Forfatter: Trond Markussen

13.09.11 Av: Trond Markussen
| | | 2 kommentarer

Bestemmer alder tilhørighet?

Yngre ansatte opplever mindre glede og mening, skriver Aftenposten. Her må jeg si at jeg er litt usikker på hva det egentlig er funnene deres viser.

Er det ikke slik i dag at både ansatte og ledere i større grad enn tidligere “flyter mellom bedrifter”? Det er ikke lenger snakk om familiebedrifter i samme grad som tidligere. Bedrifter der man begynte å jobbe fordi både foreldre og besteforeldre hadde jobbet der. Firmaet hadde kanskje vært i eiers familie i flere generasjoner. Det gjorde noe med bedriften som samfunnsaktør og som noe mer enn bare en arbeidsplass.

Det er kanskje det ene ytterpunktet vi ser på her. I dagens samfunn hopper vi mellom jobber, og arbeidsgiver hopper tilsvarende mellom bedrifter. Det blir ikke det samme langvarige forholdet mellom bedrift og ansatt – man fokuserer i større grad på egne muligheter og egen utvikling både som ansatt og eier. Da blir ikke forholdet langvarige!

Nå vet jeg ikke om yngre og eldre arbeidstakere skiller mye i alder, det vil si om det blant de eldre er mange som har vært mange år i bedriften. Det er vel egentlig det som er interessant?

Jeg er dessverre litt usikker på hva rapporten viser, så det kan være jeg er på tynn is, men har arbeidslivet endret seg? Er fokus nå at vi skal gjøre karriere, at vi skal opp og frem for å utvikle oss? Det er ikke lenger ”tilstrekkelig” å jobbe som snekker, eller sveiser. Eller for den saks skyld ingeniør. Vi har alle et behov for å gjøre noe av oss selv, for å oppnå noe. Men ender vi da opp med en altoppslukende lojalitet til oss selv og vår egenutvikling?

Kan det være noe av forklaringen på det undersøkelsen viser?

- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

08.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

Hvem ønsker du å bli?

Er det slik at de som i dag skal velge utdanning ikke ser så mye på HVA de vil bli, hva de vil utdanne seg til – men hvem de ønsker å bli?

Har lest et tankevekkende intervju med professor Jacquelynne Eccles, som man for øvrig kan lese her.

Jeg kan forstå at vi velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss, og at vi under oppveksten utvikler en ide om hva slags person vi ønsker å være. Vi vet videre at jenter velger STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Men mange velger å ikke benytte denne kunnskapen til å jobbe som ingeniører.

Eccles sier at jenter som har høy oppfatning av egen intelligens gjerne velger naturvitenskap. MEN hvis de ønsker å jobbe i et sosialt miljø, eller vil hjelpe mennesker, velger de biologi eller medisin, IKKE matte og fysikk.

Dette samsvarer med funn vi har sett i prosjektet ROSE og Vilje-con-valg. Her settes fokuset på at gutter og jenter har forskjellige oppfattninger om hvem de vil være. Man velger ut fra mestringsforventning, og ut fra verdier som interesse, identitet, nytteverdi og relativ kostnad. Marianne Løken, forsker ved natursenteret, jobber nå med en studie av nettopp jenters valg.

Er det skapt et bilde om ingeniøren som en fagfokusert person som ikke forholder seg til andre mennesker – som ikke hjelper mennesker? Dersom dette er det stereotype bildet som er skapt av ingeniøren så er det kanskje ikke så rart at mange jenter velger vekk yrket.

Er ikke dette en utfordring vi bør ta, og hva kan vi gjøre for å endre dette bildet?

Post to Twitter Tweet This Post

01.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

For komplisert om forenkling?

Det er med glede vi kan registrere at Nærings- og Handelsminister Trond Giske nå tar ytterligere grep i det han kaller ”Tidenes satsing på forenkling”.

Under NHOs arrangement Småtinget i Trondheim 31. august kom Giske med følgende erklæring: – Vi gjør alvor av løftet om et tallfestet mål på forenkling. Innen 2015 skal vi forenkle vekk 10 milliarder kroner. Dette er et svært ambisiøst mål, og for at vi skal lykkes er vi avhengig av hjelp fra bedrifter som vet hvor skoen trykker.

At det er småbedriftene som best vet hvor skoen trykker, er det nok ingen tvil om. At Giske mener det er et svær ambisiøst mål å ”forenkle vekk” 10 milliarder kroner i løpet av en 5-års periode, er vi kanskje ikke like enige i. Vi hadde gjerne sett at regjeringen kunne gjennomført sitt forenklingsprogram enda raskere.

Spørsmålet vi stiller oss er om statsråden og hans departement kanskje gjør denne forenklingen for komplisert? Unødvendig komplisert?

Det burde være en selvfølge at det nå ryddes opp i krav og rutiner for innrapportering, som i dag representerer en stor byrde for private foretak, både økonomisk og arbeidsmessig. Spesielt tungt har dette vært for småbedriftene.

Det vi registrerer, igjen med glede, er de tiltak som virkelig iverksettes, og som monner. Som når revisjonsplikten ble opphevet for mindre bedrifter tidligere i år.

Og som når krav til aksjekapital for etablering av aksjeselskap blir satt ned til 30.000,- kroner. Det burde være et enkelt grep for å ”forenkle vekk” unødvendig høye kostnader for alle de som i dag ønsker å etablere sitt eget foretak.

Må det være så komplisert? Eller er det mulig å forenkle selve prosessen enda mer, slik at den kan gå raskere?

Link til pressemelding fra NHD.

Link til sak om Tallfestet reduksjonsmål for næringsforenklinger.

Post to Twitter Tweet This Post

24.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

- Er du sikker på at du vil delta på denne prøven?

Når jeg på side 21 i dagens utgave av Dagbladet kan lese at svake elever blir bedt om å holde seg borte fra nasjonale prøver, reagerer jeg. Er det nå blitt tilfelle at vi legger opp undervisningen slik at den spisses mot de nasjonale prøvene? I så fall er dette en håpløs utvikling, og er med på å svekke de som allerede er svake i skolen. Andreas Borud, leder i elevorganisasjonen, forteller i artikkelen at det i mange skoler er blitt viktigere med prøveresultatene enn selve læringen. I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller der eleven har blitt bedt om å holde seg hjemme fra skolen. Er dette en positiv utvikling i utdanningssystemet? Nei!

Stadig større deler av samfunnet vårt måles og veies for at man skal oppnå bedre ressursstyring. Om Elevorganisasjonens har rett i sine uttalelser, viser dette at enkelte felter i samfunnet ikke kan styres på denne måten uten at man har sikret seg mot at målingene misbrukes i det godes hensikt. Jeg er ikke nødvendigvis negativ til bruk av nasjonale prøver – det kan absolutt være et verktøy, men bruk slik det fremkommer nå, ja så kan man vel ikke si at resultatene er egnet til videre bruk og da blir det ikke noe egnet verktøy til noe som helst.

Det er kanskje ikke så overraskende at det blir slik. En skole vil nødvendigvis ønske å komme godt ut i de nasjonale prøvene. Det hadde vært dårlig styring fra ledelsens side om man ikke jobbet for å oppnå et best mulig resultat. Når i tillegg utfallet av de nasjonale prøvene offentliggjøres vil det gi store utslag på skolens muligheter til å bruke resultatene til bedre måloppnåelse. Et dårlig resultat vil føre til et dårlig renommé som igjen fører til dårligere mulighet for å tiltrekke seg de beste lærerne, de beste elevene og større ressurser. Motsatt går det for skoler med gode resultater.

Selv om prøvene skal gjenspeile kunnskapsnivået, så synes jeg likevel dette blir relativt smalt. Livet hviler ikke på en prøve, men på den innsatsen man legger i arbeid over lengre tid. ”Kunnskapsbløffen” sier Magnus Marsdal. Han skriver i boken med samme navn at det blant annet skal ha blitt jukset med tidsbruk og omprøver – en virkelig fin ting å lære opp våre unge i skolesystemet til å bli vant med.

Det er bra at elever øver og jobber for å bli bedre i regning og lesing i norsk og engelsk! Men om målet er å vinne en ”konkurranse” blir det på feil grunnlag. Nasjonale prøver skal være en pekepinne for å tette hull i kunnskapen, og ikke et pokerspill med barns utdanning som innsats.

 

Post to Twitter Tweet This Post

23.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 2 kommentarer

Talentjakten

Jeg har den siste tiden satt fokus på at alle må få muligheten til å utvikle sine ferdigheter, og følger med stor interesse Oslo kommunes forsøk på å gi skoleelever undervisning på det faglige nivå de trenger.

Jeg synes da de er skuffende når kunnskapsministeren vår er skeptisk til at elevene skal få utvikle sine talenter utover det enhetsskolen kan tilby. Halvorsen støtter seg til forskning og sier det er lite å hente ved å dele elever inn i permanente grupper inne språk- og realfag. Men når det kommer til mindre akademiske ferdigheter, er ikke dette fullt så kontroversielt. Jeg snakker selvfølgelig om toppidrettslinjene – vi skal jo tross alt være i verdenstoppen i idrett.

Da stiller jeg meg spørsmålet: hvorfor blir det så skummelt å dyrke talenter så raskt hodet er involvert?

Post to Twitter Tweet This Post

16.08.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Engasjerte NITO-studenter

NITO-studentenes leder Kristine Nicolaisen har den siste uken vært svært aktiv på NITO-studentenes blogg, og har skrevet om både boligmangel for studenter og plassmangel på universitet.

Vi opplever at det er et godt engasjement blant NITOs studenter, og dette er viktig og svært positivt for organisasjonen – og ikke minst er det positivt for de som studerer at det er engasjerte studentpolitikere som taler studentenes sak og jobber for dem. Jeg synes NITO-studentenes leder Kristine Nicolaisens iver er toneangivende for våre studenter. Det er godt å se at det politiske engasjementet gror godt i NITO!

Post to Twitter Tweet This Post

11.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

EM for ungdomsbedrifter

Denne helgen var det EM for ungdomsbedrifter her i Oslo. Ungdomsbedrifter fra 36 land møttes for å konkurrere, sosialisere og for prøve grundertilværelsen. Jeg synes dette er et kjempetiltak for å gi mersmak på entreprenørskap og en fremtidstro for ungdommen. I tidevannet av alt det tragiske som har skjedd, er det bra at de engasjerer seg – kanskje nå enda mer enn før.

Begynn tidlig og prøv dere som entreprenører! Med årene kommer alle ”kanskje” og ”nei” når man ønsker å starte opp sitt eget foretak. Da blir det i hvert fall tyngre å komme i gang. Arrangement som dette er med på å styrke den faglige kompetansen, og er med på å skape en engasjert generasjon med fremtidige entreprenører og grundere, og det er absolutt noe vi trenger.

Vinnerne ble ”Summit Enterprise” fra Storbritannia med sin parfymedispenserpenn. Et artig konsept. For oss nordmenn er det gledelig å se at jentene i ”Captura UB” fra Hamar drar i land prisen for beste regnskap for ungdomsbedrifter.

Post to Twitter Tweet This Post

21.06.11 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | 0 kommentarer

Hva nytter?

Vi i NITO ønsker at flest mulig velger å utdanne seg til ingeniører, hva skal til for at dette skjer? Et stort, og kanskje litt vanskelig spørsmål, men desto mer spennende.

 

I forrige uke var jeg to dager i Bergen på NITOs nettverkskonferanse og der var også Fredrik Jensen som er forsker på Naturfagsentret. Han var der for å snakke om hva som nytter. Bakgrunnen for å kunne si noe om dette var gjennomgang av rapporter fra andre prosjekter og fokusgruppe intervjuer de har gjort av skoleelever.

De har blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av ungdom som har benyttet seg av tilbudet til Renatesenteret om ekstra matematikkundervisning gjennom Enter.

Fokusgruppe intervjuene viser at det er forskjellige ting som “treffer” den enkelte. Alle de som deltar gir ikke de samme tilbakemeldingene men har forskjellig erfaring og forskjellige opplevelser. Det at man jobber med matematikk og ser praktisk anvendelse gir følelse av mestring, vekker interesse for faget, og man ser nytteverdien. Samtidig så gir dette et felleskap, man får nye venner, har det moro sammen og man får treffe studenter og de som foreleser er rollemodeller. Man får også oppleve litt av studentmiljøet på campus.

Spennende og interessant innlegg, og ikke minst nyttig i forhold til å kunne bli mer bevist på hvilke aktiviteter man kan fokusere på. Fredrik trakk i sin oppsummering frem noen tiltak som man ser at funger på bakgrunn av blant annet fokusgruppeintervjuene:

  • Tiltak som er utviklet over tid
  • Tiltak som gjennomgår jevnlige evalueringer og tilpasninger
  • Tiltak som er rettet mot elever i grunnopplæringen
  • Tiltak som virker over en lengre tidsperiode.
  • spiller på de viktigste faktorene som påvirker utdanningsvalg
    • mestringsopplevelser
    • rollemodeller
    • nytteverdi
    •  interesse

Men dette er jo empirien. Forskningen som viser at noe fungerer. Men hva konkret vet vi fungerer? Hvilke konkrete aktiviteter genererer flere ingeniørstudenter?

Enter prosjektet i regi av Renatesenteret er en aktivitet som fungerer, kjempeflott. Prosjektet ble åpnet av Tora Aasland i NITOs lokaler. Flott at vi fikk være vertskap for dette. Dette er et prosjekt i tråd med NITOs ønsker og ut fra hva Fredrik sa i går så er dette et prosjekt som også treffer målgruppen, matematikk undervisningen i regi av Renate.

Enter samlinger hver uke på Blindern for de som er i Oslo området. Dette gav også en flott anledning til å “føle litt på” hvordan det er å være på universitets område, og man treffer også andre studenter. Dette kan også være med på å motivere i forhold til å fortsette med realfagsstudier?

Et annet poeng: Engasjerte lærere er gode og engasjerte rollemodeller som viser at realfag kan være gøy. Og det kan også være med å motivere til at man får lyst til å studere videre. Hvordan skape engasjerte lærere? Har dere noen forslag?

Har dere erfaring med andre aktiviteter/innfallsvinkler som “virker” – som skaper økt engasjement og interesse for realfag?

Post to Twitter Tweet This Post

29.04.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Hva kan vi gjøre for gründere?

Onsdag gikk Trine Skei Grande ut i Dagsavisen og kritiserte Regjeringen for at de ikke gjør nok for gründere, og at det går spesielt utover de kvinnene som har lyst til å starte for seg selv. NITO Egen bedrift jobber kontinuerlig med rammevilkår for denne gruppen, og vi har ikke noe problem med å se at nde godeste Skei Grande har et vesentlig poeng. Regjeringen har sagt at de er opptatt av å få frem flere gründere, men det er jo helt åpenbart at de ikke har gjort nok. NITO Egen bedrift har ikke sett spesielt på kvinnenes situasjon, men er generelt opptatt av at skaperevne skal kunne realiseres. Og da trenger vi rammer som genererer flere mennesker som vil starte for seg selv. Vi er opptatte av grunderes sosiale rettigheter, og mener gode vilkår kan være medvirkende til flere nyetableringer.

Vi har foreløpig ikke tatt konkrete stanpunkt til saken, men vil ta det opp i faggruppen til diskusjon i nærmeste framtid. Gode insentiver som skattefradrag for kompetanseheving, og reduksjon av arbeidsgiveravgift i etableringsfasen, er også interessante tiltak som vi vil ta med oss. Hva mener du? Er det andre ting vi bør se spesielt på?

Post to Twitter Tweet This Post

16.04.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Unntak fra revisjonsplikt er vedtatt

Kongen i statsråd sanksjonerte igår lov om unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper, vedtatt av Stortinget 11. april. Loven trer i kraft 1. mai i år. Dette innebærer at revisjon kan fravelges allerede på generalforsamling etter første mai i år. 

Endelig, dette har både NITO egen bedrift og mange andre jobbet for i lang tid og dette gjør  det mulig for de små aksjeselskapene å oppnå betydelige besparelser allerede fra inneværende regnskapsår. Jeg tror helt klart at dette vil være med å sikre bedre vilkår for mindre selskap.

Revisjonsplikten har til nå vært en økonomisk belastning for mange mindre bedrifter og sannsynligvis også en hemsko for mange som har ønsket å etablere eget aksjeselskap. – Det er helt klart at kostnadene ved å etablere og drive et AS har vært et økonomisk hinder for mange som ønsker å starte egen virksomhet. Dette har nok også vært en av årsakene til at mange har valgt å etablere enkeltpersonsforetak eller NUF i stedet.

Inntekter under 5 millioner

Unntaket gjelder i denne omgang for bedrifter med inntekter under 5 millioner kroner, færre enn 10 årsverk, samt en balanse under 20 millioner.  Dette er jeg godt fornøyd med, og jeg opplever at vi nå har fått gehør for én av mange saker vi har kjempet for i lang tid, for de som driver egen bedrift.

Nå vil vi fortsette å presse på for andre viktige saker, som redusert krav til egenkapital for aksjeselskap.

Fra 100 til 30 tusen

Vi har også et mål om å få redusert kravet til egenkapital for aksjeselskap. Nå foreligger det et forslag på å få redusert kravet fra 100.000 til 30.000 kroner. – Dette tiltaket tror jeg vil være viktig og nødvendig for å legge til rette for at flere småbedrifter kan etablere seg som et AS. Det er lettvint og rimelig å etablere et enkeltpersonsforetak i dag, men det innebærer også større økonomisk risiko ved for eksempel sykdom eller bortfall av arbeid. Ved å etablere et aksjeselskap, er man som ansatt sikret viktige rettigheter i forhold til arbeidsledighet eller sykdom. – Dersom man allerede er fast ansatt, kan det være en grei nok løsning å etablere et enkeltpersonsforetak i tillegg, hvis man har muligheter til og ønsker om det. Hvis man derimot ønsker å satse fullt og helt på egen bedrift, bør man velge AS som selskapsform.

NITO etablerte for noen år siden NITO egen bedrift (NITO EB) og her samles de av oss som driver egen virksomhet. Vi bruker dette faglige nettverket til å spille hverandre bedre, et møtested for selsvtendig næringsdrivende. Meningen er at dette også skal være en egnet kanal for å spille inn problemstillinger man gjerne skulle ønske NITO ville kunne være med å fronte. Revisjonsplikt for små aksjeselskaper er et eksempel, finnes det andre saker?

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster
Nyere poster »