Diverse

05.01.12 Av: Marit Stykket
| | 0 kommentarer

Det er lov å si fra

Under statsministerens nyttårstale ble Brundtlands uttrykk ”Nabokjerring” dratt inn i det 21. århundre og digitalisert. Formålet med utrykket har gode hensikter, men for noen kan dette vekke negative assosiasjoner. Selv har jeg positivt forhold til “nabokjerring”.  Årsaken er at opplevde par flotte damer som var nettopp det der jeg vokste opp. Og de bidro til trygghet og trivsel for ungene i mitt nabolag. 

I går startet vi en liten diskusjon på NITOs Facebook-side, hvor vi rett ut spurte medlemmene våre hvordan vi kan være gode digitale nabokjerringer. Den første reaksjonen vi fikk var ”Hva er egentlig en digital nabokjerring?”. For noen er utrykket uklart, og nabokjerring er et ord med delte betydninger for mange. Jeg tror det er viktig at vi ikke henger oss opp i selve utrykket, men tanken bak. En av de som svarer, påpeker viktigheten av å kunne ytre meninger uansett grunnlag, men at man skal kunne ta til motmæle og mene det motsatte. Det kan være så enkelt. Jeg oppfordrer dere til å bruke fem minutter til å gå inn på noen nettsteder, og les kjapt debattene. En liten kommentar fra deg tar ikke lang tid.

Det er godt å se at folk der ute er engasjerte, og at det diskuteres – det er jo nettopp sakens kjerne! Grunnen til at “digital nabokjerring” umiddelbart tiltalte meg, er at digitale kommunikasjonsverktøy både åpner muligheter og skaper nye utfordringer. Det er lov å mene noe annet enn andre, men holdninger og meninger skapes i dialog med andre. Vi lever i et land med ytringsfrihet. La oss bruke den!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

20.12.11 Av: Trond Markussen
| | 0 kommentarer

NITO gir ytterligere innspill til regjeringens forenklingsarbeid

Vi i NITO Egen Bedrift vil gi honnør til Trond Giskes engasjement for forenkling for norsk næringsliv. Engasjement kombinert med handlekraft (som vi nylig har sett) ved fjerning av revisjonsplikt for små aksjeselskap, viser også at det er mulig å gjøre forenklinger som har stor innvirkning for denne betydelige andelen av norsk næringsliv.

Jeg er svært fornøyd med forslaget om redusert kapitalkrav for etablering av aksjeselskaper. Stortingets Justiskomite har i sin innstilling også støttet forslaget. Etter endt Stortingsbehandling gjenstår det å gjennomføre endringene, noe vi i NITO Egen Bedrift håper vil skje raskt. Aksjeselskapsformen etter disse endringene kan bli langt mer tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge, mener jeg. Næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak kan, ved å stifte et aksjeselskap, få økt sosial trygghet med bedre sykelønnsordninger, bedre vilkår for svangerskapspermisjon og bedre rettigheter ved eventuell arbeidsledighet.

Det er viktig å huske på at enkeltpersonforetaksmodellen fortsatt er viktig for vesentlige deler av verdi- og nyskapingen i Norge. Dette gjelder spesielt personer som vil starte en virksomhet og drive i det små, ofte kombinert med lønnet arbeid, før en eventuelt tar stilling til om man vil ta steget over til å drive egen virksomhet på fulltid. Vi må derfor beholde enkeltpersonforetaksmodellen som lavterskel organisasjonsform.

Jeg mener det er positivt at regjeringen har satt et tallfestet mål for forenklingsarbeidet – et mål NITO Egen Bedrift forutsetter regnes som et nettomål.

Vi i NITO Egen Bedrift har følgende innspill til videre forenklingsarbeid:

- Videreutvikling av Altinn som hovedkanal for bedriftenes kommunikasjon med det offentlige må prioriteres høyt. Noen konkrete eksempler på tiltak er automatisert utstedelse av kvalifikasjonsdokumentasjon for å delta i offentlige anbud, og e-postvarsel til bedriften ved nye meldinger og oppgaver i Altinn.

- Forenkling av språk i offentlige brev, skjemaer og påbud er også et viktig tiltak. Unødvendig tungt og vanskelig språk gjør at mange opplever rapporteringsplikten som en større byrde enn den trenger å være. Misforståelser skaper merarbeid og effektivitetstap, både for bedriftene og mottaker i det offentlige.

Med disse tiltakene på plass er regjeringen på god vei mot en bedre og enklere hverdag for norsk næringsliv generelt og norske småbedrifter spesielt.

Du kan lese mer om disse og andre innspill på www.enklereregler.no.

Post to Twitter Tweet This Post

18.11.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Endring i riktig retning for aksjeloven

Den 15. november fant jeg hyggelig lesing over morgenkaffen. På stortinget sine sider kan man lese at justiskomiteen har kommet med sin innstilling i forhold til endringer i aksjeloven.

Her foreslår man å redusere kravet til minste aksjekapital fra dagens 100 000 kroner til 30 000 kroner. En betraktelig redusering!

Jeg mener dette er riktig vei. Vi har, som komiteen, god tro på at dette vil være med å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser. Da vil aksjeselskapsformen etter forslaget bli lettere tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge.

Det vil også være positivt at den innskutte aksjekapitalen da kan brukes til å dekke utgiftene ved å stifte et aksjeselskap. Det vil da ikke være like høye kostnader rundt å stifte et aksjeselskap, noe som i sin tur kan øke entreprenøraktiviteten både blant unge og etablerte .

Jeg tror denne instillingen i sin tur kan stimulere til flere nyetableringer av virksomheter i aksjeselskapsform. Dette er enda et steg i riktig retning!

- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | | 1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

12.11.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

Sosiale medier i arbeidstiden

Er det et problem for arbeidsgiver at arbeidstakere forventer/krever å kunne bruke sosiale medier i arbeidstiden? Kanskje. Selv om noen ser på sosiale medier som et gode og som et nyttig verktøy så er det mange arbeidsgivere som ser dette som en tidstyv…

Jeg ser det kanskje som et større paradoks at arbeidstakere opplever sosiale medier som så viktig i hverdagen at de ikke vil kunne tenke seg en jobb som begrenser tilgang til sosiale medier. Hva sier det om rettningen samfunnet beveger seg i, når vi ikke klarer oss uten sosiale medier gjennom en åtte timers arbeidsdag? Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?

Er det mulig å holde fokus når man samtid skal ha et blikk på omverdenen og følge med om det er noen som vil ha svar, innspill eller bare kontakt?
Jeg ser at mange av argumentene som brukes mot sosiale medier på arbeidsplassen er de samme som ble brukt mot telefonen når den i sin tid kom. “Tidstyv” er blitt det verbale våpen mot sosiale medier på arbeidsplassen, og må vi bruke arbeidstiden på lite informative ”statusoppdateringer” om privatliv eller lignende?

Nå tror jeg kanskje at noen og enhver av oss skulle hatt noen «frisoner» eller «friperioder» fra både telefon og sosiale medier.

Nu vel, hvordan kan man møte arbeidsgivers ønske om effektivitet med arbeidstakers paradoksale behov for å være tilgjengelig? Svaret kan ligge i rettningslinjer for bruk av sosiale medier på jobb.

Med retningslinjer kan man som arbeidsgiver på en diplomatisk måte begrense bruken av sosiale medier, samtidig som de ansatte ikke føler seg fratatt ”retten” til å være på sosiale medier, også i arbeidstiden.
- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

27.10.11 Av: Trond Markussen
 2 kommentarer

Kreative ingeniører

Denne lenken er verdt et besøk.

Det er kjempemorsomt å se hva NITO Rogaland har gjort. Dette er en morsom måte å bevisstgjøre i forhold til hva ingeniøren har bidratt med – hvor utrolig mange områder ingeniørene jobber innenfor.

I jubileumsåret til NITO har mange funnet på mye spennende for å synliggjøre ingeniøren. Dette er en måte, og det er kjempespennende! Det er godt vi har kreative ingeniører i NITO som kan tenke ut slike spennende ideer og kampanjer.

Post to Twitter Tweet This Post

24.10.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Bevisste, eller ubevisste, ledere?

Tormod Haugstad i TU tar opp et meget interessant tema i sin siste leder, hvor han oppfordrer ingeniører til å ”ta lederskap”.

NITO har vært opptatt av samme tema i lengre tid, senest i blogg datert 12.10. under overskriften ”Ikke alle er født ledere!”. Budskapet her støtter opp om Haugstads bekymring for at ingeniører og teknologer kanskje ikke tenker stort nok, og ikke i tilstrekkelig grad ønsker å være ledere.

Noe av utfordringen er at ledelse som fag og profesjon i alt for liten grad har vært en integrert del av ingeniørutdanningen. Dette jobber vi nå hardt for å gjøre noe med. Vi jobber også iherdig med å kunne tilby etablerte ingeniører og teknologiledere aktiviteter og arenaer for etterutdanning og videreutvikling innen tverrfaglige temaer, som ledelse, teamarbeid, coaching og motivasjon av medarbeidere.

Samtidig mangler det også noe på bevisstgjøringen av ingeniørenes potensial som leder og innovativ teknolog. Der har vi også en oppgave å gjøre, gjennom informasjonsvirksomhet, kursing, møter og seminarer. NITO Lederforum tilbyr i denne sammenheng en rekke arrangementer og aktiviteter for læring, videreutvikling og nettverksbygging, nettopp for å bevisstgjøre ingeniører og teknologer på å tenke stort og å ta lederansvar.

Er du ditt lederansvar bevisst?

- Trond


 

Post to Twitter Tweet This Post

12.10.11 Av: Trond Markussen
| | | 1 kommentar

Ikke alle er fødte ledere!

For enkelte faller det helt naturlig, for andre går det i arv. For de fleste av oss kan det være en tilfeldighet. Vi blir ”oppnevnt” til lederrollen fordi vi har vist faglig kompetanse og styrke, eller på bakgrunn av en karismatisk utstråling. Slik bør det kanskje ikke være. Ledelse er også et fag som må læres, både gjennom egen erfaring, men også med faglig kompetansebygging og utvikling.

I NITO er vi så heldige å ha tilbud om lederutviklingsprogram, kurs og seminarer. Lederkonferansen er et arrangement som kombinerer deling av kompetanse fra erfarne næringslivsledere med nettverksbygging.

Årets konferanse tar for seg temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”, og vi har vært så heldige å få sterke foredragsholdere som blant annet Gerhard Heiberg (IOC) og Berit Svendsen (Telenor Norge) til å komme og dele sine erfaringer med oss. Dette er en unik mulighet for dagens og morgendagens teknologiledere til å få faglig påfyll og til å utvide sitt nettverk. Dersom man er interessert kan man melde seg på her.

NITO Lederforum jobber for å få flere teknologer inn i ledende stillinger. Norge trenger ikke bare flere ingeniører. Norge trenger også flere teknologiledere. Kanskje du er en av dem?

- Trond

P.s
Følgende artikler kan være interessante å lese:
- Forestillingen om den fødte leder
- Et liv i internasjonal ledelse

Post to Twitter Tweet This Post

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

27.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

“Improving the world through Engineering”

Vi er nå ferdige med andre fase i ”Future Climate-Engineering Solutions”. Vi har vært på en todagers konferanse i London med IMechE (The Institute of Mechanical Engineers) som vertskap. Deres motto; Improving the World through Engineering, har vist seg å være svært så treffende for denne samlingen!

Presidenten i IMechE, Roderick Smith, åpnet konferansen i en sal som oste av gammel ingeniørhistorie. Rett ved talerstolen hang et maleri i full skala av organisasjonens første president, George Stephenson. En ikke helt ukjent jernbaneingeniør for de fleste av dere, vil jeg tro.

“Future Climate - Engineering Solutions II” samlet ingeniørorganisasjoner fra 4  verdensdeler, og rundt 80 representanter kom reisende. I løpet av to dager ble vi oppdatert på, og fikk en ny forståelse av hvilke utfordringer klimaforandringene innebærer – og hvordan vi kan møte dem.

NITO har laget en rapport til konferansen som viser noen gode eksempler på energieffektivisering i både norsk industri og norske bygninger. Denne ble presentert på konferansen. Interessert? Les rapporten her.

Vil du vite mer om hva som foregikk, kan du lese NITO Studentene Lasse og Eirik sin blogger . De omtaler mange interessante tema fra konferansen.

Konferansen ble avsluttet da Ulf Bengtsson, leder for Association of Nordic Engineers (ANE, hvor jeg er nestleder) og Allison Cook fra IMechE overleverte organisasjonens fellesuttalelse til Sør-Afrikas konsul. Dette ble gjort i anledning at de skal være vertskap for årets FNs COP17 i Durban.

Nå går prosjektet over i sin tredje fase, og tar en mer akademisk retning i regi av dr Allison Cook og The University Of Cambridge. Hvordan ANE og NITO skal følge opp dette viktige prosjektet gjenstår å se. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot råd og kommentarer, for dette vil bli både utfordrende og spennende!

 

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster