Presidentens blogg

Samarbeid om et konkurransedyktig næringsliv i de nordiske landene

Dette var temaet for en konferanse i regi av Nordisk Ministerråd i København i går. Bakgrunnen for konferansen var et nordisk samarbeidsprosjekt om rekruttering av høytutdannede fra utlandet, som NITO var en av initiativtakerne til. Prosjektet har resultert i rapporten: ”Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden: Reguleringer, strategier og realiteter”. Skrevet av FAOS i Danmark og Fafo i hhv Sverige og Norge.

Alle de nordiske ingeniørorganisasjonene har deltatt sammen med de største av arbeidsgiverorganisasjonene som representerer industrien; fra Norge deltok Norsk Industri.

Ingeniørorganisasjonene i Norden har lang erfaring med samarbeid om ulike typer prosjekter. Sett fra vårt ståsted er det spesielt tre positive sider ved denne typen tverrnasjonale samarbeidsprosjekter; For det første gjør slike sammenlignende studier det lettere å forstå dynamikken og særtrekkene i våre egne nasjonale systemer. På mange måter hjelper de oss til å sette våre egne situasjoner i perspektiv. For det andre gir slike samarbeidsprosjekter oss en mulighet for nyttig erfaringsutveksling på tvers av landegrenser. Sist, men ikke minst gjør et bredt samarbeid det lettere å få gjennomført større prosjekter fordi kostnadene blir mindre på den enkelte deltaker.

Når organisasjoner på både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden går sammen om et slikt prosjekt, så representerer ikke dette noe nytt eller unikt i en nordisk sammenheng. Motivasjonen for å gå inn i slike samarbeidsprosjekter fra arbeidsgiver og arbeidstakersiden kan være noe ulik, men alt i alt handler dette om et felles ønske om å styrke og utvikle egne virksomheter og bedrifter.

Hvorfor er NITO opptatt av arbeidsinnvandring?
At arbeidsgiverorganisasjonene involverer seg i et slikt prosjekt virker nok naturlig for de fleste. Men at vi fagorganisasjoner gjør det, kan kanskje virke noe forunderlig.

Den viktigste årsaken er behovet for kunnskap om problemstillinger og forhold som utfordrer medlemmene våre sin arbeidssituasjon og oss som organisasjon. Da vi tok initiativet til prosjektet, var vi i en oppgangskonjunktur med stor ingeniørmangel. Dermed hadde vi behov for bedre kunnskap om rekruttering av utenlandsk arbeidskraft med høyere utdanning. Tilfang av arbeidskraft med rett kompetanse og konkurransedyktige rammevilkår for norske virksomheter er grunnleggende for framtidsrettede ingeniørarbeidsplasser i Norge. Håper dere ser nytten i at vi engasjerer oss på dette området? Se også oppslag på jobbsidene i Aftenposten sist søndag.

I mitt åpningsinnlegg etter departementschef Bo Smith fra det danske Beskæftigelsesministeriet, var dette hovedmomentene:

Økonomisk og industriell gjeninnhenting
Finanskrisen har nå gått over i en lavkonjunktur og forventes å henge ved oss i lang tid. Dermed vil det være lenge til at vi ser den samme veksttakten som før finanskrisen slo inn. Det er grunn til å anta at vi i Norden vil se fortsatt økende ledighet, i noen utstrekning også blant ingeniørgruppene.

Endringer i konjunkturer endrer ikke det faktum at vi representerer relativt små, åpne økonomier. Dette innebærer at vi i stor grad er avhengige av åpen tilgang til internasjonale markeder, og dermed er vi også sårbare overfor internasjonale økonomiske konjunkturer og markedssvingninger.

I den globale konkurransen er vi også avhengige av å være konkurransedyktige, og våre fremste konkurransefortrinn er kvalitet og kompetanse på det vi produserer og tilbyr, samt høy produktivitet. Med manglende etterspørsel, må vi både bokstavelig sett og i overført betydning må gå tilbake til tegnebrettet.

Samtidig begynner en rekke fremvoksende økonomier å nærme seg oss når det gjelder kvaliteten på kompetansen, det betyr at konkurransen for oss vil bli hardere i årene fremover – i disse økonomiene har man også fordelen av å ha store lavkompetansegrupper som holder produksjonskostnader nede.

Vi i Norden må dessverre derfor vokte oss vel for å tro at faren for at bedrifter flytter ut reduseres når arbeidsledigheten stiger. Jeg tror dessverre at vi må erkjenne at faren for offshoring og outsourcing er like stor nå som før finanskrisen.

Energi, miljø og klima
Uavhengig av den økonomiske krisen, må vi møte miljø, energi og klima-krisen på en konstruktiv måte. En mer bevisst holdning til miljøvennlig produksjon og forbruk, vil være nødvendig i tiden fremover. Samtidig vil ny teknologi være avgjørende for å oppnå nødvendige kutt i miljøskadelige stoffer og klimagassutslippene.

På den ene side tvinger dette seg frem gjennom internasjonale avtaler, på den andre siden gir dette nye og potensielt store vekstmuligheter for industrivirksomheter i Norden. I denne sammenhengen er utvikling og bruk av miljøteknologi et viktig element. Teknologibehovet er enormt og økende i hele verden; – særlig i fattige land og i land med stor vekt i den globale økonomien. Med dette bakteppet er det viktig at vi beholder, styrker og bygger ut teknologiske kompetansemiljøer i Norden. Et viktig tilfang til dette vil være å hente kompetanse utenfra.

Et illustrerende historisk eksempel på viktigheten av kompetanseoverføring er Norges start som oljenasjon. Norge hadde ikke vært den oljenasjonen vi er i dag om det ikke hadde vært for den verdifulle kompetansen, og kompetanseoverføringen, vi mottok fra utlandet i de tidligere faser av oljeeventyret. Kunnskapsoverføringen fra amerikanske og franske ingeniører var alfa omega for å skape oljenasjonen Norge.

Ungdommens dalende interesse for realfag
Dette gjelder ikke bare i Norden, men i de fleste vestlige industrialiserte land. Vi opplever at ungdommen svikter realfagene. Det blir rett og slett færre av oss som ønsker å jobbe som ingeniører eller teknologer. Og selv om det kan se ut som vi etter mer enn 15 års innsats er i ferd med å snu en trend i Norge, er realiteten at gjennomsnittsalderen for arbeidstakere som har slik kompetanse blir høyere for hvert år.

Siden utviklingen har vart over tid, skaper den et strukturelt arbeidsmarkedsproblem hvor vi i Norge ikke klarer å dekke behovet for teknologisk arbeidskraft gjennom egenproduksjon.

Mangel på realister føles innenfor mange bransjer i arbeidsmarkedet, både innenfor privat sektor og offentlig sektor. Endringer i økonomiske konjunkturer, vil bare i mindre grad kunne endre dette misforholdet mellom tilbud og etterspørsel på ingeniørarbeidskraft som vi ser konturene av i dag. Og det vil uansett ta lang tid før dette misforholdet er rettet opp.

Fordeler ved arbeidsinnvandring fra tredje land
Innvandring av kompetansearbeidskraft gir oss tilgang ikke bare til arbeidskraft men også til kompetanse som er viktig for opprettholde innovasjon og konkurransekraft.

Dette skaper mangfold i bedrifter, og gir norske bedrifter både etterspurt kompetanse og tilgang til ny kunnskap om både språk, kulturer og markeder. Dette kan gi oss verdifull grobunn for nye ideer og nye perspektiver.

De nordiske økonomiene er i internasjonal sammenheng små, og vi er for små til å være selvforsynte med kompetanse på alle felt. Dette gjør oss avhengige av åpen flyt av kunnskap og kompetanse. Tilførsel av kompetanse utenfra vil derfor være et viktig bidrag til å opprettholde og utvikle de nordiske landene som konkurransedyktige nasjoner i verden. Klarer vi ikke å være attraktive, står vi i fare for å miste næringsvirksomhet til andre land.

Men selv om vi ønsker arbeidsinnvandring velkommen, så er det ikke tvil om at dette skaper utfordringer for både oss som fagforeninger, for våre medlemmer og for samfunnet rundt oss mer generelt. Dette må vi ta på alvor.

Innvandring er et vanskelig tema, og skaper dessverre ofte steile motsetninger mellom ulike grupper og samfunnsaktører. Som ”ikke-ekspert” på temaet, er det fristende å la ekspertene ta debatten. For med en sammenblanding av spørsmål knyttet til integrering, regulering og rekruttering av innvandrere, vil de negative sidene knyttet til innvandring ofte blir fremhevet. Hittil har debatten i Norge i alt for liten grad problematisert forhold knyttet til rekruttering av høykvalifisert arbeidskraft. Vi kunne ønske oss en sterkere nyansering; – vi snakker om en rekrutteringsdebatt, reguleringsdebatt og integreringsdebatt. Dette er ulike typer debatter, som ikke er gjensidig utelukkende, men som ofte krever forskjellige innfallsvinkler og ulike virkemidler.

Min konklusjon er at utfordringene jeg har pekt på, tilsier at arbeidsinnvandring til Norge og våre naboland fortsatt er like relevant. Et kunnskapsbasert og konstruktivt forhold til arbeidsinnvandring er viktig for å sikre interessante, gode og konkurransedyktige ingeniør- og teknologarbeidsplasser i Norden.