Lønns- & arbeidsvilkår

12.11.11 Av: Trond Markussen
| | | |
0 kommentarer

Sosiale medier i arbeidstiden

Er det et problem for arbeidsgiver at arbeidstakere forventer/krever å kunne bruke sosiale medier i arbeidstiden? Kanskje. Selv om noen ser på sosiale medier som et gode og som et nyttig verktøy så er det mange arbeidsgivere som ser dette som en tidstyv…

Jeg ser det kanskje som et større paradoks at arbeidstakere opplever sosiale medier som så viktig i hverdagen at de ikke vil kunne tenke seg en jobb som begrenser tilgang til sosiale medier. Hva sier det om rettningen samfunnet beveger seg i, når vi ikke klarer oss uten sosiale medier gjennom en åtte timers arbeidsdag? Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?

Er det mulig å holde fokus når man samtid skal ha et blikk på omverdenen og følge med om det er noen som vil ha svar, innspill eller bare kontakt?
Jeg ser at mange av argumentene som brukes mot sosiale medier på arbeidsplassen er de samme som ble brukt mot telefonen når den i sin tid kom. “Tidstyv” er blitt det verbale våpen mot sosiale medier på arbeidsplassen, og må vi bruke arbeidstiden på lite informative ”statusoppdateringer” om privatliv eller lignende?

Nå tror jeg kanskje at noen og enhver av oss skulle hatt noen «frisoner» eller «friperioder» fra både telefon og sosiale medier.

Nu vel, hvordan kan man møte arbeidsgivers ønske om effektivitet med arbeidstakers paradoksale behov for å være tilgjengelig? Svaret kan ligge i rettningslinjer for bruk av sosiale medier på jobb.

Med retningslinjer kan man som arbeidsgiver på en diplomatisk måte begrense bruken av sosiale medier, samtidig som de ansatte ikke føler seg fratatt ”retten” til å være på sosiale medier, også i arbeidstiden.
- Trond
25.10.11 Av: Marit Stykket
| | |
0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | |
0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

20.05.11 Av: Editor
| | |
0 kommentarer

Er det oppsigelsesgrunn?

erlend

Erlend Aarsand, Advokat og seniorrådgiver lønn og arbeidsvilkår:
Jeg har blitt innkalt til drøftingsmøte i virksomheten jeg jobber, fordi bedriften har valgt å legge ned min avdeling, og det kan derfor bli aktuelt å si opp min stilling. Er dette saklig grunn til oppsigelse? Bedriften ønsker at jeg skal si opp mot en sluttavtale, i steden for å bli sagt opp. Kan bedriften gjøre dette?

Les mer

21.03.11 Av: Editor
0 kommentarer

Er pappaperm et problem i arbeidslivet?

Forleden hadde NITO refleks på nett en interessant sak om pappaperm. Kanskje bør virksomhetene forberede seg på å hente inn ekstra bemanning hvis de har flere mannlige ansatte i fertil alder, uttalte jeg.

Jeg lurte på om jeg skulle reise en problemstilling knyttet til at mannlige ansatte får beskjed fra sine ledere om at pappaperm ikke er særlig ønsket. Jeg forhørte meg med NITOs arbeidslivsavdeling som ikke kunne fortelle om noen slike henvendelser. Turte dermed ikke si noe om magefølelsen min – nemlig at enkelte arbeidsgivere oppfatter pappapermen som et problem. Og dermed ber sine ansatte om å droppe sine ti uker. Jeg er ikke veldig glad i å uttale meg om saker jeg ikke har et bunnsolid belegg for mene noe om, og er nok fremdeles usikker på om dette er et stort problem i norsk arbeidsliv. Samme dag som saken sto på trykk fikk jeg imidlertid en mail fra et medlem. Vedkommende er selvfølgelig anonymisert her, men les hva han skriver:

Ser hva du sier på NITO.no i dag, og er forsåvidt enig i det “fornuftige” i å ha litt ekstra bemanning, men tror likevel at en slik tanke er ganske fjern for mange arbeidsgivere. Har et familiemedlem i en privat bedrift, relativ arbeidsintensiv sådan, og han måtte jobbe en del på kvelds og helgetid i sin pappa-perm. Ser også at det stort sett er mor som er hjemme med syke barn, pappa kan ikke. Han MÅ være på jobb, ifølge arbeidsgiver. Husker en kommentar fra min tidligere arbeidsgiver i min ungdom som sa: “Du skal være på jobb for oss 24timer i døgnet, du har da vel en hjemme som tar seg av barn og sånt.” Det er heldigvis jevnt over en mye bedre holdning i dag, men litt henger nok igjen…

 Bare så det er sagt – både jeg og NITO er tilhengere av pappaperm så det virkelig monner. Ingen skal ta oss på det. Slike tilbakemeldinger som ovenfor bekrefter også for meg at det er viktig med fast tredeling av svangerskapspermisjonen. Det må til skal valget bli reelt for pappaene. Men hvis noen arbeidsgivere ikke evner å ta hensyn til de som blir igjen på arbeidsplassen er det et problem som må tas tak i. Hvis fedre må jobbe på kveldstid i permisjonsperioden har vi ikke fått den ordningen vi ville ha.

Hva tror dere? Er dette et problem i norsk arbeidsliv? Har dere opplevd noe lignende?

03.01.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | | | |
0 kommentarer

Godt år!

2011 er en realitet. Alltid spennende å starte et nytt år, ikke minst et jubileumsår for NITO som fyller 75 år 1. mars. Riktig nok har vi formelle røtter enda lengre tilbake i tid, og kunne faktisk feiret 105 år i fjor. Interessert? Se her.

Det som er så bra med et nytt år er følelsen av å kunne starte med mange blanke ark. Jeg skriver “følelsen” fordi det er opplevelsen av å begynne på noe nytt som er det beste. I NITO sammenheng er det en illusjon å tro at en begynner på noe nytt midt i en Kongressperiode. Hvis ikke det skjer noe helt uventet, er vi rimelig forutsigbare. Dvs at vi jobber  langsiktig iht strategiene våre, og bygger stein på stein. Allikevel er første arbeidsdag i januar alltid litt spesiell, håper flere enn meg har det på samme måten?

Det står mange saker på min liste nå ved inngangen til 2011. Viktige stikkord er pensjon, lønnsoppgjør, ingeniørkompetanse, arbeidsmarked, energiproduksjon og forsyningssikkerhet, energieffektivisering, konsekvensutredning om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, energimelding og  eierskapsmelding for å nevne noen. Alle disse temaene vil vi komme tilbake til på denne bloggen i ukene og månedene som kommer. Kom for øvrig gjerne med innspill til hva vi bør blogge om.

Ellers vil jeg sånn på nyåret anbefale en kronikk Even Bolstad, leder av HR Norge skrev for DN 27. desember, En tid for alt Til ettertanke. Definitivt noe å ta med seg i det nye året synes jeg. Hva synes du?

Og selvfølgelig et godt nytt år til dere alle!

02.12.10 Av: Editor
| |
0 kommentarer

Anbefalt lesning: Hvor skal seniorene jobbe?

Tittelen på bloggposten er hentet fra en god kronikk forfattet av Jorunn Berland i Finansforbundet. Kronikken sto på trykk i DN i går, og omhandler de nye pensjonsordningene. Berland stiller enkelt og greit spørsmål om de eldre faktisk er ønsket i arbeidslivet. Hvis vi skal stå i jobb til vi er 70 år gamle  – hvor skal vi jobbe alle sammen? Kronikken oppsummeres godt i dette avsnittet:

“Til regjeringen, særlig arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og finansminister Sigbjørn Johnsen: Hvis det er slik at seniorene dere bruker pisk og gulrot for å få til å stå i arbeid, ikke har en reell mulighet til å velge å jobbe. Hva da? Skal arbeidstager alene betale prisen for sin ufrivillige tidligpensjon? Er det ikke rimelig at de får en kompensasjon?”

Kronikken er i og for seg ikke en henvendelse til disse to statsrådene alene, men poenget er klart og tydelig. Nå skal jeg på styremøtet i Senter for seniorpolitikk og denne kronikken er et godt innspill til styrets arbeid. 

Og PS: Ønsker Finansforbundet lykke til videre med landsmøtet som avholdes frem til i morgen, og overføres live her.

25.10.10 Av: Trond Markussen
| | | | |
1 kommentar

Litt oppklaring

Min uttalelse til Dagsavisen i forrige uke har skapt en del diskusjoner. Mange har henvendt seg til meg, både for å uttrykke at de er uenige og for å utrykke enighet. I diskusjonsrom på nett, under artikler i flere nettaviser går debatten rykende.

La meg derfor presisere litt. For det første har arbeidsgivere utrykt at det ofte er en fordel at ansatte er organisert. Da blir det forhandlinger mellom to parter. Nå er det imidlertid slik at det er flere fagorganisasjoner, så det blir jo gjerne flere motparter. Men tenk hvordan det ville vært hvis vi ikke hadde fagorganisasjonene? Det ville blitt et evig surr. Arbeidslivet er avhengig av at det eksisterer noen som kan forhandle med hverandre.

Og her kommer jeg til “det andre”. En av årsakene som blir fremhevet når man snakker om en norsk suksess i norsk arbeidsliv er det man kaller for den norske modellen. Poenget her er at vi er avhengig av disse modellene for at arbeidslivet skal fungere optimalt. Selvfølgelig skal alle som vil kunne stå utenfor en fagorganisasjon. Bevares – det skal være organisasjonsfrihet i dette landet. Problemet er imidlertid at vi trenger modellen for i det hele tatt å ha et velfungerende arbeidsliv. Dette er både arbeidsiver og arbeidstager enig i.

 Da blir mitt poeng at noen tar ansvar for at arbeidslivet fungerer, mens andre ikke gjør det. Er det urimelig å mene at de som tar dette ansvaret bør belønnes på en eller annen måte? Det finnes arbeidsgivere som belønner de som velger å stå utenfor fagorganisasjoner. Når jeg altså mener at arbeidsgivere bør belønne de som gjør jobben enklere for dem – nemlig å i det hele tatt skape en motpart – så er det galt?

Dette dreier seg ikke om “å straffe” de som er uorganisert. Det dreier seg om å belønne de som er med på å ta ansvar. Hvis man altså mener at det å belønne noen, er det samme som å straffe de som ikke blir belønnet, synes jeg det blir litt rart.

 Joda – jeg satt kanskje ting litt på spissen i uttalelsen til Dagsavisen, men jeg står ved at arbeidsgivere bør belønne arbeidstagere som faktisk bidrar til at norsk arbeidsliv fungerer så godt som det gjør.

 I flere diskusjonsrom har det forøvrig kommet frem en hel rekke feilopplysninger om NITO. Disse skal jeg komme tilbake til senere i uken.

15.10.10 Av: Editor
0 kommentarer

Overtid inkludert i lønn?

kirsten

Advokat i NITO, Kirsten Rydne:
I Refleks har juristene som arbeider i NITO en fast spalte som heter ”Spør oss om juss”. Når jeg nå har blitt spurt om å være fredagsgjest her på bloggen til presidentene i NITO, hadde jeg lyst til å referere til spørsmål vi har fått om overtidsarbeid - spørsmål som til stadighet dukker opp fra våre medlemmer.

Les mer

01.06.10 Av: Marit Stykket
| |
0 kommentarer

Unyansert om likelønn; utfordringene avhenger av sektor

I går ble jeg intervjuet av Dagrevyens reporter som ønsket å lage en sak hvor hans fasit var at NITOs ingeniører i kommunene i Østfold i praksis streiket for sykepleiernes kamp for likelønn. I NRKs ingress til saken som vi i NITO ikke har noen styring over, kunne en få inntrykk av at vi i NITO er imot likelønn. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle.

Årsaken til NITOs og Akademikernes streik i kommunene er at Riksmeglingsmannen aldri kom med en skisse til løsning. Dermed måtte jeg presisere at det så lenge det ikke foreligger en skisse til løsning, har vi ingen tariffavtale for medlemmene i KS. Derfor er det manglende avtale som er streikegrunnlaget og ikke utilstrekkelig likelønnsprofil i de forslagene som ble diskutert under meklingens gang.

Slik systemet er lagt opp, fikk vi aldri noe endelig forslag til løsning som kunne vurderes fra Akademikernes side. Etter mitt syn avdekker dette en struktursvakhet som bør følges opp etter at dette oppgjøret har gått over i historien.

Selv om likelønn ikke er grunnlaget for NITOs streik i Østfold, var jeg dessverre litt for kjapp og unyansert i intervjuet når jeg svarte nei på om NITO har noe likelønnsproblem for ingeniører i kommunene. NITO har ingen påvisbare forskjeller mellom lønn for kvinnelige og mannlige medlemmer i tradisjonelle ingeniørstillinger i norske kommuner. Men her burde jeg selvfølgelig ha nevnt bioingeniørene i KS området som har blitt hengende etter lønnsmessig. Høyt utdannede kvinner har en tendens til å gå til offentlig sektor, mens mennene tenderer mot privat sektor. Derfor må offentlig sektor få et lønnsløft, slik at likelønnsproblemet kan bekjempes.

Som sagt jobber NITO for likelønn, – vi aksepterer overhodet ingen form for lønnsforskjeller som har basis i kjønnsdiskriminering. Men vi vil i motsetning til de andre hovedsammenslutningene, fordele en eventuell likelønnspott lokalt. Vi mener at lokal lønnsdannelse er bedre egnet til å løse likelønnsutfordringene.

Vi har lang erfaring med lokal lønnsdannelse i privat sektor, og etter hvert også ganske mange års erfaring i KS-området. Denne erfaringen tilsier at lokal lønnsdannelse basert på objektive kriterier fremmer likelønn. Dermed har vi grunnlag for å si at lokal lønnsdannelse virker fremmende for likelønn. Sentral lønnsfastsettelse, som vi har hatt i flere tiår, har i alle fall ikke virket. Så nå er det på tide å prøve en ny medisin.

Også i Spekter området forhandler NITOs dyktige tillitsvalgte på vegne av medlemmene lokalt i den enkelte virksomhet. I helseforetakene blir årets forhandlinger som starter denne uka, ekstra krevende. NITOs strategi for årets oppgjør kan jeg ikke røpe her og nå, men NITOs forhandlingsutvalg for Spekter er godt forberedt sammen med våre tillitsvalgt lokalt. I dette avtaleområdet er det ekstra viktig å få arbeidsgiverne til å erkjenne at de må føre en langsiktig og ansvarlig lønnspolitikk lokalt for å være i stand til å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse til virksomhetene i årene framover. Bioingeniørene som i liten grad har et privat marked å forholde seg til, er helt avhengig av en god lønnsutvikling for at yrket skal være attraktivt for ungdom som står foran sitt yrkesvalg. Dette forventer vi at arbeidsgiverne i helseforetakene er seg bevisst i forhandlingene som nå står for døren.