Samfunn

05.01.12 Av: Marit Stykket
| | 0 kommentarer

Det er lov å si fra

Under statsministerens nyttårstale ble Brundtlands uttrykk ”Nabokjerring” dratt inn i det 21. århundre og digitalisert. Formålet med utrykket har gode hensikter, men for noen kan dette vekke negative assosiasjoner. Selv har jeg positivt forhold til “nabokjerring”.  Årsaken er at opplevde par flotte damer som var nettopp det der jeg vokste opp. Og de bidro til trygghet og trivsel for ungene i mitt nabolag. 

I går startet vi en liten diskusjon på NITOs Facebook-side, hvor vi rett ut spurte medlemmene våre hvordan vi kan være gode digitale nabokjerringer. Den første reaksjonen vi fikk var ”Hva er egentlig en digital nabokjerring?”. For noen er utrykket uklart, og nabokjerring er et ord med delte betydninger for mange. Jeg tror det er viktig at vi ikke henger oss opp i selve utrykket, men tanken bak. En av de som svarer, påpeker viktigheten av å kunne ytre meninger uansett grunnlag, men at man skal kunne ta til motmæle og mene det motsatte. Det kan være så enkelt. Jeg oppfordrer dere til å bruke fem minutter til å gå inn på noen nettsteder, og les kjapt debattene. En liten kommentar fra deg tar ikke lang tid.

Det er godt å se at folk der ute er engasjerte, og at det diskuteres – det er jo nettopp sakens kjerne! Grunnen til at “digital nabokjerring” umiddelbart tiltalte meg, er at digitale kommunikasjonsverktøy både åpner muligheter og skaper nye utfordringer. Det er lov å mene noe annet enn andre, men holdninger og meninger skapes i dialog med andre. Vi lever i et land med ytringsfrihet. La oss bruke den!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

21.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Future Climate – Engineering Solutions

Nylig ble FNs 17 klimatoppmøte i Durban avsluttet. Forventningene på forhånd var som kjent lave all den tid de største utslippsnasjonene (Kina, USA, India) av ulike grunner ikke vil forplikte seg til en bindende avtale. Når resultatet til slutt ble en enighet om å lage en ny avtale til å erstatte Kyotoavtalen innen 2015 som skal tre i kraft i 2020 ble det regnet som noe av det beste man kunne oppnå.

Selv om statslederne i denne omgang – vår egen statsminister som hederlig unntak – stort sett glimret i sitt fravær, er klimatoppmøtene etter hvert blitt et svært arrangement som også er en viktig møteplass for NGOer, parlamentarikere og alle andre som ønsker å påvirke utviklingen i klimapolitikken i positiv retning. Faktisk var også NITO indirekte til stede gjennom vårt engasjement i prosjektet Future Climate – Engineering Solutions (FC – ES) og vårt samarbeid med søsterorganisasjonen Ingeniører Danmark (IDA).

Dr. Alison Cooke – som jeg hadde gleden av å møte i London tidligere i år da organisasjonene i FC – ES møttes til konferanse – var tilstede på konferansen som ambassadør for Future Climate sammen med Pernille Rasmussen fra IDA. Alison er ingeniør og jobber ved Cambridge University i tillegg til å være medlem av Institution of Mechanical Engineers (IMechE) som NITO jobbet sammen med i FC. I Durban rekrutterte Alison et nettverk av Kinesiske ingeniører til å bli med i FC – ES, i tillegg til at dialog også ble opprettet med en forening for ingeniører i Sør-Afrika og også World Federation of Engineers (WFEO). Du kan se Alison snakke om dette og gjøre god reklame for ingeniørenes kompetanse og rolle i klimapolitikken i dette TV-intervjuet fra Durban:

Dr Alison Cooke and Dr Shalini Sharma from Responding to Climate Change on Vimeo.

Alison og Cambridge University har nå overtatt sekretariatet i FC – ES fra IDA og kommer til å drive prosjektet videre med tanke på å få flere land med på å lage nasjonale planer for å kutte klimagassutslipp. I NITO kommer vi til å følge spent med på utviklingen og se hva vi kan bidra med i fremtiden, kanskje først og fremst sammen med våre nordiske naboer gjennom Association of Nordic Engineers (ANE).

PS! Fikk du aldri tatt en titt på NITOs rapport til Future Climate – Engineering Solutions kan du se den her.

Post to Twitter Tweet This Post

20.12.11 Av: Trond Markussen
| | 0 kommentarer

NITO gir ytterligere innspill til regjeringens forenklingsarbeid

Vi i NITO Egen Bedrift vil gi honnør til Trond Giskes engasjement for forenkling for norsk næringsliv. Engasjement kombinert med handlekraft (som vi nylig har sett) ved fjerning av revisjonsplikt for små aksjeselskap, viser også at det er mulig å gjøre forenklinger som har stor innvirkning for denne betydelige andelen av norsk næringsliv.

Jeg er svært fornøyd med forslaget om redusert kapitalkrav for etablering av aksjeselskaper. Stortingets Justiskomite har i sin innstilling også støttet forslaget. Etter endt Stortingsbehandling gjenstår det å gjennomføre endringene, noe vi i NITO Egen Bedrift håper vil skje raskt. Aksjeselskapsformen etter disse endringene kan bli langt mer tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge, mener jeg. Næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak kan, ved å stifte et aksjeselskap, få økt sosial trygghet med bedre sykelønnsordninger, bedre vilkår for svangerskapspermisjon og bedre rettigheter ved eventuell arbeidsledighet.

Det er viktig å huske på at enkeltpersonforetaksmodellen fortsatt er viktig for vesentlige deler av verdi- og nyskapingen i Norge. Dette gjelder spesielt personer som vil starte en virksomhet og drive i det små, ofte kombinert med lønnet arbeid, før en eventuelt tar stilling til om man vil ta steget over til å drive egen virksomhet på fulltid. Vi må derfor beholde enkeltpersonforetaksmodellen som lavterskel organisasjonsform.

Jeg mener det er positivt at regjeringen har satt et tallfestet mål for forenklingsarbeidet – et mål NITO Egen Bedrift forutsetter regnes som et nettomål.

Vi i NITO Egen Bedrift har følgende innspill til videre forenklingsarbeid:

- Videreutvikling av Altinn som hovedkanal for bedriftenes kommunikasjon med det offentlige må prioriteres høyt. Noen konkrete eksempler på tiltak er automatisert utstedelse av kvalifikasjonsdokumentasjon for å delta i offentlige anbud, og e-postvarsel til bedriften ved nye meldinger og oppgaver i Altinn.

- Forenkling av språk i offentlige brev, skjemaer og påbud er også et viktig tiltak. Unødvendig tungt og vanskelig språk gjør at mange opplever rapporteringsplikten som en større byrde enn den trenger å være. Misforståelser skaper merarbeid og effektivitetstap, både for bedriftene og mottaker i det offentlige.

Med disse tiltakene på plass er regjeringen på god vei mot en bedre og enklere hverdag for norsk næringsliv generelt og norske småbedrifter spesielt.

Du kan lese mer om disse og andre innspill på www.enklereregler.no.

Post to Twitter Tweet This Post

08.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 0 kommentarer

Stronger Together

I disse dager skrives det fagforeningshistorie i Jakarta, når den internasjonale metallfederasjonen(IMF) er samlet. Norge stiller med Fellesforbundet som solid aktør i dette arbeide, mens jeg og NITO er med på globalt nivå for første gang. Den viktigste saken på møtet her i Jakarta er etableringen av en ny felles global organisasjon for alle fagforeninger innen industrien.

IMF representerere i dag rundt 25 millioner medlemmer i metallindustrien – over 200 fagforeninger i 100 land. De har jobbet aktivt for å forberede en fusjon med tilsvarende organisasjoner for arbeidere innen tekstil, kjemi- og prosessindustrien. Med denne fusjonen vil alle verdens organiserte industriarbeidere ha en felles organisasjon i ryggen. Over 50 millioner arbeidstakere verden over, samlet i én og samme organisasjon!

På slike møter blir jeg svært ydmyk og fylles av respekt for våre fagforeningskollegaer verden over. Mange kjemper en kamp for arbeidstakernes rettigheter med livet som innsats. Og kravene er verken høye eller urimelige.

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

I dag er 80% av verdens arbeidere uten sosiale rettigheter eller sikkerhetsnett, og «precarious work» og uformell sektor vokser i omfang. Det er derfor flott å høre suksesshistorien til de indonesiske organisasjonene. Etter å ha jobbet systematisk de to siste årene, og med mer enn 350.000 underskrifter, lyktes de å påvirke til en ny lov som sikrer indonesiske arbeidere sosiale rettigheter og pensjon. Denne loven, som ble vedtatt i slutten av november, er virkelig en vitamininnsprøyting og motivasjon for fagforeninger verden over.

Kanskje noen av dere tenker at dette ikke angår oss? Dessverre stemmer ikke det. Med globale markeder og multinasjonale selskaper, må vi forholde oss til at 40% av verdens arbeidere tjener under 2 USD (i underkant av 11,- NOK) per dag, at det er vanskelig å fagorganisere seg i mer enn 50 % av verdens land, og at en stadig større andel av arbeidstakere må ta til takke med usikre og midlertidige jobber. Dette er noe norske virksomheter i internasjonale markeder må forholde seg til og konkurrere med.

I Norge krever NITO at våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen. Dette er milevis fra hva våre fagforeningskollegaer i store deler av verden må ta til takke med, og her blir nok vår norske modell oppfattet som et litt utopisk eventyr.

Dessverre hersker det, naturlig nok, en mistillit til konstruktivt samarbeid med myndigheter eller arbeidsgivere blant deltagerne. Eksempelvis er det bare i Sør-Korea mer enn 10 millioner arbeidstakere uten rettigheter. I tillegg kriminaliserer myndighetene fagforeningsaktivitet med bagrunn i straffelov om «obstruction of buisiness». Dette innebærer fengsling av fagforeningsledere og dyre rettsaker for fagforeningene – og dette er bare ett eksempel blant mange!

Slike forhold krever solidaritet og samarbeid på tvers av bransjer, grenser og verdensdeler. Derfor har vi tro på en ny æra for verdens industriarbeidere under slagordet «STRONGER TOGETHER!». Sammen står vi sterkere!

- Marit

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

05.12.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Norge – et attraktiv arbeidsmarked?

Fredag skriver Aftenbladet.no at spanske ingeniører vil til Norge. Den norske ambassaden blir nedringt av arbeidsledige spanjoler på jakt etter gode jobber her i trygge nord. Interessant og kanskje dette ikke er så dumt for oss?

Det er en spennende utvikling, når utenlandske ingeniører finner Norge – og kanskje da mest det norske arbeidsmarkedet – attraktivt. I et land hvor vi dessverre mangler flere tusen ingeniører, kan det være en løsning å hente inn arbeidskraft fra blant annet Spania.

Men som med så mangt, risikerer vi å støtet på noen utfordringer på veien. Har de har den kompetansen vi har behov for? Hva med språk?

Særlig språket kan være en utfordring når man skal jobbe i Norge. Mange arbeidsplasser vil kreve norsk som arbeidsspråk, om man for eksempel skal jobbe i kommuner – samtidig vil det være mange bedrifter hvor engelsk fungerer godt som arbeidsspråk, hvor de språklige utfordringene ikke nødvendigvis er like store.

Mange ønsker kanskje å bosette seg i Norge etter å ha vært på ferietur, kanskje tatt turen til Nordkapp og opplevd midnattssolen, og er farget av de gode ferieminnene. Da kan det jo hende at noen blir litt overrasket over vinter og mørketid når de først flytter hit. Vi ønsker jo gjerne at de som kommer til Norge blir værende en stund.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det her finnes store muligheter for at utenlandske ingeniører kan tilføre Norge, og ikke minst norske ingeniører, ny kunnskap og kompetanse. Dette kan da være til nytte for alle parter.

- Trond

P.s. Dersom noen ønsker å lese den spanske nyhetssaken, finnes den her.

Post to Twitter Tweet This Post

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | | 1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

11.11.11 Av: Editor
| | 1 kommentar

Kvinner og sykefravær

grasdal

Astrid Grasdal, Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.:
Kvinner har høyere sykefravær enn menn og forskjellen har økt parallelt med at kvinner, og særlig småbarnsmødre, i økende grad jobber full- eller tilnærmet fulltid. Kvinners «doble arbeidsbyrde» har vært fremsatt som én blant flere mulige forklaringer på hvorfor kvinner har mer sykefravær enn menn. I den moderne familien, der både mor og far gjør karriere i arbeidslivet, lever man travle liv. Dersom arbeidsdelingen på hjemmebane stadig følger et tradisjonelt kjønnsrollemønster kan dette bli særlig slitsomt for mor. Vi kan se for oss at influensa kan bli til lungebetennelse fordi mor har lite å gå på i utgangspunktet og heller ikke får den nødvendige roen for å bli frisk. Vi kan også se for oss at hverdagen som gravid småbarnsmor kan bli vel krevende dersom hun arbeider full tid heller enn deltid, som var mer vanlig før.

Nyere forskning basert på registerdata med informasjon om arbeidsmarkedsdeltakelse, familiesituasjon og trygdeutbetalinger for enkeltindivid over flere år viser at kvinner har høyere sykefravær (for egen sykdom) når de får flere barn. Sammenhengen er særlig tydelig for kvinner som jobber full, eller tilnærmet full tid. Tilsvarende sammenheng finnes ikke for menn.

Resultatene tyder på at å kombinere fulltidsarbeid og omsorg for småbarn er spesielt slitsomt for kvinner. Noen vil hevde at sykefravær som følger av dette er akseptabelt fordi behovet for kvinners arbeidskraft er stort og økende med en aldrende befolkning. Selv har jeg luftet at deltidsarbeid i en periode kan være et alternativ til sykemelding og et gode for familien. Spesielt fordi en langtidssykemelding påført merkelappen depresjon fordi man er sliten og ikke strekker i hverdagen hverken er en god erfaring eller en god løsning for den det gjelder. Det er selvsagt ikke åpenbart at det er mor som skal påta seg å gå over i redusert stilling, men det blir antakelig lett sånn fordi hun som oftest er den som har lavest inntekt, og kanskje også er den som har lettest for å la karriere vike for familie. Dette er et ekte dilemma siden oppfordring om deltidsarbeid i neste omgang kan bidra til å forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Uavhengig av spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sykefraværet er det imidlertid viktig å få belyst at noe av den store og økende kjønnsforskjellen i sykefraværet ser ut til å kunne forklares med at mange småbarnsmødre har travle dager. Dette forteller oss også at arbeidsplassen ikke er den eneste arenaen for tiltak som kan bidra til å oppnå reduksjon i sykefraværet.

- Astrid Grasdal

25.10.11 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster