NITO Norge Rundt

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

01.03.10 Av: Trond Markussen
| | | 2 kommentarer

Hvordan motivere for etter- og videreutdanning?

Fredag forrige uke gikk turen til Førde og NITO Sogn og Fjordane. Marit og jeg har som målsetning å besøke alle NITOs avdelinger etter kongressen. Nå var det NITO Sogn og Fjordane som organisasjonssjef Steinar Simonsen og jeg sto på listen for besøk. NITO har hele 20 avdelinger fordelt over hele landet og når nå besøket i Sogn og Fjordane er gjennomført er det to avdelingsstyrer som gjenstår å besøke i denne omgang. Hensikten med besøket er først og fremst å få anledning til å møte hele avdelingsstyret for å høre hvordan de jobber og slik at vi blir oppdatert på hva de opplever som viktig for NITO lokalt. For oss er det interessant å høre litt om planer og aktiviteter for NITO i avdelingen, hvilke arrangement planlegges og hvordan jobber de med rekruttering av nye medlemmer. Dette er også en egnet anledning til å diskutere utfordringer og muligheter for NITO, det er ofte lettere å sitte rundt et bord å snakke enn å sende mail eller ringe. Det er bare et snaut halvår siden vi gjennomførte NITO kongressen og i tillegg til evaluering på nett er det også greit å få noen innspill på hva som fungerte og evt. hva som kan gjøres bedre neste gang. Det er alltid hyggelig å få anledning til å være med på slike turer som dette hvor vi treffer engasjerte tillitsvalgte og ansatte.     

NITOs strategier 2010-2012

På NITOs kongress ifjor høst ble det vedtatt nye strategier og selv om endringene ikke var veldig store medfører det at styret i avdelingen må ta en gjennomgang av sine aktiviteter koblet opp mot strategiene.  Lønn- og arbeidsvilkår er en av de strategiene som naturlig nok har stor plass i NITO, samtidig opplever vi stor interesse blant NITOs tillitsvalgte for å jobbe med lokalpolitiske tema. I Sogn og Fjordane var samferdsel og infrastruktur et slikt tema.     

Interessen for å jobbe frem lokale og ikke minst regionale aktiviteter er stor. I Sogn og Fjordane var de tydelig på at regionale arrangement var positivt. Det bidro også til at man skapte nye nettverk både som medlem og tillitsvalgt.     

Et av temaene som ble spilt tilbake til NITO var videre jobbing med etter- og videreutdanning  og det som er utarbeidet i forbindelse med strategien kompetanse for kvalitet.  Her kunne man tenke seg enda større fokus på bruk av lokale studiested for å øke interessen og muligheten for å ta etter- og videreudanning. Selv om mye av undervisningen kan gjøres hjemmenfra vil det være behov for å delta på samlinger og da kan det å måtte reise til større sentrale steder som eksempelvis Trondheim, Bergen eller Oslo begrense mulighetene for deltagelse.   

I 2008 gjorde Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning (FAFO) en undersøkelse for NITO for å se på kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer. Denne undersøkelsen viste at hver tiende NITO medlem hadde deltatt i videreutdanning iløpet av det siste året.  Undersøkelsen endte i en rapport som også trekker frem at et høyt utdanningsnivå ofte gir tilgang til posisjoner i arbeidslivet som både krever læring og gir gode læringsmuligheter. Rapporten viser at  NITO-medlemmene deltok mer i både formell kompetansegivende videreutdanning og i andre kurs- op goppplæringstiltak enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i norsk arbeidsliv. I kurs deltok de også mer enn andre med høyere utdanning. Faglig fordyping, ledelse og IKT var de viktigste områdene. 

NITO har inngått avtaler med utdanningsinstitusjoner som gir NITO medlemmer rabatt på etter- og videreutdannings kurs.   

NITO har i alle sine avtaler med arbeidsgivere paragrafer som åpner for og gir mulighet til etter- og videreutdanning, er dette kjent blant medlemmene og blir disse avtalene brukt? Jeg lurer litt på hvordan interessen for etter- og videreutdanning er, og ikke minst hva som oppleves som begrensende faktorer i forhold til å delta? Tidligere undersøkelser viser at ingeniører ofte sitter i posisjoner der de har anledning til å ta etter- og videreudanning om de ønsker, stemmer dette?

Post to Twitter Tweet This Post

23.02.10 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Industri og forurensing, fortsatt to sider av samme sak?

 På en onsdag kveld i midten av februar samlet NITO Finnmark mer enn 110 personer til folkemøte i Kirkenes. Overskriften var ”Forurensing en nødvendig del av industrisamfunnet?”.

Her møttes representanter fra både fagekspertise, folkeaksjon, bedrift, bystyret, fagorganisasjoner og ikke minst folk flest til debatt.

Dette ble et interessant møte som belyste det gamle dilemmaet mellom et samfunns behov for arbeidsplasser og verdiskaping på den ene siden, og viktigheten av å ta vare på miljøet på den andre siden.

Etter at Sydvaranger Gruver AS startet opp virksomheten igjen i Finnmark med nye eiere har tydeligvis debatten gått høylytt i Kirkenes, og den har tilspisset seg etter at Sydvaranger Gruver søkte om å utvide utslippstillatelsen til også gjelde flotasjonsmiddelet Lilaflot D817 og samtidig å doble utslippet av avgangsmasser til Bøkfjorden. Lilaflot er et langkjedet og sterkt fettløselig amin som i følge Havforskningsinstituttet har egenskaper som ved teoretisk vurdering gjør stoffet sannsynlig for bioakkumulering. Les Havforskningsinstituttets høringsuttalelse her.

Som leder av NITO er jeg selvfølgelig opptatt av både verdiskaping og trygge, gode og langsiktige arbeidsplasser. Videre er det viktig at vi utnytter Norges naturressurser og naturgitte fortrinn på en god måte. Men det er noen men her. For det første mener jeg at vi bør si et rungende nei til spørsmålet om ”forurensing er en nødvendig del av industrisamfunnet”. I hvert fall forurensing som kan gi langsiktige og ødeleggende effekter på lokale økosystemer. For det andre bør vi enes om at den tid hvor ingeniøren og teknologiutvikling fikk skylda for å ødelegge miljøet vårt, er en tilbakelagt tidsalder. I dagens norske industrisamfunn har vi kommet mange hakk videre, og NITO er opptatt av at ingeniører og teknologiutvikling er en del av løsningen, ikke problemet. For det tredje må vi kreve konsekvensutredninger dersom det er grunn til å frykte større miljøeffekter av aktiviteten som ønskes igangsatt.

La det være klart at jeg har stor tiltro til norsk industri. Norsk industri og deres eiere jobber generelt aktivt for å innfri myndighetenes krav og velge best mulig teknologi i produksjonen for å holde seg innen gjeldende regel og lovverk. Sydvaranger Gruver har også i forbindelse med sin søknad om gjenopptagelse av gruvedriften og utvidet utslippstillatelse bestilt  undersøkelser fra NIVA, Norsk Institutt for Vannforskning. Det vil si at deler av havbunnen utenfor Kirkenes er undersøkt med tanke på spor og rester etter gruvedriften som opphørte på midten av nittitallet. NIVAs rapporter finner du her.  

Selv om jeg generelt har stor tillit til industribyggere og eiere i Norge, er det også viktig å ha et realistsk forhold til deres rolle og målsetting, som i all hovedsak er forrentning av egen kapital. Sett fra fagforeningens side bør denne forrentningen skje i et langsiktig perspektiv, men vi er ikke blåøyde for interessekonflikt på dette området. Dessverre kan også politikere legge et kortsiktig perspektiv til grunn siden de oftest tenker og handler i forhold til egen valgperiode.

I Kirkenes viste ordføreren til at kommunestyret hadde valgt å stole på at myndighetene med sine eksperter, les Klima og forurensingsdirektoratet (Klifd). Hun forventet at Klifd ville være seg sitt ansvar bevisst å sette ned foten for søknaden til Sydvaranger Gruver dersom den medførte fare for miljøet. I denne sammenhengen er det interessant å lese Ellen Hambros bloggpost om Klifs rolle og ansvar.

En slik sak om arbeidsplasser versus miljø betyr mye for mange mennesker, og dermed blir den også veldig følelsesladet. Når jeg bor og har min arbeidsplass mer enn 200 mil der i fra, kunne det vært såre enkelt å gi en klar anbefaling til politikerne i Kirkenes. Langt vanskeligere blir når en sitter midt i det. Da kan kanskje følgende ordtak fra amerikanske indianere sette føre var prinsippet i perspektiv: ” Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre, vi låner den av våre barn”.

Post to Twitter Tweet This Post

10.02.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | | 0 kommentarer

Innovasjon – miljø og høyteknologi i Buskerud

Energi i et miljøperspektiv er et område NITO har valgt å ha spesiell fokus på. Dette er er den andre treårsperioden hvor kongress delegatene har valgt at NITO skal  fokusere spesielt på dette området og vi kaller det “fyrtårn saken vår”. Dette er et tema som har stor aktualitet og som uten tvil også engasjerer. Sist helg samlet NITO Buskerud  medlemmer og tillitsvalgte for å lære mer om nettopp miljø i et energiperspektiv.  

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

 

Temaet fenget, nærmere 50 medlemmer og tillitsvalgte deltok på konferansen og det var stort engasjement og mange spørsmål til innlederne. Temaene ble også ivrig diskutert i pausene.  NITO har deltatt i prosjektet Future Climate – Engineering solutions,  et prosjekt som jobbet frem mot COP15 møtet i København ifjor. Hensikten med prosjektet var å se på mulige løsninger for å redusere CO2 utslipp med eksisterende teknologi. Hvert land utarbeidet sin egen lokale Future Climate – Engineering solutions rapport hvor de presenterte løsninger for eget land. I tillegg ble resultater fra alle de nasjonale rapportene samlet i en felles rapport.  Den Norske rapporten viser at vi med dagens eksisterende teknologi kan redusere Norges CO2 utslipp med 76% innen 2050. Dette fikk jeg anledning til å snakke om på konferansen.  

I tillegg til rent faglige foredrag hadde man også funnet plass til et interessant foredrag om “veien til arbeidsglede”. Henrik Aase gav oss noen innspill til ettertanke. Han snakket om å gjøre noe med vanene våre – slutte med “burding” og “prøving” og jobbe mer med “skalling”. Vi kan ikke fortsette å si at vi burde gjøre noe eller skal prøve å gjøre noe. Vi må bli flinkere til aktivt å ta stilling og når vi sier at vi “skal” noe så medfører det at vi aktivt må ta stilling, og da er vi på god vei til at det blir gjort noe. Absolutt ikke noe dumt innspill å ta med seg videre.  

Miljøpåvirkning handler om vaner og om å endre vaner. Gode innspill til hva vi som enkeltpersoner kan gjøre er vikige bidrag. Har du noen gode innspill så er du hjertelig velkommen til å dele dem med oss.

Post to Twitter Tweet This Post

01.02.10 Av: Trond Markussen
| | | | | 2 kommentarer

Hvor vil NITO?

Så er vi igang med bloggen vår.  Dette blir noe helt nytt for både Marit og meg. Håper vi etterhvert finner en form på bloggingen som gjør at dere opplever det som interessant å være innom bloggen for å se hva som skrives – og gjerne gi oss kommentarer og gode innspill.

Hvor vil NITO, det svaret kommer ikke i dette blogg innlegget, og det er det ikke bare opp til oss å bestemme. Jeg regner med at det kommer mange gode innspill til NITO blant annet gjennom denne bloggen. Som sagt så er dette første gang jeg som visepresident i NITO skriver blogg, spennende å se hvordan dette utvikler seg og ikke minst hvordan interessen for bloggen vil være. Denne bloggen blir ikke bare opprettet for at vi skal nå ut til de som kan være interessert i NITO og hva vi holder på med. Det er like viktig for oss å få tilbakemeldinger og innspill fra dere som leser bloggen.

NITOs kongress i september ifjor vedtok strategier for organisasjonen, og disse er viktige element når organisasjonens aktiviteter planlegges. Tenkte det kunne være greit å dele disse med dere i min første blogg.

Når vi er på besøk i NITOs avdelinger så trekkes gjerne strategiene frem som viktige styringsverktøy for organisasjonen både lokalt og sentralt. Selv mener vi at vi etterhvert har fått en forståelig og oversiktlig struktur på strategiene. Oppleves den som forståelig for andre også?

Post to Twitter Tweet This Post