Samfunn

05.12.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Norge – et attraktiv arbeidsmarked?

Fredag skriver Aftenbladet.no at spanske ingeniører vil til Norge. Den norske ambassaden blir nedringt av arbeidsledige spanjoler på jakt etter gode jobber her i trygge nord. Interessant og kanskje dette ikke er så dumt for oss?

Det er en spennende utvikling, når utenlandske ingeniører finner Norge – og kanskje da mest det norske arbeidsmarkedet – attraktivt. I et land hvor vi dessverre mangler flere tusen ingeniører, kan det være en løsning å hente inn arbeidskraft fra blant annet Spania.

Men som med så mangt, risikerer vi å støtet på noen utfordringer på veien. Har de har den kompetansen vi har behov for? Hva med språk?

Særlig språket kan være en utfordring når man skal jobbe i Norge. Mange arbeidsplasser vil kreve norsk som arbeidsspråk, om man for eksempel skal jobbe i kommuner – samtidig vil det være mange bedrifter hvor engelsk fungerer godt som arbeidsspråk, hvor de språklige utfordringene ikke nødvendigvis er like store.

Mange ønsker kanskje å bosette seg i Norge etter å ha vært på ferietur, kanskje tatt turen til Nordkapp og opplevd midnattssolen, og er farget av de gode ferieminnene. Da kan det jo hende at noen blir litt overrasket over vinter og mørketid når de først flytter hit. Vi ønsker jo gjerne at de som kommer til Norge blir værende en stund.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det her finnes store muligheter for at utenlandske ingeniører kan tilføre Norge, og ikke minst norske ingeniører, ny kunnskap og kompetanse. Dette kan da være til nytte for alle parter.

- Trond

P.s. Dersom noen ønsker å lese den spanske nyhetssaken, finnes den her.

Post to Twitter Tweet This Post

02.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Mineraleventyr i Nord, hva skal til?

30. november var en spennende dag for alle med interesse for norsk nærningsutvikling og utnyttelse av ressursene i vårt langstrakte land. NITO inviterte nemlig til seminar om en fremtidig mineralnæring i Nord. Innlederne representerte ulike interesser, og bidro til å belyse temaet med stor bredde.

Industrieventyr

Mineralnæringen kan bli Norges neste store industrieventyr og får i disse dager en ”flying start” med Regjeringens nordområdestrategi. Det er snakk om verdifulle mineraler; kobber, nikkel, jern og gull, i tillegg til mange ulike mineraler vi knapt har hørt om før, men som er viktige bestanddeler i moderne høyteknologisk produksjon.

Regjeringen har bevilget 100 millioner de nærmeste fire årene for å sende geologer ut på leting etter verdifulle ressurser under jorden, og de er allerede godt i gang. Politikerne snakker varmt om denne industrien som skal tilføre landsdelen mange nye jobber, og gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg og leve i den nordligste delen av landet vårt i fremtiden.

De tre K-er: Kompetanse, Kompetanse, Kompetanse

Vi husker alle det forrige industrieventyret, olje- og gassnæringen. Det er med stolthet vi kan si at dette ble gjort mulig mye takket være dyktige teknologer og ingeniører. På 1970-tallet og utover gikk ingeniørene i hopetall fra bergverksindustri til det nye eventyret i oljebransjen. Nå trenger mineralnæringen noen av disse heltene tilbake for å realisere potensialet.

Kampen om ingeniørene hardner til. Nye oljefunn øker behovet for flere med teknologisk kompetanse, samtidig som norske kommuner og energibransjen står foran et generasjonsskifte. I dag er det for få ingeniører til å gjøre jobben både i kommunene, i en voksende oljenæring, og i den kommende mineralnæringen. Selv om NITO, sammen med andre aktører, har jobbet intenst med å øke rekrutteringen og redusere frafallet fra utdanningen, har vi fortsatt en lang vei å gå.

Norge trenger en nasjonal plan for rekruttering av ingeniører og teknologer.

På bakgrunn av tidligere undersøkelser gjort i NITOs regi, viser det seg at ungdomen i nord har en langt mindre interesse for realfag og ingeniøryrket. Her må vi ha ny giv! Vi trenger flere ingeniører fra Nord-Norge. Vi trenger flere kvinner til å velge disse yrkene. Vi trenger teknologi og design som obligatorisk fag i ungdomsskolen, slik at flere unge mennesker får prøve ingeniørfaget i praksis før de gjør sine valg for høyere utdanning. Dyktige lærere er en nøkkelfaktor. I dag må lærere selv dekke deler av sin egen etter- og videreutdanning. Jeg synes dette er for viktig til å være avhengig av den enkelte lærers økonomi, og må bli gratis. Uten dyktige forskere, ingeniører og teknologer, vil vi ikke lykkes med å hente ut naturressursene. Så da oppmoder jeg dere; kom med gode forslag til tiltak som vi kan ta med oss videre opp til Regjeringen – vi må vekke politikerne før det er for sent!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | | 1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

11.11.11 Av: Editor
| | 1 kommentar

Kvinner og sykefravær

grasdal

Astrid Grasdal, Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.:
Kvinner har høyere sykefravær enn menn og forskjellen har økt parallelt med at kvinner, og særlig småbarnsmødre, i økende grad jobber full- eller tilnærmet fulltid. Kvinners «doble arbeidsbyrde» har vært fremsatt som én blant flere mulige forklaringer på hvorfor kvinner har mer sykefravær enn menn. I den moderne familien, der både mor og far gjør karriere i arbeidslivet, lever man travle liv. Dersom arbeidsdelingen på hjemmebane stadig følger et tradisjonelt kjønnsrollemønster kan dette bli særlig slitsomt for mor. Vi kan se for oss at influensa kan bli til lungebetennelse fordi mor har lite å gå på i utgangspunktet og heller ikke får den nødvendige roen for å bli frisk. Vi kan også se for oss at hverdagen som gravid småbarnsmor kan bli vel krevende dersom hun arbeider full tid heller enn deltid, som var mer vanlig før.

Nyere forskning basert på registerdata med informasjon om arbeidsmarkedsdeltakelse, familiesituasjon og trygdeutbetalinger for enkeltindivid over flere år viser at kvinner har høyere sykefravær (for egen sykdom) når de får flere barn. Sammenhengen er særlig tydelig for kvinner som jobber full, eller tilnærmet full tid. Tilsvarende sammenheng finnes ikke for menn.

Resultatene tyder på at å kombinere fulltidsarbeid og omsorg for småbarn er spesielt slitsomt for kvinner. Noen vil hevde at sykefravær som følger av dette er akseptabelt fordi behovet for kvinners arbeidskraft er stort og økende med en aldrende befolkning. Selv har jeg luftet at deltidsarbeid i en periode kan være et alternativ til sykemelding og et gode for familien. Spesielt fordi en langtidssykemelding påført merkelappen depresjon fordi man er sliten og ikke strekker i hverdagen hverken er en god erfaring eller en god løsning for den det gjelder. Det er selvsagt ikke åpenbart at det er mor som skal påta seg å gå over i redusert stilling, men det blir antakelig lett sånn fordi hun som oftest er den som har lavest inntekt, og kanskje også er den som har lettest for å la karriere vike for familie. Dette er et ekte dilemma siden oppfordring om deltidsarbeid i neste omgang kan bidra til å forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Uavhengig av spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sykefraværet er det imidlertid viktig å få belyst at noe av den store og økende kjønnsforskjellen i sykefraværet ser ut til å kunne forklares med at mange småbarnsmødre har travle dager. Dette forteller oss også at arbeidsplassen ikke er den eneste arenaen for tiltak som kan bidra til å oppnå reduksjon i sykefraværet.

- Astrid Grasdal

25.10.11 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

11.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 2 kommentarer

Monica Okpe-saken og fagforeningsknusing

 

I går var det internasjonal aksjonsdag for Monica Okpe. Hun ble avskjediget 6. mai i år, og måtte gå på dagen – uten jobb, lønn og rettigheter fra arbeidsgiveren DHL Supply Chain på Ulven i Oslo. I følge transportarbeiderforbundet, hvor hun er organisert, er begrunnelsen så tynn at saken i realiteten handler om å bli kvitt en brysom tillitsvalgt.

Det er da godt å se at så mange står opp mot urettferdig behandling av ansatte. Aksjonen var verdensomspennende, og arbeidere fra Japan, Sør Korea, Sør Afrika, Thailand, India, Mexico, Tyrkia og Venezuela, og ikke minst her i Oslo, stilte villig opp for å vise sin støtte.

Men!

Denne saken både forundrer og skremmer meg. Hva er den egentlig et uttrykk for?

Årsaken til at jeg må ta et steg tilbake og vurdere situasjonen, er at DHL velger å avskjedige en tillitsvalgt på et slikt grunnlag her, i Norge! Når de utfordrer både det norske stillingsvernet og gjeldende hovedavtale i forhold til oppsigelse av tillitsvalgte, har de kanskje nettopp et ønske om å utfordre!?

Dette skremmer meg! Det er dessverre en gang slik at det ikke er en nyhet at mange multinasjonale selskap driver med fagforeningsknusing. Det kan nesten virke som om disse selskapene har vanskelig for å forholde seg til det velfungerende trepartssamarbeidet som vanligvis preger norsk fagforeningsliv.

Til tross for at fagforeningsknusing er et fremmedord for norske arbeidstakere, er det vanlig i land som USA og England. Det er faktisk vanskelig eller ulovlig å organisere seg i mer enn 50 prosent av verdens land, og det er dessverre ingen tvil om at arbeidstakerne er den svake parten her. Dette er heldigvis langt fra norsk arbeidsliv, og la det være klart Monica og Transportarbeiderforbundet har en stor heiagjeng bak seg i denne saken.

- Marit

P.S.

Allikevel teller den internasjonale fagbevegelsen 200 millioner mennesker, og er verden største massebevegelse. Det innebærer at den representerer en betydelig kraft – til tross for at den møter stor motstand i mange land. Så stor motstand at hele 150 fagforeningsledere ble drept i løpet av 2010.

Videre vokser det som betegnes som “uformell sektor”. De som arbeider innenfor denne paraplyen, er ikke registrert noe sted, og har ingen sosiale rettigheter. Dette er heldigvis langt unna norsk virkelighet, men skal vi komme disse forholdene til livs må også norske arbeidstakere stå opp for sine opparbeidede rettigheter og vise solidaritet med arbeidere i andre land.

Post to Twitter Tweet This Post

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

Post to Twitter Tweet This Post

27.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

“Improving the world through Engineering”

Vi er nå ferdige med andre fase i ”Future Climate-Engineering Solutions”. Vi har vært på en todagers konferanse i London med IMechE (The Institute of Mechanical Engineers) som vertskap. Deres motto; Improving the World through Engineering, har vist seg å være svært så treffende for denne samlingen!

Presidenten i IMechE, Roderick Smith, åpnet konferansen i en sal som oste av gammel ingeniørhistorie. Rett ved talerstolen hang et maleri i full skala av organisasjonens første president, George Stephenson. En ikke helt ukjent jernbaneingeniør for de fleste av dere, vil jeg tro.

“Future Climate - Engineering Solutions II” samlet ingeniørorganisasjoner fra 4  verdensdeler, og rundt 80 representanter kom reisende. I løpet av to dager ble vi oppdatert på, og fikk en ny forståelse av hvilke utfordringer klimaforandringene innebærer – og hvordan vi kan møte dem.

NITO har laget en rapport til konferansen som viser noen gode eksempler på energieffektivisering i både norsk industri og norske bygninger. Denne ble presentert på konferansen. Interessert? Les rapporten her.

Vil du vite mer om hva som foregikk, kan du lese NITO Studentene Lasse og Eirik sin blogger . De omtaler mange interessante tema fra konferansen.

Konferansen ble avsluttet da Ulf Bengtsson, leder for Association of Nordic Engineers (ANE, hvor jeg er nestleder) og Allison Cook fra IMechE overleverte organisasjonens fellesuttalelse til Sør-Afrikas konsul. Dette ble gjort i anledning at de skal være vertskap for årets FNs COP17 i Durban.

Nå går prosjektet over i sin tredje fase, og tar en mer akademisk retning i regi av dr Allison Cook og The University Of Cambridge. Hvordan ANE og NITO skal følge opp dette viktige prosjektet gjenstår å se. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot råd og kommentarer, for dette vil bli både utfordrende og spennende!

 

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster
Nyere poster »