Næringspolitikk

20.12.11 Av: Trond Markussen
| | 0 kommentarer

NITO gir ytterligere innspill til regjeringens forenklingsarbeid

Vi i NITO Egen Bedrift vil gi honnør til Trond Giskes engasjement for forenkling for norsk næringsliv. Engasjement kombinert med handlekraft (som vi nylig har sett) ved fjerning av revisjonsplikt for små aksjeselskap, viser også at det er mulig å gjøre forenklinger som har stor innvirkning for denne betydelige andelen av norsk næringsliv.

Jeg er svært fornøyd med forslaget om redusert kapitalkrav for etablering av aksjeselskaper. Stortingets Justiskomite har i sin innstilling også støttet forslaget. Etter endt Stortingsbehandling gjenstår det å gjennomføre endringene, noe vi i NITO Egen Bedrift håper vil skje raskt. Aksjeselskapsformen etter disse endringene kan bli langt mer tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge, mener jeg. Næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak kan, ved å stifte et aksjeselskap, få økt sosial trygghet med bedre sykelønnsordninger, bedre vilkår for svangerskapspermisjon og bedre rettigheter ved eventuell arbeidsledighet.

Det er viktig å huske på at enkeltpersonforetaksmodellen fortsatt er viktig for vesentlige deler av verdi- og nyskapingen i Norge. Dette gjelder spesielt personer som vil starte en virksomhet og drive i det små, ofte kombinert med lønnet arbeid, før en eventuelt tar stilling til om man vil ta steget over til å drive egen virksomhet på fulltid. Vi må derfor beholde enkeltpersonforetaksmodellen som lavterskel organisasjonsform.

Jeg mener det er positivt at regjeringen har satt et tallfestet mål for forenklingsarbeidet – et mål NITO Egen Bedrift forutsetter regnes som et nettomål.

Vi i NITO Egen Bedrift har følgende innspill til videre forenklingsarbeid:

- Videreutvikling av Altinn som hovedkanal for bedriftenes kommunikasjon med det offentlige må prioriteres høyt. Noen konkrete eksempler på tiltak er automatisert utstedelse av kvalifikasjonsdokumentasjon for å delta i offentlige anbud, og e-postvarsel til bedriften ved nye meldinger og oppgaver i Altinn.

- Forenkling av språk i offentlige brev, skjemaer og påbud er også et viktig tiltak. Unødvendig tungt og vanskelig språk gjør at mange opplever rapporteringsplikten som en større byrde enn den trenger å være. Misforståelser skaper merarbeid og effektivitetstap, både for bedriftene og mottaker i det offentlige.

Med disse tiltakene på plass er regjeringen på god vei mot en bedre og enklere hverdag for norsk næringsliv generelt og norske småbedrifter spesielt.

Du kan lese mer om disse og andre innspill på www.enklereregler.no.

Post to Twitter Tweet This Post

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

01.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

For komplisert om forenkling?

Det er med glede vi kan registrere at Nærings- og Handelsminister Trond Giske nå tar ytterligere grep i det han kaller ”Tidenes satsing på forenkling”.

Under NHOs arrangement Småtinget i Trondheim 31. august kom Giske med følgende erklæring: – Vi gjør alvor av løftet om et tallfestet mål på forenkling. Innen 2015 skal vi forenkle vekk 10 milliarder kroner. Dette er et svært ambisiøst mål, og for at vi skal lykkes er vi avhengig av hjelp fra bedrifter som vet hvor skoen trykker.

At det er småbedriftene som best vet hvor skoen trykker, er det nok ingen tvil om. At Giske mener det er et svær ambisiøst mål å ”forenkle vekk” 10 milliarder kroner i løpet av en 5-års periode, er vi kanskje ikke like enige i. Vi hadde gjerne sett at regjeringen kunne gjennomført sitt forenklingsprogram enda raskere.

Spørsmålet vi stiller oss er om statsråden og hans departement kanskje gjør denne forenklingen for komplisert? Unødvendig komplisert?

Det burde være en selvfølge at det nå ryddes opp i krav og rutiner for innrapportering, som i dag representerer en stor byrde for private foretak, både økonomisk og arbeidsmessig. Spesielt tungt har dette vært for småbedriftene.

Det vi registrerer, igjen med glede, er de tiltak som virkelig iverksettes, og som monner. Som når revisjonsplikten ble opphevet for mindre bedrifter tidligere i år.

Og som når krav til aksjekapital for etablering av aksjeselskap blir satt ned til 30.000,- kroner. Det burde være et enkelt grep for å ”forenkle vekk” unødvendig høye kostnader for alle de som i dag ønsker å etablere sitt eget foretak.

Må det være så komplisert? Eller er det mulig å forenkle selve prosessen enda mer, slik at den kan gå raskere?

Link til pressemelding fra NHD.

Link til sak om Tallfestet reduksjonsmål for næringsforenklinger.

Post to Twitter Tweet This Post

17.06.11 Av: Editor
 0 kommentarer

Kan man organisere seg til innovasjonssuksess?

Det er tid for det siste frokostseminaret i denne omgang. Temaet har vært innovasjon i Norge. Jeg synes vi har klart å treffe noen interessante perspektiver. Første seminaret tok for seg suksess og fiasko i norsk innovasjon. Det anre smeinaret tok for seg grønn og skjønn innovasjon. Seminaret i dag ser spesielt på organisering av innovasjonsprosessene.

Et viktig poeng med disse seminarene er at vi gjerne vil presentere både den praktiske og teoretiske siden av innovasjon. Derfor har vi til alle seminarene invitert de som befinner seg ute i felten, og akademikere som kan presentere en vitenskaplig tilnærming.

Men til dagens seminar: Under finner dere streamingn til seminaret. Bruker dere Mozilla eller Safari har vi fått tilbakemelding om at overføringen noen ganger feilet. Årsaken er sannsynligvis knyttet til bloggplattformen vi bruker. I så fall kan dere gå rett til Ustreamkanalen vår, og se det hele derfra:


Live TV by Ustream

Post to Twitter Tweet This Post

13.06.11 Av: Editor
| | | | | | | | | 0 kommentarer

Kampflyprosjektet – Et teknologisk løft for Norge?

torbjornsvensgard

Torbjørn Svensgård, Administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI):
Anskaffelsen av nye F-35 kampfly er på vei inn i en ny fase. Denne uken skal Stortinget behandle forslaget om å anskaffe fire F-35 fly. Dette er første gang Stortinget er bedt om å ta stilling til anskaffelse av nye kampfly. Da er norgeshistoriens største anskaffelsesprosjekt i gang.

Les mer

01.06.11 Av: Marit Stykket
| | | | 2 kommentarer

Norsk innovasjon: Suksess og fiasko

 
Stream videos at Ustream

Da er frokostseminarene til NITO denne våre i gang.  Jeg synes teksten i programmet på nettsidene våre sier det best:

“Den beste innovasjonen skapes ikke av forskning alene, men i skjæringspunktet mellom teori og praktisk arbeid. Med dette som utdangspunkt, arrangerer NITO tre spennende frokostseminarer om innovasjon.

NITO feirer i 2011 sitt 75. år i ingeniørenes og teknologenes tjeneste. Derfor ser vi fremover – hva skal vi leve av i fremtiden?
 
Felles for seminarene er at det vil være en teoretisk og en praktisk tilnærming til innovasjonen ? Ikke ulikt ingeniørenes rolle i arbeidslivet.

Dagens program:
08.00  Servering av skikkelig frokost med kaffe, te, frukt
08.30  Åpning ved President i NITO, Marit Stykket
08.40  Det gikk ikke helt som planlagt! Tidligere gründer, Espen Dalløkken
09.00  Hva kjennetegner vår suksess? CSO Rolf Assev, Opera Software
09.20  Entrepenørskapets betydning for næringsutvikling. Forsker Olav R. Spilling, Nifu
09.45  Spørsmål og kommentar fra seminardeltagerne

Sjekk ut www.nito.no/frokostseminar for programmet 10. og 17. juni

Post to Twitter Tweet This Post

30.05.11 Av: Marit Stykket
 0 kommentarer

Ha en innovativ frokost

Denne uken sparker NITO i gang en frokostseminarserie om innovasjon. Tre morgener i juni kan du høre om norsk innovasjon fra ulike vinkler hvis du kommer til Lakkegata.

Vi forsøker med seminarene å si noe om temaet på det jeg vil kalle en “ingeniør-måte”.  Hva mener jeg med det? Vi ingeniører befinner oss i skjæringspunktet mellom teori og praksis. I vårt daglige arbeid løser vi konkrete utfordringer, men er samtidig godt forankret i det teoretiske. Vi befinner oss i realfagene, i teknologien og i det nevenyttige. Slik er ingeniøren. Og slik er vår serie med frokostseminarer.

Som frokostseminardeltager hos NITO i ukene som kommer, vil du få med deg både de som forsker på innovasjon, og selvfølgelig også de som skaper noe nytt. I det første seminaret spør vi om det er noe som kjennetegner suksess og fiasko. Finnes det noen regler? Noen fasit?

Interessant? Har du ikke muligheten til å få med deg seminaret i Oslo? Fortvil ikke – seminaret vil bli overført via Ustream. Du trenger imidlertid ikke gå innom den lenka for å få det med deg. Det holder å gå innom denne bloggen eller jubileumsbloggen vår for å  få med deg det som skjer her i Lakkegata 3.

 Sjekk ut programmet for de andre seminarene på www.nito.no/frokostseminar

Post to Twitter Tweet This Post

14.04.11 Av: Editor
 0 kommentarer

Ingeniørmangel

I DN mandag kan vi lese at ingeniører står lenger i jobb. Det vises til statistikk fra NAV som sier at ingeniører er de med opp til fire års utdanning som jobber lengst. Det hele settes i sammenheng med ingeniørmangelen. Det fikk meg til å tenke på en sak som sto i Teknisk Ukeblad tidligere i år. Der ble vår behovsundersøkelse presentert, og den sa klart og tydelig at at det var ingeniørmangel i Norge. KS sådde tvil om resultatene. Jeg var selvfølgelig ikke enig, og utrykte en viss skuffelse over KS. I vår behovsundersøkelse som altså går til arbeidsgivere som ansetter ingeniører, kom det frem at det i kommunene var dramatisk. Ingeniørmangelen var stor.

Nå omtaler altså DN ingeniørmangelen som “skrikende”. Seinest i dag skriver DN at Veritas skal skal øke staben med 4-500. Erfaringsmessig kommer kommunene til kort når det ansettes for fullt innen våre grupper i privat sektor. Derfor er jeg fremdeles er jeg i stuss over at KS egne tall viste at det ikke var mangel. Vi spurte altså arbeidsgviere i kommunene – de sier det er mangel. KS har spurt kommunene og fått det motsatte svaret.

Da er det nærliggende å spørre – hvem tror dere har rett? Opererer ikke bedrifter og kommuner i det samme markedet? rekrutterer ikke norske arbeidsgivere fra det samme markedet? I dag skal vi møte KS sin ledelse for å belyse problemstillingen.

Post to Twitter Tweet This Post

02.04.11 Av: Editor
| | 0 kommentarer

Både og om statlig eierskap

Eierskapsmeldingen ble lagt frem på fredag. Og jeg må tilstå at jeg synes dette ser ganske bra ut. NITO er positiv til at staten vil opprettholde det statlige eierskapet på omtrent samme nivå som i dag og at eierskap skal vurderes i lys av om det er et egnet virkemiddel for å løse relevante samfunnsoppgaver. Skuffelsen går på at Eierskapsmeldinga ser ut for å mangle konkrete ambisjoner for videreutvikling av miljøteknologi.

Da næringsminister Trond Giske la frem regjeringens nye eierskapsmelding på fredag, uttalte han at staten skal være en aktiv, langsiktig og profesjonell eier. Staten er eier i 52 selskaper med 300 000 ansatte. Det er et stort ansvar og et viktig bidrag til norsk næringsutvikling, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Dette er vi helt enig i.

Stabilt omfang, men økt fleksibilitet i det statlige eierskapet er viktig fremover. Jeg mener at statens engasjement kan og bør bidra med et langsiktig og industrielt perspektiv. Et slikt eierskap bør ta utgangspunkt i bygging av kunnskapsmiljøer til beste for utviklingen av norsk næringsliv.

Jeg er i utgangspunktet nøytral i eierskapsspørsmål, men mener Norge bør ha et visst omfang av statlig eierskap i næringslivet, bl.a. for å sikre nasjonalt eierskap, hovedkontor og kompetansemiljøer. Spesielt viktig er det å sikre nasjonalt eierskap til enkelte ”lokomotiver” innen områder der vi har naturgitte fortrinn.

NITO ønsker et eierskap som bidrar til et innovativt næringsliv. Erfaringen tilsier at selskaper med stor statlig eierandel bidrar til utvikling av den øvrige nasjonale industrien. Eksempler er Statkraft, Statoil, Norsk Hydro og Telenor. NITO mener dette bidrar til langsiktig kunnskapsbygging ved at det gir grobunn og utviklingsmuligheter for privateid leverandør- og teknologiindustri. I tillegg gir det gode muligheter for såkalte ”spinn-offs” slik vi har sett gjennom etableringen av Opera og REC. I Norge har vi et meget høyt kompetansenivå knyttet til f.eks. energirelatert virksomhet og fiskeri- og havbruksnæringen. NITO ønsker at denne kompetansen utnyttes og bygges videre ut. 
 
På enkelte områder, spesielt der politiske myndigheter bidrar til å skape nye markeder, bør staten styrke og tydeliggjøre sine ambisjoner med tanke på eierskap. Et viktig eksempel på dette er utvikling av ny og videreutvikling av eksisterende miljøteknologi. 

Økt kapital til investeringsfondet Investinor er et godt virkemiddel for å bedre situasjonen i kapitalmarkedet for unge teknologibedrifter etter vedvarende mangel på såkornmidler. – Dette vil styrke norske bedrifters innovasjonsevne. Vi er derfor skuffet over at eierskapsmeldingen ikke viser frem konkrete ambisjoner på dette feltet.

For best mulig forvaltning og samordning av, samt en langsiktig strategi for det statlige eierskapet, ga NITO i høst innspill om at det statlige eierskapet som hovedregel bør samles i Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Det er avgjørende at staten er en profesjonell eier, som er i stand til å skille mellom rollene som eier, markedsaktør og regulator. 
 
Når det ikke gjøres endringer her, er NITO positive til styrkingen av kompetansen på eierskap i NHD. Staten må være en forbilde som eier. Vi forventer at deres representanter i styrene skal være kompetente og aktive medspillere i utviklingen av bedriftene.

Men uansett – alt i alt er jeg positiv :)

Post to Twitter Tweet This Post

21.02.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Enkle grep kan gjøres

Tar du sjansen på å gå fra en trygg jobb til utryggheten i eget selskap? Alle snakker så varmt om at man ønsker gründere og nyetableringer, men vil man egentlig ha disse etableringene?
 
Ord og handling henger ikke helt sammen – nå er det på tide å gjøre noe.
 
De fleste som etablerer egen virksomhet velger i dag å først etablere et enkeltpersonsforetak for å teste ut marked og muligheter - er det mulig å leve av den kreative ideen man har og skape et inntektsgrunnlag? Dersom svaret etter noen års drift er ja velger man kanskje å etablere et AS fordi man har klart å bygge opp et marked og en omsetning som gjør at man føler man kan forsvare å for eksempel etablere et AS.
 
Hva kan staten bidra med i oppstartsfasen som gjør at man får et sikkerhetsnett og en trygghet? Alle firma er avhengige av omsetning og inntjening. I et enkeltpersonsforetak er inntjeningen avhengig av at den ansatte kan jobbe og på den måten fakturere og tjene penger. Hva skjer om den ene ansatte blir syk? Inntekten bortfaller, men det gjør ikke regningene, de fortsetter å komme.

Først på dag 17 får man sykepenger. Det innebærer at regningene har fortsatt å komme – alle disse 16 dagene, mens det har vært inntektstørke, først dag 17 kommer det penger på konto, da 66% av inntekt begrenset oppad til 6G.
 
Dette kan bli svært kritisk og problematisk for personen det gjelder.
 
Som eier av et enkeltpersonsforetak innbetaler man over skatteseddelen 11% i sykepenger, mens man som ansatt innbetaler 7,8% i sykepenger over skatteseddelen. Kunne det ikke være en god ide at de 3,2% mer man innbetaler bidrar til at staten kan fremskynde utbetaling av sykepenger slik at disse kommer allerede etter dag 1 eller i hvert fall etter tredje dag man er syk? Dette vil kunne bidra til at man klarer å betale i hvert fall noen av sine regninger og ikke havner i et økonomisk uføre.
 
Skatten er et kapittel for seg selv. I dag har vi et system der skatten beregnes på bakgrunn av hva man har omsatt i foregående år, men hva skjer om man blir syk allerede 1 januar og ikke har omsatt en krone de første tre måneden? 15 mars forfaller første regning for skatt og da skal man innbetale ¼ av skatten for året på bakgrunn av det man tjente i fjor – har man ikke omsatt en krone kan det være tøfft. Man må kanskje ta opp lån for å kunne betale skatten. Betaler man ikke ved forfall, forfaller all skatt for året ved neste forfall. Hvorfor må det være slik? Her burde det være mulig på en enkel måte å korrigere skatt i forhold til inntekt, det må være mulig finne løsninger som gjør at man ikke havner på sosialen?
 
Dette er tanker NITO gjør seg i forhold til enkeltpersonsforetak og sikkerhetsnett for disse, er det andre tanker og ideer som burde være med videre?

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster