Utdanning

24.10.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Bevisste, eller ubevisste, ledere?

Tormod Haugstad i TU tar opp et meget interessant tema i sin siste leder, hvor han oppfordrer ingeniører til å ”ta lederskap”.

NITO har vært opptatt av samme tema i lengre tid, senest i blogg datert 12.10. under overskriften ”Ikke alle er født ledere!”. Budskapet her støtter opp om Haugstads bekymring for at ingeniører og teknologer kanskje ikke tenker stort nok, og ikke i tilstrekkelig grad ønsker å være ledere.

Noe av utfordringen er at ledelse som fag og profesjon i alt for liten grad har vært en integrert del av ingeniørutdanningen. Dette jobber vi nå hardt for å gjøre noe med. Vi jobber også iherdig med å kunne tilby etablerte ingeniører og teknologiledere aktiviteter og arenaer for etterutdanning og videreutvikling innen tverrfaglige temaer, som ledelse, teamarbeid, coaching og motivasjon av medarbeidere.

Samtidig mangler det også noe på bevisstgjøringen av ingeniørenes potensial som leder og innovativ teknolog. Der har vi også en oppgave å gjøre, gjennom informasjonsvirksomhet, kursing, møter og seminarer. NITO Lederforum tilbyr i denne sammenheng en rekke arrangementer og aktiviteter for læring, videreutvikling og nettverksbygging, nettopp for å bevisstgjøre ingeniører og teknologer på å tenke stort og å ta lederansvar.

Er du ditt lederansvar bevisst?

- Trond


 

Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

Post to Twitter Tweet This Post

08.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

Hvem ønsker du å bli?

Er det slik at de som i dag skal velge utdanning ikke ser så mye på HVA de vil bli, hva de vil utdanne seg til – men hvem de ønsker å bli?

Har lest et tankevekkende intervju med professor Jacquelynne Eccles, som man for øvrig kan lese her.

Jeg kan forstå at vi velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss, og at vi under oppveksten utvikler en ide om hva slags person vi ønsker å være. Vi vet videre at jenter velger STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Men mange velger å ikke benytte denne kunnskapen til å jobbe som ingeniører.

Eccles sier at jenter som har høy oppfatning av egen intelligens gjerne velger naturvitenskap. MEN hvis de ønsker å jobbe i et sosialt miljø, eller vil hjelpe mennesker, velger de biologi eller medisin, IKKE matte og fysikk.

Dette samsvarer med funn vi har sett i prosjektet ROSE og Vilje-con-valg. Her settes fokuset på at gutter og jenter har forskjellige oppfattninger om hvem de vil være. Man velger ut fra mestringsforventning, og ut fra verdier som interesse, identitet, nytteverdi og relativ kostnad. Marianne Løken, forsker ved natursenteret, jobber nå med en studie av nettopp jenters valg.

Er det skapt et bilde om ingeniøren som en fagfokusert person som ikke forholder seg til andre mennesker – som ikke hjelper mennesker? Dersom dette er det stereotype bildet som er skapt av ingeniøren så er det kanskje ikke så rart at mange jenter velger vekk yrket.

Er ikke dette en utfordring vi bør ta, og hva kan vi gjøre for å endre dette bildet?

Post to Twitter Tweet This Post

24.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

- Er du sikker på at du vil delta på denne prøven?

Når jeg på side 21 i dagens utgave av Dagbladet kan lese at svake elever blir bedt om å holde seg borte fra nasjonale prøver, reagerer jeg. Er det nå blitt tilfelle at vi legger opp undervisningen slik at den spisses mot de nasjonale prøvene? I så fall er dette en håpløs utvikling, og er med på å svekke de som allerede er svake i skolen. Andreas Borud, leder i elevorganisasjonen, forteller i artikkelen at det i mange skoler er blitt viktigere med prøveresultatene enn selve læringen. I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller der eleven har blitt bedt om å holde seg hjemme fra skolen. Er dette en positiv utvikling i utdanningssystemet? Nei!

Stadig større deler av samfunnet vårt måles og veies for at man skal oppnå bedre ressursstyring. Om Elevorganisasjonens har rett i sine uttalelser, viser dette at enkelte felter i samfunnet ikke kan styres på denne måten uten at man har sikret seg mot at målingene misbrukes i det godes hensikt. Jeg er ikke nødvendigvis negativ til bruk av nasjonale prøver – det kan absolutt være et verktøy, men bruk slik det fremkommer nå, ja så kan man vel ikke si at resultatene er egnet til videre bruk og da blir det ikke noe egnet verktøy til noe som helst.

Det er kanskje ikke så overraskende at det blir slik. En skole vil nødvendigvis ønske å komme godt ut i de nasjonale prøvene. Det hadde vært dårlig styring fra ledelsens side om man ikke jobbet for å oppnå et best mulig resultat. Når i tillegg utfallet av de nasjonale prøvene offentliggjøres vil det gi store utslag på skolens muligheter til å bruke resultatene til bedre måloppnåelse. Et dårlig resultat vil føre til et dårlig renommé som igjen fører til dårligere mulighet for å tiltrekke seg de beste lærerne, de beste elevene og større ressurser. Motsatt går det for skoler med gode resultater.

Selv om prøvene skal gjenspeile kunnskapsnivået, så synes jeg likevel dette blir relativt smalt. Livet hviler ikke på en prøve, men på den innsatsen man legger i arbeid over lengre tid. ”Kunnskapsbløffen” sier Magnus Marsdal. Han skriver i boken med samme navn at det blant annet skal ha blitt jukset med tidsbruk og omprøver – en virkelig fin ting å lære opp våre unge i skolesystemet til å bli vant med.

Det er bra at elever øver og jobber for å bli bedre i regning og lesing i norsk og engelsk! Men om målet er å vinne en ”konkurranse” blir det på feil grunnlag. Nasjonale prøver skal være en pekepinne for å tette hull i kunnskapen, og ikke et pokerspill med barns utdanning som innsats.

 

Post to Twitter Tweet This Post

23.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 2 kommentarer

Talentjakten

Jeg har den siste tiden satt fokus på at alle må få muligheten til å utvikle sine ferdigheter, og følger med stor interesse Oslo kommunes forsøk på å gi skoleelever undervisning på det faglige nivå de trenger.

Jeg synes da de er skuffende når kunnskapsministeren vår er skeptisk til at elevene skal få utvikle sine talenter utover det enhetsskolen kan tilby. Halvorsen støtter seg til forskning og sier det er lite å hente ved å dele elever inn i permanente grupper inne språk- og realfag. Men når det kommer til mindre akademiske ferdigheter, er ikke dette fullt så kontroversielt. Jeg snakker selvfølgelig om toppidrettslinjene – vi skal jo tross alt være i verdenstoppen i idrett.

Da stiller jeg meg spørsmålet: hvorfor blir det så skummelt å dyrke talenter så raskt hodet er involvert?

Post to Twitter Tweet This Post

16.08.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Engasjerte NITO-studenter

NITO-studentenes leder Kristine Nicolaisen har den siste uken vært svært aktiv på NITO-studentenes blogg, og har skrevet om både boligmangel for studenter og plassmangel på universitet.

Vi opplever at det er et godt engasjement blant NITOs studenter, og dette er viktig og svært positivt for organisasjonen – og ikke minst er det positivt for de som studerer at det er engasjerte studentpolitikere som taler studentenes sak og jobber for dem. Jeg synes NITO-studentenes leder Kristine Nicolaisens iver er toneangivende for våre studenter. Det er godt å se at det politiske engasjementet gror godt i NITO!

Post to Twitter Tweet This Post

11.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

EM for ungdomsbedrifter

Denne helgen var det EM for ungdomsbedrifter her i Oslo. Ungdomsbedrifter fra 36 land møttes for å konkurrere, sosialisere og for prøve grundertilværelsen. Jeg synes dette er et kjempetiltak for å gi mersmak på entreprenørskap og en fremtidstro for ungdommen. I tidevannet av alt det tragiske som har skjedd, er det bra at de engasjerer seg – kanskje nå enda mer enn før.

Begynn tidlig og prøv dere som entreprenører! Med årene kommer alle ”kanskje” og ”nei” når man ønsker å starte opp sitt eget foretak. Da blir det i hvert fall tyngre å komme i gang. Arrangement som dette er med på å styrke den faglige kompetansen, og er med på å skape en engasjert generasjon med fremtidige entreprenører og grundere, og det er absolutt noe vi trenger.

Vinnerne ble ”Summit Enterprise” fra Storbritannia med sin parfymedispenserpenn. Et artig konsept. For oss nordmenn er det gledelig å se at jentene i ”Captura UB” fra Hamar drar i land prisen for beste regnskap for ungdomsbedrifter.

Post to Twitter Tweet This Post

21.06.11 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | 0 kommentarer

Hva nytter?

Vi i NITO ønsker at flest mulig velger å utdanne seg til ingeniører, hva skal til for at dette skjer? Et stort, og kanskje litt vanskelig spørsmål, men desto mer spennende.

 

I forrige uke var jeg to dager i Bergen på NITOs nettverkskonferanse og der var også Fredrik Jensen som er forsker på Naturfagsentret. Han var der for å snakke om hva som nytter. Bakgrunnen for å kunne si noe om dette var gjennomgang av rapporter fra andre prosjekter og fokusgruppe intervjuer de har gjort av skoleelever.

De har blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av ungdom som har benyttet seg av tilbudet til Renatesenteret om ekstra matematikkundervisning gjennom Enter.

Fokusgruppe intervjuene viser at det er forskjellige ting som “treffer” den enkelte. Alle de som deltar gir ikke de samme tilbakemeldingene men har forskjellig erfaring og forskjellige opplevelser. Det at man jobber med matematikk og ser praktisk anvendelse gir følelse av mestring, vekker interesse for faget, og man ser nytteverdien. Samtidig så gir dette et felleskap, man får nye venner, har det moro sammen og man får treffe studenter og de som foreleser er rollemodeller. Man får også oppleve litt av studentmiljøet på campus.

Spennende og interessant innlegg, og ikke minst nyttig i forhold til å kunne bli mer bevist på hvilke aktiviteter man kan fokusere på. Fredrik trakk i sin oppsummering frem noen tiltak som man ser at funger på bakgrunn av blant annet fokusgruppeintervjuene:

  • Tiltak som er utviklet over tid
  • Tiltak som gjennomgår jevnlige evalueringer og tilpasninger
  • Tiltak som er rettet mot elever i grunnopplæringen
  • Tiltak som virker over en lengre tidsperiode.
  • spiller på de viktigste faktorene som påvirker utdanningsvalg
    • mestringsopplevelser
    • rollemodeller
    • nytteverdi
    •  interesse

Men dette er jo empirien. Forskningen som viser at noe fungerer. Men hva konkret vet vi fungerer? Hvilke konkrete aktiviteter genererer flere ingeniørstudenter?

Enter prosjektet i regi av Renatesenteret er en aktivitet som fungerer, kjempeflott. Prosjektet ble åpnet av Tora Aasland i NITOs lokaler. Flott at vi fikk være vertskap for dette. Dette er et prosjekt i tråd med NITOs ønsker og ut fra hva Fredrik sa i går så er dette et prosjekt som også treffer målgruppen, matematikk undervisningen i regi av Renate.

Enter samlinger hver uke på Blindern for de som er i Oslo området. Dette gav også en flott anledning til å “føle litt på” hvordan det er å være på universitets område, og man treffer også andre studenter. Dette kan også være med på å motivere i forhold til å fortsette med realfagsstudier?

Et annet poeng: Engasjerte lærere er gode og engasjerte rollemodeller som viser at realfag kan være gøy. Og det kan også være med å motivere til at man får lyst til å studere videre. Hvordan skape engasjerte lærere? Har dere noen forslag?

Har dere erfaring med andre aktiviteter/innfallsvinkler som “virker” – som skaper økt engasjement og interesse for realfag?

Post to Twitter Tweet This Post

10.11.10 Av: Trond Markussen
 1 kommentar

Hvor er lederne?

Igår var jeg på Lederkonferansen 2010 og stilte meg akkurat det spørsmålet. Vi vet at det er mange ingeniører som innehar lederposisjoner. Ingeniører går inn i roller med både med personalledelse, fagledelse eller prosjektledelse. Ofte er dette stillinger man går inn i uten nødvendigvis å mye utdanning innenfor området. Da burde det være av interesse å oppsøke arenaer hvor nettopp ledelse diskuteres? Lederkonferansen på Telenor Expo igår var nettopp en slik arena. NITO Lederforum hadde funnet frem til interessante og spennende foredragsholdere og satt sammen et flott program.  Vi som var tilstede hadde en interessant dag med faglig interessante tema både gjennom foredrag og workshop. Telenor Expo egner seg også godt for et arrangement som dette og i tillegg til innleggene i konferansesalen fikk vi anledning til å se fremtidens kommunikasjonshjem.

Selv om mye av det som ble sagt denne dagen kan være kjent for oss som deltok så er det alltid nyttig å komme ut og høre andre fortelle om sine erfaringer og gi sine vinklinger på temaet.

Ta foreksempel første innlegg som Kristin Skogen Lund, president i NHO holdt, hvor hun trakk frem et bilde jeg fant interessant. Hun snakket om hvor viktig det var for ledere å kunne skille mellom storm og klimaendring. Det å evne å se forskjell på mindre og korvarige endringer og de store langvarige, kanskje permanente endringene som trenger et helt annet fokus. Hun snakket også om tre viktige oppgaver for en leder i forhold til ansatte. Det er viktig å ansvarliggjøre – involvere – delegere.

Jeg er nysgjerrig undrende til hvor man som leder henter sitt faglige påfyll for å lære mer om faget ledelse, og ikke minst hvor man finner et nettverk av andre i samme situasjon? Og naturlig nok lurer på – er det noe vi kan bli bedre på for å få flere NITO-ledere til å delta på dette arrangementet?

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster