Energi i et miljøperspektiv

21.12.11 Av: Marit Stykket
| | | |
0 kommentarer

Future Climate – Engineering Solutions

Nylig ble FNs 17 klimatoppmøte i Durban avsluttet. Forventningene på forhånd var som kjent lave all den tid de største utslippsnasjonene (Kina, USA, India) av ulike grunner ikke vil forplikte seg til en bindende avtale. Når resultatet til slutt ble en enighet om å lage en ny avtale til å erstatte Kyotoavtalen innen 2015 som skal tre i kraft i 2020 ble det regnet som noe av det beste man kunne oppnå.

Selv om statslederne i denne omgang – vår egen statsminister som hederlig unntak – stort sett glimret i sitt fravær, er klimatoppmøtene etter hvert blitt et svært arrangement som også er en viktig møteplass for NGOer, parlamentarikere og alle andre som ønsker å påvirke utviklingen i klimapolitikken i positiv retning. Faktisk var også NITO indirekte til stede gjennom vårt engasjement i prosjektet Future Climate – Engineering Solutions (FC – ES) og vårt samarbeid med søsterorganisasjonen Ingeniører Danmark (IDA).

Dr. Alison Cooke – som jeg hadde gleden av å møte i London tidligere i år da organisasjonene i FC – ES møttes til konferanse – var tilstede på konferansen som ambassadør for Future Climate sammen med Pernille Rasmussen fra IDA. Alison er ingeniør og jobber ved Cambridge University i tillegg til å være medlem av Institution of Mechanical Engineers (IMechE) som NITO jobbet sammen med i FC. I Durban rekrutterte Alison et nettverk av Kinesiske ingeniører til å bli med i FC – ES, i tillegg til at dialog også ble opprettet med en forening for ingeniører i Sør-Afrika og også World Federation of Engineers (WFEO). Du kan se Alison snakke om dette og gjøre god reklame for ingeniørenes kompetanse og rolle i klimapolitikken i dette TV-intervjuet fra Durban:

Dr Alison Cooke and Dr Shalini Sharma from Responding to Climate Change on Vimeo.

Alison og Cambridge University har nå overtatt sekretariatet i FC – ES fra IDA og kommer til å drive prosjektet videre med tanke på å få flere land med på å lage nasjonale planer for å kutte klimagassutslipp. I NITO kommer vi til å følge spent med på utviklingen og se hva vi kan bidra med i fremtiden, kanskje først og fremst sammen med våre nordiske naboer gjennom Association of Nordic Engineers (ANE).

PS! Fikk du aldri tatt en titt på NITOs rapport til Future Climate – Engineering Solutions kan du se den her.

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | |
0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

07.10.11 Av: Editor
| | | | | |
1 kommentar

Grønne troll og elefanter

IMT_stort

Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV og medlem av finanskomiteen:
 

En elefant er funnet i Nordsjøen. Avaldsnes og Aldous Major antas å inneholde mellom 800 og 1800 millioner fat, kanskje enda mer. Det er det største oljefunnet i verden i år. Det handler om store økonomiske verdier og store teknologiske bragder.

Men det er et problem. Elefanten er svart. Oljen som utvinnes vil i mange tiår framover bidra til den globale oppvarmingen. Denne ene elefanten vil kunne gi klimagassutslipp på over 721 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer 13 ganger norske årlige utslipp, tilsvarene over 276 millioner biler. Jeg har tre refleksjoner om det nye elefantfunnet.

For det første: Vi må holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Elefantfunnet inneholder trolig alene mer olje og gass enn havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja til sammen (1270 millioner fat, i følge Oljedirektoratets ressursanslag fra i fjor). Grunnene til ikke å åpne disse områdene er mange og står på egne bein: Hensynet til naturen, til fisket, til reiseliv og til kommende generasjoners mulighet til å nyte godt av evigvarende ressurser. Men i tillegg handler dette om oljens plass i norsk økonomi og politikk. Det handler om hvorvidt vi skal la oljeindustrien få fri tilgang, uansett. Eller om vi skal bremse noe på tempoet og la noe av oljen bli værende under jorda.

Dette bringer meg over i mitt neste poeng: Vi må la noe av oljen ligge. Vi må få en ny politisk debatt om utvinningstempoet og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Skal vi utvinne olje til siste dråpe? I siste ”World Energy Outlook” skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) at den fossile forbrukstoppen må være nådd seinest i 2020 dersom FNs togradersmål skal nås. Andelen fossil energiproduksjon må falle fra dagens rundt 65 prosent til 45 prosent i 2025 og under 30 prosent i 2035. Dette betyr i klartekst at svært mye fossil energi må bli værende der den er.

Vi kan ikke forvente at Ghana og andre utviklingsland som nettopp har funnet olje, skal la sine ressurser bli liggende. Direktøren for Klima – og forurensingsdirektoratet (Klif), Ellen Hambro, har skrevet et tankevekkende innlegg om dette.

For det tredje: Framtida handler om grønne elefanter. Troll B – plattformen ble av Teknisk ukeblads lesere kåret til det forrige århundres største ingeniørbragd i Norge. Og det var en stor bragd utført i hovedsak av norske teknologer og fagarbeidere.  Troll viste den norske samfunnsmodellens utrolige evne til å utføre mesterverk og omstille seg til nye utfordringer.  Troll B er den største gjenstanden som er flyttet på jordens overflate. Høyden er på 476 meter og vekta på 656 000 tonn. Forventet levetid er 70 år. Og Troll fikk grønn strøm fra land!

For å få til dette mesterverket omstilte vi norsk kompetanse og teknologi fra de store vannkraftepokene. Byggingen av store betongdammer ble anvendt til å bygge store betongplattformer. Jeg er overbevist om dyktige norske teknologer og fagarbeidere kan skape nye troll – gjennom å omstille til fornybare utfordringer. Vårt århundres største ingeniørbragder vil handle om finne grønne elefanter – utvikle teknologier og løsninger for å hindre globale klimakatastrofer. Det må bli vår viktigste politiske utfordring framover.

Da må vi tenke i nye baner. Da kan vi ikke la oljeindustrien suge til seg det meste av kapitalen og kompetansen.

- Inga Marte

27.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | |
0 kommentarer

“Improving the world through Engineering”

Vi er nå ferdige med andre fase i ”Future Climate-Engineering Solutions”. Vi har vært på en todagers konferanse i London med IMechE (The Institute of Mechanical Engineers) som vertskap. Deres motto; Improving the World through Engineering, har vist seg å være svært så treffende for denne samlingen!

Presidenten i IMechE, Roderick Smith, åpnet konferansen i en sal som oste av gammel ingeniørhistorie. Rett ved talerstolen hang et maleri i full skala av organisasjonens første president, George Stephenson. En ikke helt ukjent jernbaneingeniør for de fleste av dere, vil jeg tro.

“Future Climate - Engineering Solutions II” samlet ingeniørorganisasjoner fra 4  verdensdeler, og rundt 80 representanter kom reisende. I løpet av to dager ble vi oppdatert på, og fikk en ny forståelse av hvilke utfordringer klimaforandringene innebærer – og hvordan vi kan møte dem.

NITO har laget en rapport til konferansen som viser noen gode eksempler på energieffektivisering i både norsk industri og norske bygninger. Denne ble presentert på konferansen. Interessert? Les rapporten her.

Vil du vite mer om hva som foregikk, kan du lese NITO Studentene Lasse og Eirik sin blogger . De omtaler mange interessante tema fra konferansen.

Konferansen ble avsluttet da Ulf Bengtsson, leder for Association of Nordic Engineers (ANE, hvor jeg er nestleder) og Allison Cook fra IMechE overleverte organisasjonens fellesuttalelse til Sør-Afrikas konsul. Dette ble gjort i anledning at de skal være vertskap for årets FNs COP17 i Durban.

Nå går prosjektet over i sin tredje fase, og tar en mer akademisk retning i regi av dr Allison Cook og The University Of Cambridge. Hvordan ANE og NITO skal følge opp dette viktige prosjektet gjenstår å se. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot råd og kommentarer, for dette vil bli både utfordrende og spennende!

 

- Marit

08.09.11 Av: Marit Stykket
| | | |
1 kommentar

“Engineers Power the World – Facing the Global Energy Challenge”

Under denne tittelen er mer enn 1800 ingeniører fra mer enn 80 land samlet i Geneve denne uka. Jeg er blant dem.  Konferansen startet med en fantastisk film som du kan se her eller via vår facebookside.

Det har så langt vært mange spennende tema å velge mellom på programmet. Så langt synes jeg møtet med Andre Borschberg har vært mest spennende. Han er daglig leder og en av initiativtakerne til “Solar Impulse Project”, og var selv pilot i den første non-stop 24-timersturen i et solenergidrevet fly.

- “Solar Impulse” er et imponerende prosjekt! Det er gjennomført av en gjeng med engasjerte ingeniører og forskere i tett samarbeid med et av de beste tekniske universitetene i Europa, EPFL (Ecole Polytechnique Federale de Lausanne) og flere andre kunnskaps-/forskningsmiljøer.

Det er lett å slakte slike ideer som helt urealistiske med liten nytteverdi. Men hvem vet? Borschberg viste til at det tok nesten 25 år fra brødrene Wright for første gang fikk et motorisert fly opp i luften til Chales Lindbergh gjennomførte sin berømte solotur over Atlanteren i 1927. Etter dette kvantespranget i flyhistorien tok det omlag nye 20 år før de første passasjerflyene kom i drift etter andre verdenskrig.

Vi ser at verdens energiforbruk og behov øker i rekordfart. En av de viktigste årsakene er økt mobilitet. I dette bildet er arbeidet for å redusere energibruk og CO2-utslipp fra flytransport viktig. Selv om det høres litt urealistisk ut, er kanskje transport med solenergidrevne fly helt vanlig om nye 15 år.

Hva tror du?

10.06.11 Av: Marit Stykket
0 kommentarer

Norsk innovasjon: Grønn og skjønn

Det er tid for NITOs andre frokostseminar om norsk innovasjon. Grønn og skjønn? Selv er jeg i Tyskland på EMF sin kongress. Tviler på at jeg får sett noe av overfringen fra seminaret da nettet er litt ustabilt her nede. Men dere må kose dere med et spennende program.

Organisasjonssjef i NITO, Steinar Simonsen innleder og ønsker ordentlig velkommen. Det videre programmet er som følger:

08.00  Delikat frokost med rundstykker, frukt, kaffe, te og mer.
08.30  Åpning ved organisasjonssjef i NITO, Steinar Simonsen
08.40  Gammel industri i nyere tid, forskningssjef, Kristin Misund, Borregaard
09.00  Offshore vind – et nytt marked for Aker Verdal, Åge Tårnes, Aker Verdal
09.20  Investeringsfraværet i kraftsektoren. Konsekvenser og utfordringer. Ved professor Olav Wicken, UiO/TIK-senteret
09.45  Spørsmål og kommentarer

Hvis du ikke har anledning til å delta kan du altså se det hele her:


Streaming Video by Ustream.TV

29.04.11 Av: Editor
| | | | | |
1 kommentar

Kraft i Midt-Norge

Kåre Walseng

Kåre Walseng, prosjektingeniør på Norske Skog Skogn:
Uken før påske sendte Fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, Naturvernforbundet og NITO et brev til Olje- og energiminister Ola Borten Moe. Her tar vi opp den kraft- og energisituasjonen i Midt-Norge. Ikke overraskende synes jeg vi har utrolig mange gode gode poenger. På en oversiktelig måte går vi gjennom situasjonen, og presenterer helt konkrete tiltak som kan iverkstettes. På kort sikt. Og lang sikt. Men noen ting må presiseres.

Les mer

25.03.11 Av: Editor
| | | | | |
0 kommentarer

Hva nå?

hugo

Regjeringen har tatt en særdeles viktig og omstridt avgjørelse. Det er besluttet at det ikke skal åpnes for konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne regjeringsperioden. Dette til tross for at det faktisk er et klart flertall for det på alle politiske beslutningsnivåer, både i de berørte kommuner, Nordland fylke og på Stortinget. NITO Nordland er skuffet.

Les mer

12.10.10 Av: Marit Stykket
| | | |
3 kommentarer

En folkeaksjon mot høyere strømpriser?

Mandag denne uka våknet jeg til nyhetene på P1 og Leif Sande som oppfordret til folkeaksjon mot høyere strømpriser i Norge. NITOs medlemmer i industrien har mange felles interesser med Industri Energi (IE) og Leif Sande sine medlemmer, og jeg har stor respekt for min forbundslederkollega i LO. Allikevel synes jeg det er feigt å kaste norske forbrukere foran seg på denne måten. Det han egentlig er opptatt av er krafttilgangen og konkurranseevnen for norsk kraftkrevende industri. Noe selvfølgelig NITO også er opptatt av. Men debatten om hvordan vi skal bruke kraften vår er såpass vanskelig og sammensatt, at man bør kalle en spade for en spade.

Internasjonalt kraftmarked
Jeg må vel også innrømme at forslaget om et forbud mot å eksportere kraft høres umulig å få gjennom i praksis. Det er lett å forstå at forbrukerne som naturlig nok er bekymret for høye strømpriser, sier ja til alle tiltak som i gitte tilfelle kan redusere prisen. Men Norge er en del av et internasjonalt kraftmarked. Dette kan vi selvfølgelig ikke bare hoppe av når prisene er for høye. 

Forsyningssikkerhet
Årsaken er at et annet viktig formål med et felles kraftmarked er forsyningssikkerhet. Hva skal vi gjøre hvis nivåene i norske vannmagasin ikke er tilstrekkelig til at vi kan produsere nok elektrisitet til eget forbruk? Neste gang vi møtes, må jeg huske å spørre Leif om han virkelig har lyst til at Norge skal melde seg ut av dette samarbeidet.

Sak med mange sider
Debatten om kraftbruk og priser dreier seg også om energieffektivisering, offshoreindustrien, aluminiumsindustrien og mer til. Vi trenger en nyansert debatt om framtida, og det tror jeg Leif egentlig er helt enig med meg i. Utsagn som det vi så på mandag bidrar dessverre ikke nevneverdig i denne retningen. Vi trenger fakta på bordet, og akkurat det forventer NITO at et pågående felles forskningsprosjekt om hva vi kan bruke et framtidig kraftoverskudd til, vil gi oss. For ordens skyld: dette prosjektet er initiert av nettopp Industri Energi.

Men må vi i mellomtiden velge mellom en dyr eller en mørk vinter, tror jeg det er liten tvil om hva majoriteten av oss velger.

28.09.10 Av: Marit Stykket
| | | |
0 kommentarer

Krafttak for kraft

Mandag denne uka la NITO frem en rapport om bruk av kraft i fremtiden sammen med Naturvernforbundet og Norsk Industri. Kanskje er du litt overrasket over at vi en fagorganisasjon for ingeniører og teknologer går sammen med disse to organisasjonene om en slik rapport. Visst er vi uenige om en god del, men det er såpass viktig å komme i gang med debatten om hva vi skal gjøre med kraftoverskuddet i fremtiden. Før vi vet ordet av det er fremtiden her…

I NITO har vi satt oss som mål å ha en ansvarlig og konstruktiv energi og miljøpolitikk, til det beste for våre medlemmer og samfunnet. Å være ansvarlig handler for oss om at våre medlemmer som er opptatt av energi, miljø og klimaspørsmål skal bidra med sitt engasjement og sin kompetanse til å løse noen av de utfordringene samfunnet står overfor. Å være konstruktiv betyr at NITO vil dele sin kompetanse og kunnskap og bidra til at konkrete og gjennomførbare prosjekter settes ut i livet.

20 prosent av medlemmene våre oppgir at de jobber med klima og energi og de ønsker å være med å vise at det nytter! Alle tiltak – små eller store – er viktigere og bedre enn ingen tiltak.

Skal vi løse klimautfordringen, må vi som dagens rapport påpeker bruke energien mer effektivt, og bruke mindre fossil energi.
For NITO sin del er det aller viktigste i denne rapporten å fremheve det enorme potensialet som ligger i det som er det enkleste og mest effektive av alle utslippsreduserende tiltak; nemlig energieffektivisering. Det er det tiltaket som kan gi de raskeste og største reduksjonene av klimagassutslipp til en lav kostnad. Dette er slått fast gang på gang, av IEA, av FNs klimakonvensjon, av diverse internasjonale studier, og sist høst også av ingeniørenes internasjonale samarbeidsprosjekt ”Future Climate – Engineering Solutions”.

Rapporten som ble presentert mandag viser tydelig mulighetene som finnes dersom vi i Norge forvalter våre kraftressurser på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag. Lykkes vi med dette, vil det være et viktig bidrag til et bedre miljø i Norge, og globalt.

De fleste av energieffektiviseringstiltakene som foreslås i rapporten er knyttet til ingeniørens og teknologens arbeidsområder; teknologiske løsninger og nyvinninger, logistikk og ny infrastruktur, strategi- og planarbeid, for å nevne noe. Det er heller ingen tvil om at en storstilt satsning på energieffektivisering, vil være med på å gi norsk næringsliv store vekstmuligheter.

For NITO er det også et viktig poeng at energieffektivisering vil være et svært effektivt bidrag til økt forsyningssikkerhet;  Økt satsing på ”kortreist” kraft og en bedret kraftbalanse i alle landets regioner vil bidra til å redusere presset på overføringskapasiteten i nettet. Dette er viktig for industrien og for norske arbeidsplasser.

NITO kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig en sikker kraftforsyning er. Det må være helt  klart at vedlikehold og fornying av overføringsnettet må prioriteres i en helhetlig energipolitikk.

I rapporten fokuseres det mye på viktigheten av å redusere klimagassutslipp gjennom å erstatte fossil energi med ”ren” elektrisitet.
Der energieffektivisering er den ene pilaren i en bærekraftig energifremtid, så er fornybar energi den andre.

Dette er et område der Norge allerede er verdensledende, gjennom vår historie og kompetanse innen vannkraft. NITO mener at Norge også i fremtiden skal være blant verdens beste på fornybar energi, gjennom videreutvikling/fornying av vannkraft, og nye kilder som sol, vind, hav og bioenergi. Ref til blogg om tidevannskraftverk i Gimsøystraumen.

For at satsingen på fornybar energi skal bære frukter, er kunnskap og kompetanse innenfor ingeniør- og teknologifag en forutsetning. NITO vil derfor fortsette å kjempe for realfagene i skolen, ingeniørutdanningene og FoU-midler til energi og miljøforskning.

Men hva mener du? Hvordan kan NITO bidra til at satsingen på for eksempel energieffektivisering blir tydeligere?  Hvordan skal vi få  myndighetene til å komme med virkemidler og insentivordninger som setter fart på dette arbeidet? Potensialstudier har vi i fleng, hvordan komme fra ord til handling? Hva er dine beste råd?