombinert med lønnet arbeid, før en eventuelt tar stilling til om man vil ta steget over til å drive egen virksomhet på fulltid. Vi må derfor beholde enkeltpersonforetaksmodellen som lavterskel organisasjonsform.

Jeg mener det er positivt at regjeringen har satt et tallfestet mål for forenklingsarbeidet – et mål NITO Egen Bedrift forutsetter regnes som et nettomål.

Vi i NITO Egen Bedrift har følgende innspill til videre forenklingsarbeid:

- Videreutvikling av Altinn som hovedkanal for bedriftenes kommunikasjon med det offentlige må prioriteres høyt. Noen konkrete eksempler på tiltak er automatisert utstedelse av kvalifikasjonsdokumentasjon for å delta i offentlige anbud, og e-postvarsel til bedriften ved nye meldinger og oppgaver i Altinn.

- Forenkling av språk i offentlige brev, skjemaer og påbud er også et viktig tiltak. Unødvendig tungt og vanskelig språk gjør at mange opplever rapporteringsplikten som en større byrde enn den trenger å være. Misforståelser skaper merarbeid og effektivitetstap, både for bedriftene og mottaker i det offentlige.

Med disse tiltakene på plass er regjeringen på god vei mot en bedre og enklere hverdag for norsk næringsliv generelt og norske småbedrifter spesielt.

Du kan lese mer om disse og andre innspill på www.enklereregler.no.

Post to Twitter Tweet This Post

05.12.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Norge – et attraktiv arbeidsmarked?

Fredag skriver Aftenbladet.no at spanske ingeniører vil til Norge. Den norske ambassaden blir nedringt av arbeidsledige spanjoler på jakt etter gode jobber her i trygge nord. Interessant og kanskje dette ikke er så dumt for oss?

Det er en spennende utvikling, når utenlandske ingeniører finner Norge – og kanskje da mest det norske arbeidsmarkedet – attraktivt. I et land hvor vi dessverre mangler flere tusen ingeniører, kan det være en løsning å hente inn arbeidskraft fra blant annet Spania.

Men som med så mangt, risikerer vi å støtet på noen utfordringer på veien. Har de har den kompetansen vi har behov for? Hva med språk?

Særlig språket kan være en utfordring når man skal jobbe i Norge. Mange arbeidsplasser vil kreve norsk som arbeidsspråk, om man for eksempel skal jobbe i kommuner – samtidig vil det være mange bedrifter hvor engelsk fungerer godt som arbeidsspråk, hvor de språklige utfordringene ikke nødvendigvis er like store.

Mange ønsker kanskje å bosette seg i Norge etter å ha vært på ferietur, kanskje tatt turen til Nordkapp og opplevd midnattssolen, og er farget av de gode ferieminnene. Da kan det jo hende at noen blir litt overrasket over vinter og mørketid når de først flytter hit. Vi ønsker jo gjerne at de som kommer til Norge blir værende en stund.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det her finnes store muligheter for at utenlandske ingeniører kan tilføre Norge, og ikke minst norske ingeniører, ny kunnskap og kompetanse. Dette kan da være til nytte for alle parter.

- Trond

P.s. Dersom noen ønsker å lese den spanske nyhetssaken, finnes den her.

Post to Twitter Tweet This Post

18.11.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Endring i riktig retning for aksjeloven

Den 15. november fant jeg hyggelig lesing over morgenkaffen. På stortinget sine sider kan man lese at justiskomiteen har kommet med sin innstilling i forhold til endringer i aksjeloven.

Her foreslår man å redusere kravet til minste aksjekapital fra dagens 100 000 kroner til 30 000 kroner. En betraktelig redusering!

Jeg mener dette er riktig vei. Vi har, som komiteen, god tro på at dette vil være med å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser. Da vil aksjeselskapsformen etter forslaget bli lettere tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge.

Det vil også være positivt at den innskutte aksjekapitalen da kan brukes til å dekke utgiftene ved å stifte et aksjeselskap. Det vil da ikke være like høye kostnader rundt å stifte et aksjeselskap, noe som i sin tur kan øke entreprenøraktiviteten både blant unge og etablerte .

Jeg tror denne instillingen i sin tur kan stimulere til flere nyetableringer av virksomheter i aksjeselskapsform. Dette er enda et steg i riktig retning!

- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

12.11.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

Sosiale medier i arbeidstiden

Er det et problem for arbeidsgiver at arbeidstakere forventer/krever å kunne bruke sosiale medier i arbeidstiden? Kanskje. Selv om noen ser på sosiale medier som et gode og som et nyttig verktøy så er det mange arbeidsgivere som ser dette som en tidstyv…

Jeg ser det kanskje som et større paradoks at arbeidstakere opplever sosiale medier som så viktig i hverdagen at de ikke vil kunne tenke seg en jobb som begrenser tilgang til sosiale medier. Hva sier det om rettningen samfunnet beveger seg i, når vi ikke klarer oss uten sosiale medier gjennom en åtte timers arbeidsdag? Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?

Er det mulig å holde fokus når man samtid skal ha et blikk på omverdenen og følge med om det er noen som vil ha svar, innspill eller bare kontakt?
Jeg ser at mange av argumentene som brukes mot sosiale medier på arbeidsplassen er de samme som ble brukt mot telefonen når den i sin tid kom. “Tidstyv” er blitt det verbale våpen mot sosiale medier på arbeidsplassen, og må vi bruke arbeidstiden på lite informative ”statusoppdateringer” om privatliv eller lignende?

Nå tror jeg kanskje at noen og enhver av oss skulle hatt noen «frisoner» eller «friperioder» fra både telefon og sosiale medier.

Nu vel, hvordan kan man møte arbeidsgivers ønske om effektivitet med arbeidstakers paradoksale behov for å være tilgjengelig? Svaret kan ligge i rettningslinjer for bruk av sosiale medier på jobb.

Med retningslinjer kan man som arbeidsgiver på en diplomatisk måte begrense bruken av sosiale medier, samtidig som de ansatte ikke føler seg fratatt ”retten” til å være på sosiale medier, også i arbeidstiden.
- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

27.10.11 Av: Trond Markussen
 2 kommentarer

Kreative ingeniører

Denne lenken er verdt et besøk.

Det er kjempemorsomt å se hva NITO Rogaland har gjort. Dette er en morsom måte å bevisstgjøre i forhold til hva ingeniøren har bidratt med – hvor utrolig mange områder ingeniørene jobber innenfor.

I jubileumsåret til NITO har mange funnet på mye spennende for å synliggjøre ingeniøren. Dette er en måte, og det er kjempespennende! Det er godt vi har kreative ingeniører i NITO som kan tenke ut slike spennende ideer og kampanjer.

Post to Twitter Tweet This Post

24.10.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Bevisste, eller ubevisste, ledere?

Tormod Haugstad i TU tar opp et meget interessant tema i sin siste leder, hvor han oppfordrer ingeniører til å ”ta lederskap”.

NITO har vært opptatt av samme tema i lengre tid, senest i blogg datert 12.10. under overskriften ”Ikke alle er født ledere!”. Budskapet her støtter opp om Haugstads bekymring for at ingeniører og teknologer kanskje ikke tenker stort nok, og ikke i tilstrekkelig grad ønsker å være ledere.

Noe av utfordringen er at ledelse som fag og profesjon i alt for liten grad har vært en integrert del av ingeniørutdanningen. Dette jobber vi nå hardt for å gjøre noe med. Vi jobber også iherdig med å kunne tilby etablerte ingeniører og teknologiledere aktiviteter og arenaer for etterutdanning og videreutvikling innen tverrfaglige temaer, som ledelse, teamarbeid, coaching og motivasjon av medarbeidere.

Samtidig mangler det også noe på bevisstgjøringen av ingeniørenes potensial som leder og innovativ teknolog. Der har vi også en oppgave å gjøre, gjennom informasjonsvirksomhet, kursing, møter og seminarer. NITO Lederforum tilbyr i denne sammenheng en rekke arrangementer og aktiviteter for læring, videreutvikling og nettverksbygging, nettopp for å bevisstgjøre ingeniører og teknologer på å tenke stort og å ta lederansvar.

Er du ditt lederansvar bevisst?

- Trond


 

Post to Twitter Tweet This Post

12.10.11 Av: Trond Markussen
| | | 1 kommentar

Ikke alle er fødte ledere!

For enkelte faller det helt naturlig, for andre går det i arv. For de fleste av oss kan det være en tilfeldighet. Vi blir ”oppnevnt” til lederrollen fordi vi har vist faglig kompetanse og styrke, eller på bakgrunn av en karismatisk utstråling. Slik bør det kanskje ikke være. Ledelse er også et fag som må læres, både gjennom egen erfaring, men også med faglig kompetansebygging og utvikling.

I NITO er vi så heldige å ha tilbud om lederutviklingsprogram, kurs og seminarer. Lederkonferansen er et arrangement som kombinerer deling av kompetanse fra erfarne næringslivsledere med nettverksbygging.

Årets konferanse tar for seg temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”, og vi har vært så heldige å få sterke foredragsholdere som blant annet Gerhard Heiberg (IOC) og Berit Svendsen (Telenor Norge) til å komme og dele sine erfaringer med oss. Dette er en unik mulighet for dagens og morgendagens teknologiledere til å få faglig påfyll og til å utvide sitt nettverk. Dersom man er interessert kan man melde seg på her.

NITO Lederforum jobber for å få flere teknologer inn i ledende stillinger. Norge trenger ikke bare flere ingeniører. Norge trenger også flere teknologiledere. Kanskje du er en av dem?

- Trond

P.s
Følgende artikler kan være interessante å lese:
- Forestillingen om den fødte leder
- Et liv i internasjonal ledelse

Post to Twitter Tweet This Post

19.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 2 kommentarer

Webens vugge

Jeg har vært i Genève med hovedstyret, og her var det ikke mangel på interessante og spennende opplevelser. Marit snakket litt om hennes inntrykk i sin bloggpost, men jeg vil heller ta for meg en litt annen opplevelse på turen:

Forskning er spennende, og innimellom dukker det opp resultater og muligheter som man ikke hadde tenkt seg. Et slikt eksempel er World Wide Web (WWW) som ble utviklet hos CERN.
Problemstillingen var hvordan man på en enkel løsning skulle kunne distribuere resultater fra forskning på CERN til resten av verden. Tim Berners-Lee laget et forslag på hvordan dette kunne gjøres – og i 1990 var løsningen der. Dette er adressen til verdens første webside  http://info.cern.ch/. Her ser man en av det to datamaskinene Tim Berners-Lee brukte i utviklingen av WWW i 1990. Dette er var en veldig spesiell opplevelse!
- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

13.09.11 Av: Trond Markussen
| | | 2 kommentarer

Bestemmer alder tilhørighet?

Yngre ansatte opplever mindre glede og mening, skriver Aftenposten. Her må jeg si at jeg er litt usikker på hva det egentlig er funnene deres viser.

Er det ikke slik i dag at både ansatte og ledere i større grad enn tidligere “flyter mellom bedrifter”? Det er ikke lenger snakk om familiebedrifter i samme grad som tidligere. Bedrifter der man begynte å jobbe fordi både foreldre og besteforeldre hadde jobbet der. Firmaet hadde kanskje vært i eiers familie i flere generasjoner. Det gjorde noe med bedriften som samfunnsaktør og som noe mer enn bare en arbeidsplass.

Det er kanskje det ene ytterpunktet vi ser på her. I dagens samfunn hopper vi mellom jobber, og arbeidsgiver hopper tilsvarende mellom bedrifter. Det blir ikke det samme langvarige forholdet mellom bedrift og ansatt – man fokuserer i større grad på egne muligheter og egen utvikling både som ansatt og eier. Da blir ikke forholdet langvarige!

Nå vet jeg ikke om yngre og eldre arbeidstakere skiller mye i alder, det vil si om det blant de eldre er mange som har vært mange år i bedriften. Det er vel egentlig det som er interessant?

Jeg er dessverre litt usikker på hva rapporten viser, så det kan være jeg er på tynn is, men har arbeidslivet endret seg? Er fokus nå at vi skal gjøre karriere, at vi skal opp og frem for å utvikle oss? Det er ikke lenger ”tilstrekkelig” å jobbe som snekker, eller sveiser. Eller for den saks skyld ingeniør. Vi har alle et behov for å gjøre noe av oss selv, for å oppnå noe. Men ender vi da opp med en altoppslukende lojalitet til oss selv og vår egenutvikling?

Kan det være noe av forklaringen på det undersøkelsen viser?

- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

08.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

Hvem ønsker du å bli?

Er det slik at de som i dag skal velge utdanning ikke ser så mye på HVA de vil bli, hva de vil utdanne seg til – men hvem de ønsker å bli?

Har lest et tankevekkende intervju med professor Jacquelynne Eccles, som man for øvrig kan lese her.

Jeg kan forstå at vi velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss, og at vi under oppveksten utvikler en ide om hva slags person vi ønsker å være. Vi vet videre at jenter velger STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Men mange velger å ikke benytte denne kunnskapen til å jobbe som ingeniører.

Eccles sier at jenter som har høy oppfatning av egen intelligens gjerne velger naturvitenskap. MEN hvis de ønsker å jobbe i et sosialt miljø, eller vil hjelpe mennesker, velger de biologi eller medisin, IKKE matte og fysikk.

Dette samsvarer med funn vi har sett i prosjektet ROSE og Vilje-con-valg. Her settes fokuset på at gutter og jenter har forskjellige oppfattninger om hvem de vil være. Man velger ut fra mestringsforventning, og ut fra verdier som interesse, identitet, nytteverdi og relativ kostnad. Marianne Løken, forsker ved natursenteret, jobber nå med en studie av nettopp jenters valg.

Er det skapt et bilde om ingeniøren som en fagfokusert person som ikke forholder seg til andre mennesker – som ikke hjelper mennesker? Dersom dette er det stereotype bildet som er skapt av ingeniøren så er det kanskje ikke så rart at mange jenter velger vekk yrket.

Er ikke dette en utfordring vi bør ta, og hva kan vi gjøre for å endre dette bildet?

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster