Faglig utvikling

05.12.11 Av: Trond Markussen
| | |
0 kommentarer

Norge – et attraktiv arbeidsmarked?

Fredag skriver Aftenbladet.no at spanske ingeniører vil til Norge. Den norske ambassaden blir nedringt av arbeidsledige spanjoler på jakt etter gode jobber her i trygge nord. Interessant og kanskje dette ikke er så dumt for oss?

Det er en spennende utvikling, når utenlandske ingeniører finner Norge – og kanskje da mest det norske arbeidsmarkedet – attraktivt. I et land hvor vi dessverre mangler flere tusen ingeniører, kan det være en løsning å hente inn arbeidskraft fra blant annet Spania.

Men som med så mangt, risikerer vi å støtet på noen utfordringer på veien. Har de har den kompetansen vi har behov for? Hva med språk?

Særlig språket kan være en utfordring når man skal jobbe i Norge. Mange arbeidsplasser vil kreve norsk som arbeidsspråk, om man for eksempel skal jobbe i kommuner – samtidig vil det være mange bedrifter hvor engelsk fungerer godt som arbeidsspråk, hvor de språklige utfordringene ikke nødvendigvis er like store.

Mange ønsker kanskje å bosette seg i Norge etter å ha vært på ferietur, kanskje tatt turen til Nordkapp og opplevd midnattssolen, og er farget av de gode ferieminnene. Da kan det jo hende at noen blir litt overrasket over vinter og mørketid når de først flytter hit. Vi ønsker jo gjerne at de som kommer til Norge blir værende en stund.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det her finnes store muligheter for at utenlandske ingeniører kan tilføre Norge, og ikke minst norske ingeniører, ny kunnskap og kompetanse. Dette kan da være til nytte for alle parter.

- Trond

P.s. Dersom noen ønsker å lese den spanske nyhetssaken, finnes den her.

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | |
0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | |
1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

24.10.11 Av: Trond Markussen
0 kommentarer

Bevisste, eller ubevisste, ledere?

Tormod Haugstad i TU tar opp et meget interessant tema i sin siste leder, hvor han oppfordrer ingeniører til å ”ta lederskap”.

NITO har vært opptatt av samme tema i lengre tid, senest i blogg datert 12.10. under overskriften ”Ikke alle er født ledere!”. Budskapet her støtter opp om Haugstads bekymring for at ingeniører og teknologer kanskje ikke tenker stort nok, og ikke i tilstrekkelig grad ønsker å være ledere.

Noe av utfordringen er at ledelse som fag og profesjon i alt for liten grad har vært en integrert del av ingeniørutdanningen. Dette jobber vi nå hardt for å gjøre noe med. Vi jobber også iherdig med å kunne tilby etablerte ingeniører og teknologiledere aktiviteter og arenaer for etterutdanning og videreutvikling innen tverrfaglige temaer, som ledelse, teamarbeid, coaching og motivasjon av medarbeidere.

Samtidig mangler det også noe på bevisstgjøringen av ingeniørenes potensial som leder og innovativ teknolog. Der har vi også en oppgave å gjøre, gjennom informasjonsvirksomhet, kursing, møter og seminarer. NITO Lederforum tilbyr i denne sammenheng en rekke arrangementer og aktiviteter for læring, videreutvikling og nettverksbygging, nettopp for å bevisstgjøre ingeniører og teknologer på å tenke stort og å ta lederansvar.

Er du ditt lederansvar bevisst?

- Trond


 

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | |
1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

12.10.11 Av: Trond Markussen
| | |
1 kommentar

Ikke alle er fødte ledere!

For enkelte faller det helt naturlig, for andre går det i arv. For de fleste av oss kan det være en tilfeldighet. Vi blir ”oppnevnt” til lederrollen fordi vi har vist faglig kompetanse og styrke, eller på bakgrunn av en karismatisk utstråling. Slik bør det kanskje ikke være. Ledelse er også et fag som må læres, både gjennom egen erfaring, men også med faglig kompetansebygging og utvikling.

I NITO er vi så heldige å ha tilbud om lederutviklingsprogram, kurs og seminarer. Lederkonferansen er et arrangement som kombinerer deling av kompetanse fra erfarne næringslivsledere med nettverksbygging.

Årets konferanse tar for seg temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”, og vi har vært så heldige å få sterke foredragsholdere som blant annet Gerhard Heiberg (IOC) og Berit Svendsen (Telenor Norge) til å komme og dele sine erfaringer med oss. Dette er en unik mulighet for dagens og morgendagens teknologiledere til å få faglig påfyll og til å utvide sitt nettverk. Dersom man er interessert kan man melde seg på her.

NITO Lederforum jobber for å få flere teknologer inn i ledende stillinger. Norge trenger ikke bare flere ingeniører. Norge trenger også flere teknologiledere. Kanskje du er en av dem?

- Trond

P.s
Følgende artikler kan være interessante å lese:
- Forestillingen om den fødte leder
- Et liv i internasjonal ledelse

19.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | |
1 kommentar

Så bra å være født i Norge!

NITOs hovedstyre har vært på studietur til Genève; Europas viktigste sentrum for internasjonale organisasjoner, med FN i førersetet av om lag 200 organisasjoner. Etter å ha møtt representanter fra Norges faste FN delegasjon, slår det meg hvor heldige vi er som fikk Norge som fødeland.
I løpet av turen møtte jeg engasjerende nordmenn som jobber med menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og humanitært hjelpearbeid. Dette er personer som virkelig tror på å gjøre en forskjell! Jeg må innrømme at mange av dem imponerer meg. Internasjonalt arbeid er spennende, men det er også en tålmodighetsprøve.

NITO er medlem i tre store verdensomspennende fagforeninger. Selv om vi er Norges femte største fagforening, blir vi små sett i denne sammenhengen. Dette til tross, har jeg tro på at vi sammen med våre kolleger verden over likevel spiller en sentral rolle.

For å bedre umenneskelige og farlige arbeidsvilkår i land der liv ikke teller på samme måte som hos oss, må vi ta del i internasjonalt solidaritetsarbeid. Jeg håper alle NITOs medlemmer er enige med meg her?

Visste du at 2 millioner dør hvert år som følge av arbeidsulykker? Det er flere enn de som dør i trafikkulykker, AIDS og kriger til sammen. Bare en enkelt fagforening i Pakistan mistet 10 medlemmer i fjor pga ulykker i forbindelse med elektrisitetsproduksjon.

ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, er den eneste trepartsorganisasjon i FN. Der jobber de utrettelig for å sikre arbeidstakernes kjernerettigheter.

- Marit


Generalsekretær fra PSI (Public Services International)

Peter Waldorff foran interesserte NITO representanter.



23.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | |
2 kommentarer

Talentjakten

Jeg har den siste tiden satt fokus på at alle må få muligheten til å utvikle sine ferdigheter, og følger med stor interesse Oslo kommunes forsøk på å gi skoleelever undervisning på det faglige nivå de trenger.

Jeg synes da de er skuffende når kunnskapsministeren vår er skeptisk til at elevene skal få utvikle sine talenter utover det enhetsskolen kan tilby. Halvorsen støtter seg til forskning og sier det er lite å hente ved å dele elever inn i permanente grupper inne språk- og realfag. Men når det kommer til mindre akademiske ferdigheter, er ikke dette fullt så kontroversielt. Jeg snakker selvfølgelig om toppidrettslinjene – vi skal jo tross alt være i verdenstoppen i idrett.

Da stiller jeg meg spørsmålet: hvorfor blir det så skummelt å dyrke talenter så raskt hodet er involvert?

21.06.11 Av: Trond Markussen
| | | | | | | |
0 kommentarer

Hva nytter?

Vi i NITO ønsker at flest mulig velger å utdanne seg til ingeniører, hva skal til for at dette skjer? Et stort, og kanskje litt vanskelig spørsmål, men desto mer spennende.

 

I forrige uke var jeg to dager i Bergen på NITOs nettverkskonferanse og der var også Fredrik Jensen som er forsker på Naturfagsentret. Han var der for å snakke om hva som nytter. Bakgrunnen for å kunne si noe om dette var gjennomgang av rapporter fra andre prosjekter og fokusgruppe intervjuer de har gjort av skoleelever.

De har blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av ungdom som har benyttet seg av tilbudet til Renatesenteret om ekstra matematikkundervisning gjennom Enter.

Fokusgruppe intervjuene viser at det er forskjellige ting som “treffer” den enkelte. Alle de som deltar gir ikke de samme tilbakemeldingene men har forskjellig erfaring og forskjellige opplevelser. Det at man jobber med matematikk og ser praktisk anvendelse gir følelse av mestring, vekker interesse for faget, og man ser nytteverdien. Samtidig så gir dette et felleskap, man får nye venner, har det moro sammen og man får treffe studenter og de som foreleser er rollemodeller. Man får også oppleve litt av studentmiljøet på campus.

Spennende og interessant innlegg, og ikke minst nyttig i forhold til å kunne bli mer bevist på hvilke aktiviteter man kan fokusere på. Fredrik trakk i sin oppsummering frem noen tiltak som man ser at funger på bakgrunn av blant annet fokusgruppeintervjuene:

  • Tiltak som er utviklet over tid
  • Tiltak som gjennomgår jevnlige evalueringer og tilpasninger
  • Tiltak som er rettet mot elever i grunnopplæringen
  • Tiltak som virker over en lengre tidsperiode.
  • spiller på de viktigste faktorene som påvirker utdanningsvalg
    • mestringsopplevelser
    • rollemodeller
    • nytteverdi
    •  interesse

Men dette er jo empirien. Forskningen som viser at noe fungerer. Men hva konkret vet vi fungerer? Hvilke konkrete aktiviteter genererer flere ingeniørstudenter?

Enter prosjektet i regi av Renatesenteret er en aktivitet som fungerer, kjempeflott. Prosjektet ble åpnet av Tora Aasland i NITOs lokaler. Flott at vi fikk være vertskap for dette. Dette er et prosjekt i tråd med NITOs ønsker og ut fra hva Fredrik sa i går så er dette et prosjekt som også treffer målgruppen, matematikk undervisningen i regi av Renate.

Enter samlinger hver uke på Blindern for de som er i Oslo området. Dette gav også en flott anledning til å “føle litt på” hvordan det er å være på universitets område, og man treffer også andre studenter. Dette kan også være med på å motivere i forhold til å fortsette med realfagsstudier?

Et annet poeng: Engasjerte lærere er gode og engasjerte rollemodeller som viser at realfag kan være gøy. Og det kan også være med å motivere til at man får lyst til å studere videre. Hvordan skape engasjerte lærere? Har dere noen forslag?

Har dere erfaring med andre aktiviteter/innfallsvinkler som “virker” – som skaper økt engasjement og interesse for realfag?

30.05.11 Av: Marit Stykket
0 kommentarer

Ha en innovativ frokost

Denne uken sparker NITO i gang en frokostseminarserie om innovasjon. Tre morgener i juni kan du høre om norsk innovasjon fra ulike vinkler hvis du kommer til Lakkegata.

Vi forsøker med seminarene å si noe om temaet på det jeg vil kalle en “ingeniør-måte”.  Hva mener jeg med det? Vi ingeniører befinner oss i skjæringspunktet mellom teori og praksis. I vårt daglige arbeid løser vi konkrete utfordringer, men er samtidig godt forankret i det teoretiske. Vi befinner oss i realfagene, i teknologien og i det nevenyttige. Slik er ingeniøren. Og slik er vår serie med frokostseminarer.

Som frokostseminardeltager hos NITO i ukene som kommer, vil du få med deg både de som forsker på innovasjon, og selvfølgelig også de som skaper noe nytt. I det første seminaret spør vi om det er noe som kjennetegner suksess og fiasko. Finnes det noen regler? Noen fasit?

Interessant? Har du ikke muligheten til å få med deg seminaret i Oslo? Fortvil ikke – seminaret vil bli overført via Ustream. Du trenger imidlertid ikke gå innom den lenka for å få det med deg. Det holder å gå innom denne bloggen eller jubileumsbloggen vår for å  få med deg det som skjer her i Lakkegata 3.

 Sjekk ut programmet for de andre seminarene på www.nito.no/frokostseminar