Fredagsgjester

24.12.11 Av: Editor
0 kommentarer

Uke 51: En julehilsen

Santa Claus, Julenisse:
Nok et år nærmer seg slutten, og her sitter jeg og forbereder meg til kveldens sledetur rundt kloden. Det er mange spente barn som sitter i stuer rundt om og gleder seg til gavene er avlevert. Forleden dag overhørte jeg en liten gutt som yttret bekymring til sin far. De skulle feire jul hos sine besteforeldre, og lurte på hvordan nissen kunne finne ham når de feiret jul hos bestefaren på julaften. For meg er det da viktig å takke ingeniørene og teknologene der ute - uten dere hadde ikke jobben min vært mulig. Hva skulle jeg gjort uten GPS?

I stille stunder spør jeg meg noen ganger: Hvem står bak alle lekene jeg deler ut? Hvem står bak klærne jeg gir barna? Hvem står bak sleden, sekken og reinsdyrfølget? Ingeniøren - og selsagt en liten porsjon julemagi.

Man kan på mange måter si at julen er gjort mulig av ingeniøren. Fra julelysene og julepynten, til gaven, maten og musikken. Jeg vil derfor ønske alle dere NITO-medlemmer en riktig god jul, og et innholdsrikt og godt nytt år!

Hohoho!

- Julenissen

16.12.11 Av: Editor
| |
0 kommentarer

Uke 50: Gjeldskrise i Sør-Europa og mangel på arbeidskraft i Norge

jed

Jon Erik Dølvik, Seniorforsker ved Fafo:
Finanskrakket i USA 2008 har utløst offentlig gjeldskrise og økonomisk tilbakeslag i en rekke EU-land, som har ført til akselererende arbeidsledighet, drastiske velferdskutt og voksende arbeidsmigrasjon fra de hardest rammete landene i Sør-Europa. På Dagsrevyen kan vi følge dramaet i Euro-landene fra dag til dag, etterfulgt av norske gladnyheter om lavere rente og vekst i oljeinvesteringer, kjøpekraft og privat forbruk. Det norske lønnsnivået er 50% høyere enn snittet i eurosonen, arbeidsmarkedet er stramt og mange bransjer sliter med knapphet på faglært arbeidskraft. Ikke rart de første kontingentene av spanske, greske og italienske arbeidssøkere har meldt seg hos NAV. Selv om tallene fortsatt er små, sammenliknet med strømmen av polakker, svensker og dansker, peker kurvene bratt oppover. Det kan både de nyankomne og norsk arbeidsliv være glade for. La oss håpe de blir tatt vel imot!

Under nødsårene på slutten av 1800-tallet utvandret nesten 1/3 av den norske befolkningen til Amerika. I dag er det antakelig flere med norske forfedre i USA enn i Norge. I femtiårene søkte flere millioner italienere arbeid nordover i Europa. I Norden har det felles arbeidsmarkedet vært en kjærkommen buffer når tidene har svingt. Det siste tiåret har hundretusener av polakker og baltere ikke bare funnet utkomme, men bidratt vesentlig til velstandsveksten i Norden. Det åpne, felles arbeidsmarkedet i EU/EØS kan vise seg å bli en viktig nødutvei for en del av de arbeidsledige i Sør-Europa. Ledigheten i Spania er i dag på vei mot 25%, over 40% blant ungdom, og tallene er på full fart opp i flere av de andre middelhavslandene. Når i tillegg millioner av gjestearbeidere fra Øst-Europa og andre steder er satt på porten – også i England og Irland – er dette definitivt ikke tidspunktet for, slik sjølråderettsfolket ønsker, å gjeninnføre stengsler for arbeidsinnvandring i de landene hvor hjulene fortsatt sviver rundt.

For en kriserammet sør-europeisk familie kan en jobb i Tyskland, Sverige eller Norge – enten det for far eller datter i huset – være nok til at de klarer husleia, holder familien flytende, og ivaretar håp og selvrespekt når alt ser ut til å rakne. For den enkelte – ikke minst nyutdannete som møter et stengt arbeidsmarked – kan jobbmuligheter utaskjærs gi mulighet til å opparbeide yrkeserfaring, kompetanse, nettverk og språkferdigheter som også kan komme til nytte på hjemmebane når tidene snur. For hjemlandet kan det bety færre ødelagte skjebner og innsparte sosialutgifter, samtidig som hjemførsel av inntekt kan gi et visst tilskudd til etterspørselen i økonomien. Det trengs. For arbeidslivet i Norge og andre mottakerland med knapphet på kompetanse og faglært arbeidskraft i mange bransjer er det også klare oppsider. På lengre sikt kan høy utvandring føre til tap av humankapital og årelating av hjemlandsøkonomien, men i et åpent Europa med billige flyruter og nye sirkulære migrasjonsmønstre er det grunn til å regne med at mange vil vende nesa hjem når tidene skifter – forhåpentlig både en erfaring og noen euro rikere.

Selv om dagens sør-europeere – av lett forståelige grunner – har vært blant de mest hjemmekjære i Europa, har spanske og greske medier den siste måneden spådd masseutvandring. Hvor mange som vil oppsøke arbeidsmarkedene her oppe i det mørke, kalde nord er uvisst. De fleste vil nok først prøve lykken i land de kjenner bedre og hvor de behersker språket, men de siste års arbeidsvandringer forteller at ‘money talks’. Norge kan ikke akkurat matche Barcelona når det gjelder klima, kultur, fotball og strender. Til gjengjeld har vi arbeid å tilby, Europas høyeste lønninger i vanlige jobber, og i tillegg et generøst velferdssystem og gratis utdanning. Strømmene av internasjonale arbeidssøkere styres i stor grad av etterspørsel, jobbmuligheter og lønn – og forsterkes av nettverkseffekter. Når først noen finner veien til de ledige jobbene, bidrar rykte-multiplikatoren til at snøballen kan rulle raskt – slik 90-tallets jordbærplukkere har medvirket til strømmen av polske arbeidssøkere etter EU-utvidelsen – og stanse hvis etterspørselen opphører. Arbeidsmarkedet er effektivt sånn, og Norge er ikke noe attraktivt bosted uten jobb og inntekt.

De arbeidsledige i land som Italia og Spania rommer store grupper nyutdannete unge, men også høyt utdannete, erfarne fagfolk. Norge har behov for flere tusen nye hoder og hender i ulike bransjer. Det manko i omsorgssektoren, hvor lønns- og arbeidsvilkårene er bedre enn arbeidsledige i Sør-Europa kan forestille seg. Hvis det kunne lokke noen spanske senoritas – med eller uten mastergrad i sykepleie – nordover, ville det trolig vært til glede for flere enn sykehjemsbeboerne som mimrer om glade dager i syden. Når det gjelder ingeniørfaget vet alle som har fulgt med i anbudskampene i verfts- og offshoreindustrien de siste tiår, at Spania har svært konkurransedyktige industrielle miljøer og fagfolk på disse og tilgrensende områder. Og med en spansk byggebransje som under boomen på 2000-tallet var større enn Tysklands og Frankrikes til sammen, skal vi ikke se bort fra at det kan dukke opp en del bygningsingeniører og fagarbeidere som vil delta i videreutbyggingen av sokkelen i nord. En klar fordel, sett fra NITOs side, er at dette er arbeidstakere som ikke vil la seg by hva som helst, og heller ikke er fremmede for fagforeninger og arbeidskamp.

I et lengre perspektiv bør også fag og linjer i utdanningssystemet som sliter med rekrutteringen kjenne sin besøkelsestid; gratis studier, videreutdanningsmuligheter og lik adgang til Lånekassa kan være en god ”re-start”. Og selv en midlertidig strøjobb kan åpne muligheter, ikke bare til ledighetstrygd, språk- og yrkesopplæring via NAV, men også til barnetrygd og kontantstøtte – som trolig langt overstiger nivået i sør-europeiske stønadsordninger etter at politikerne har bøyd seg for kuttkravene fra ”markedene”, IMF og EU.

Umiddelbart kan det virke betenkelig at oljerike Norge skal høste gevinster av andre lands tragedie, og aktivt legge til rette for arbeidsmigrasjon. Men en kan like gjerne snu perspektivet: Kampen mot de sosiale ettervirkningene av finanskrisen – og mot massearbeidsløshetens nedbrytende virkninger – kan vel ikke stanse ved nasjonsgrensen? Aller minst for et land som i årevis har levd høyt på å selge dyr olje, fisk, bacalao-ingredienser og annet til europeiske markeder, som befolker middelhavskysten med tusener av velfødde pensjonister og trygdete, og som i tillegg har plassert halve Pensjonsfondet i aksjer og obligasjoner i de samme europeiske markedene. Sjelden er vel selvhjelpselementet i solidaritetsbegrepet mer selvinnlysende. Selv ikke vi som bor i ’annerledeslandet’ kan skjerme oss fra, eller snu ryggen til, det dramaet som nå utspiller seg i våre europeiske naboland. Og selv om vi ikke kan tilby arbeid til mer enn en brøkdel av Europas ledige, kunne det kanskje være en god start om NAV-Utland satte i gang arbeidsformidling, språk - og AMO-kurs på solkysten. For å dra Europa ut av hengemyra er det ingen vei utenom at de landene som har vekst og overskudd til å sette ledige hender i arbeid legger skuldra til – både hjemme og ute, hvor handlingsregelen jo heller ikke gjelder. Så hvorfor ikke også ta et omvendt ”Carl.I Hagen-grep” og sette pensjonsfondsmidlene i arbeid ved å investere i infrastrukturprosjekter i de landene hvor det er aller flest ledige hender?

- Jon Erik Dølvik, Fafo

09.12.11 Av: Editor
|
0 kommentarer

Uke 49: Utfordrende permiteringer

Geir Bakken

Geir Bakken, Leder NITO Vestfold:
Marit inviterte meg til å skrive som fredagsgjest i Presidentbloggen og jeg takker for denne muligheten.

Jeg har brukt lang tid på å samle meg om det jeg skal skrive, for jeg er personlig om et vanskelig tema som jeg synes det er viktig å snakke om. Og jeg synes vi i NITO skal bli enda flinkere til å møte disse utfordringene jeg tar opp.

Det er ikke lenge siden vi opplevde finanskrisen og dens utfordringer, men vi har hatt en liten periode med mer optimisme og fremgang. Noen skyer har vi dog sett i horisonten. EU sliter med økonomisk troverdighet. Vi ser at det kan bli svært så utfordrende for Norges eksportindustri i tiden fremover.

Jeg skal ikke spekulere så mye om det som skjer fremover, men jeg ønsker å dele noen av mine erfaringer fra finanskrisen som slo innover oss og ga en del utfordringer. Jeg merket dette svært tydelig som bedriftsgruppeleder i 2009 og 2010.

Som tillitsvalgt har jeg opplevd en bedrift som i løpet av et år hadde 4 runder med permitteringer og en masseoppsigelse. I tillegg gjennomførte bedriften nødvendige omstillinger i flere omganger. Dette var en periode som var krevende for ansatte, ledelse og tillitsvalgte.

Jeg opplever at uansett hvor godt begrunnet en permittering er, så vil omtrent halvparten av de som blir rammet, ta det som en personlig beskjed om at man er uønsket i bedriften. Dette i særlig grad når permitteringene kun gjelder en del av de ansatte. I tillegg ser jeg at det gir økonomiske utfordringer, noen tar det å bli permittert svært tungt. Det er også et stort press for de ansatte som fortsatt er i arbeid, men som føler at de i neste omgang kan bli valgt ut. Det er krise på personlig plan for mange mennesker. En tillitsvalgt skal så godt det lar seg gjøre passe på at utvelgelsen av de som blir permittert skjer på en god måte og i henhold til tariffavtaler og lovverket i den lille graden det dekker situasjonen.

Permitteringer er en uting vi i størst mulig grad må unngå, vi må lete etter alternativer.

Som tillitsvalgt blir man med på en rekke møter i forbindelse med utvelgelse av hvem som permitteres og hvor mange. Man forsøker så godt det lar seg gjøre å sørge for at konsekvensene blir så små som mulig for sine medlemmer. Når bedriften ikke er større enn at man kjenner sine medlemmer så godt at man har daglig omgang med dem, kan det bli ekstra tungt.

Jeg opplever at jeg som tillitsvalgt har fått god opplæring i hvordan håndtere slike situasjoner gjennom tillitsvalgtopplæringen i NITO. Jeg synes også at NITOs rådgivere og jurister er dyktige til å støtte opp rundt den aktuelle situasjonen.

Det var en lang og tung periode som jeg egentlig følte at jeg taklet bra. Men i slike situasjoner er det mye press fra mange kanter.

Når situasjonen roet seg i bedriften og alle var tilbake på jobb og optimismen preget bedriften igjen, merket jeg slitasjen. Jeg var tom for krefter og det var nå jeg fikk min reaksjon på det som vi hadde vært gjennom. For meg ble det så ille at jeg måtte overlate enkelte arbeidsoperasjoner til en god kollega.

Heldigvis har jeg gode kolleger og et godt arbeidsmiljø, og det var mulig å bytte litt på oppgaver. Jeg er også så heldig at jeg kjenner mange andre tillitsvalgte som jeg har betrodd mine utfordringer til, og de har gitt meg en fin støtte.

Jeg har snakket med andre tillitsvalgte om mine opplevelser, og jeg ser at jeg ikke er alene om å ha store utfordringer og tøffe runder som tillitsvalgt.

Men det er vel greit? For tillitsvalgte har jo opplæring og vi skal jo være tøffingene i arbeidslivet.
Men hva skjer med tillitsvalgte som har vært gjennom tøffe utfordringer?

Jeg tror mange tillitsvalgte sliter med utfordrende situasjoner, og at en stor andel føler seg veldig alene i situasjonen og inntrykkene. Hvem kan de egentlig dele tankene med? Dette bekymrer meg.

Hva gjør NITO for å sikre seg at ikke disse ressurspersonene som nå har fått masse verdifull erfaring, synes at nok er nok og forsvinner?
Hva gjør vi for å sikre oss at erfaringer fra de utfordringene som tillitsvalgte møter på arbeidsplassen blir tatt med tilbake til forhandlingsutvalgene som bakgrunn til forhandlinger om avtaleverk?
Hva gjør vi for at disse erfaringene på en eller annen måte kan bringes inn i tillitsvalgtopplæringen?

Jeg er sikker på at noen tilbakemeldinger kommer inn via tilfeldige veier. Eksempler er gjennom den kontakten som juristene har med tillitsvalgte og medlemmer, og at noe kommer til forhandlingsutvalgene gjennom signaler fra avtalekonferanser og samtaler med tillitsvalgte.

Men jeg klarer ikke å se at NITO har et system for å ta vare på tillitsvalgte etter at situasjonen har roet seg. Og jeg ønsker at vi har mer systematikk i å samle disse erfaringene slik at vi blir enda flinkere til å håndtere utfordringer, og at vi har mer å ta med oss til forhandlinger om tariffavtalene.
Kanskje vi kan ta med noe herfra til samarbeidsmøter med departementene også.

Jeg foreslår at NITO minst en gang i året inviterer tillitsvalgte fra bedrifter som har hatt omstillinger eller permitteringer/oppsigelser til en samling der enkelte av NITOs jurister og forhandlere deltar. I tillegg bør vi ha med noen med faglig bakgrunn til å ta inn signaler om personlige utfordringer og som kan gi relevante råd til den enkelte tillitsvalgte, og til NITO om håndtering av den typen utfordringer.

- Geir Bakken

25.11.11 Av: Editor
|
0 kommentarer

Uke 47: Hjelp morgendagens ingeniører!

Røde Kors_Orkis leksehjelp_20

Generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid:
Har du lyst til å være med på å hjelpe barn og ungdom med å mestre sin skolehverdag? Vi i Røde Kors har behov for dine erfaringer når vi nå setter i gang en nasjonal kampanje for å rekruttere leksehjelpere.

Et av hovedmålene med denne leksehjelpkampanjen er å rekruttere godt voksne leksehjelpere. Derfor setter vi en ekstra stor pris på at Røde Kors og NITO sammen har tatt kontakt med alle NITOs medlemmer mellom 60 og 70 år. Men når det er sagt vil jeg presisere at alle er velkomne som frivillige leksehjelpere hos Røde Kors, uansett aldersgruppe.

Ingeniører og teknologer har en kunnskap og erfaring som barn- og ungdom som mottar leksehjelp av Røde Kors ofte kan ha god nytte av. Spesielt viktig er det at ingeniører gjerne har litt andre tilnærminger til de realfaglige utfordringene man får på skolen. For er det ikke alltid slik at når vi sitter helt fast med en utfordring, så kan det hjelpe å få forklart ting på en ny måte?

Og kanskje det er nettopp dine erfaringer som vil være med på å vekke engasjementet for realfagene hos en elev. Kanskje er det din påvirkning som bringer frem en av morgendagens ingeniører.

All ungdom ønsker å bli til noe. De har drømmer om fremtiden. Uavhengig av om de får gode karakterer på skolen eller ikke. Røde Kors sine frivillige leksehjelpere er med på å hjelpe ungdommen å mestre sin egen skolehverdag og dermed også til å få oppfylt sine ønsker for fremtiden.

Under lanseringen av leksehjelpkampanjen på mandag kom jeg i prat med en 18 år gamle Ibrahim som går på allmennfaglig påbygning på videregående skole i Oslo. Tidligere har han gått to år på bygg og anlegg og han ønsker å bli byggingeniør når han blir eldre. Han er så god i favorittfaget matte at andre elever ofte kommer til han for å spørre om hjelp. Men samtidig så hender det han trenger hjelp med norsk og da er det godt å vite at hjelpen er nær. Slik er det også for over 1300 skole-elever som har leksehjelp fra Røde Kors over hele landet!

Uansett om det er norsk, matematikk eller naturfag elevene trenger hjelp til har de godt av godt voksne forbilder. Og som jeg fikk erfare denne mandagen, en del av ungdommene som mottar leksehjelp er allerede morgendagens ingeniører.

Røde Kors setter stor pris på at NITO er positive til å hjelpe oss i rekrutteringsarbeidet, og vi ønsker selvfølgelig å invitere spesielt NITOs pensjonistforeninger rundt om i landet til å komme innom våre sentre. Gjerne i form av ekskursjoner og møter. Vi gleder oss til å ta i mot dere!

Du kan lese mer på www.rodekors.no/leksehjelp og melde din interesse for å bli leksehjelper!

11.11.11 Av: Editor
| |
1 kommentar

Uke 45: Kvinner og sykefravær

grasdal

Astrid Grasdal, Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.:
Kvinner har høyere sykefravær enn menn og forskjellen har økt parallelt med at kvinner, og særlig småbarnsmødre, i økende grad jobber full- eller tilnærmet fulltid. Kvinners «doble arbeidsbyrde» har vært fremsatt som én blant flere mulige forklaringer på hvorfor kvinner har mer sykefravær enn menn. I den moderne familien, der både mor og far gjør karriere i arbeidslivet, lever man travle liv. Dersom arbeidsdelingen på hjemmebane stadig følger et tradisjonelt kjønnsrollemønster kan dette bli særlig slitsomt for mor. Vi kan se for oss at influensa kan bli til lungebetennelse fordi mor har lite å gå på i utgangspunktet og heller ikke får den nødvendige roen for å bli frisk. Vi kan også se for oss at hverdagen som gravid småbarnsmor kan bli vel krevende dersom hun arbeider full tid heller enn deltid, som var mer vanlig før.

Nyere forskning basert på registerdata med informasjon om arbeidsmarkedsdeltakelse, familiesituasjon og trygdeutbetalinger for enkeltindivid over flere år viser at kvinner har høyere sykefravær (for egen sykdom) når de får flere barn. Sammenhengen er særlig tydelig for kvinner som jobber full, eller tilnærmet full tid. Tilsvarende sammenheng finnes ikke for menn.

Resultatene tyder på at å kombinere fulltidsarbeid og omsorg for småbarn er spesielt slitsomt for kvinner. Noen vil hevde at sykefravær som følger av dette er akseptabelt fordi behovet for kvinners arbeidskraft er stort og økende med en aldrende befolkning. Selv har jeg luftet at deltidsarbeid i en periode kan være et alternativ til sykemelding og et gode for familien. Spesielt fordi en langtidssykemelding påført merkelappen depresjon fordi man er sliten og ikke strekker i hverdagen hverken er en god erfaring eller en god løsning for den det gjelder. Det er selvsagt ikke åpenbart at det er mor som skal påta seg å gå over i redusert stilling, men det blir antakelig lett sånn fordi hun som oftest er den som har lavest inntekt, og kanskje også er den som har lettest for å la karriere vike for familie. Dette er et ekte dilemma siden oppfordring om deltidsarbeid i neste omgang kan bidra til å forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Uavhengig av spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sykefraværet er det imidlertid viktig å få belyst at noe av den store og økende kjønnsforskjellen i sykefraværet ser ut til å kunne forklares med at mange småbarnsmødre har travle dager. Dette forteller oss også at arbeidsplassen ikke er den eneste arenaen for tiltak som kan bidra til å oppnå reduksjon i sykefraværet.

- Astrid Grasdal

28.10.11 Av: Editor
| |
1 kommentar

Uke 43: På tide med en evaluering?

brit

Brit Valaas Viddal, Leder Bioingeniørfaglig institutt:
Det tar opp til ti år å implementere nye medisinske sannheter, mens vi ikke vet hvor lang tid det tar å bygge opp igjen ødelagte fagmiljøer, sier legeforeningens president Hege Gjessing i siste utgave av tidsskriftet for den norske legeforening.

Rundt om i alle helseforetak i landet foregår det nå stadige omstillingsprosesser. Den største foregår i Osloregionen. Godt etablerte fagmiljøer rives opp og skal fundamenteres på nytt.

Dette kan i og for seg være bra dersom utgangspunktet er at vi skal kunne tilby helsetjenester med bedre kvalitet. Men når den ene omstillingen går over i den andre uten at de ansatte vet at den første prosessen er gjennomført kan det gå på helsa laus - og i mange tilfeller så gjør det faktisk det! Ikke bare for pasientene, men også for de ansatte. Dette viser godt igjen i statistikken over sykefravær. Sykefraværet innenfor helsesektoren er betydelig høyere enn innenfor alle andre sektorer.

Når jeg leser at Helse Midt-Norge har hatt økende ventetid og flere fristbrudd i løpet av sommeren, tror ikke dette bare er tilfeldig.

Som Gjessing påpeker, er de som planlegger og leder reformer ansvarlig for å hindre frustrasjoner, usikkerhet og resignasjon. Det er ikke rart at ansatte blir påvirket av prosesser som i mange tilfeller kan føles unødvendige og at dette påvirker arbeidsinnsatsen.

Ansatte i helsesektoren er profesjonelle i sin yrkesutøvelse, men når de ansvarlige myndighetene ikke hører at fagpersoner roper varsku, er det kanskje ikke så rart at det kan oppstå uønskede hendelser eller at effektiviteten ikke alltid er på topp.

Det er på tide å stoppe opp, evaluere og se om de omstillingsprosessene som er i gang er de riktige. Kanskje kan det være lurt å se til fjellvettreglene? Vi trenger ikke snu, men kursen bør i alle fall justeres!

- Brit Valaas Viddal

 

14.10.11 Av: Editor
| | | | |
0 kommentarer

Uke 41: NITO og ingeniørbakgrunn – En god plattform.

Nytt bilde

Ole H. Hjartøy, påtroppende ordfører fra Høyre i Bodø:
Jeg startet min ingeniørutdannelse i Narvik på 1970-tallet og ble studentmedlem i NITO i 1977.

Jeg er i dag er medlem av Tekna, men det er engasjementet som tillitsvalgt i NITO gjennom hele 1980-tallet, som har gitt meg både ballast og interesse for politikk og organisasjonslivet.

NITO hadde den gang 72 avdelinger i Norge, og Bodø avdeling hadde relativt god aktivitet. Vi kjørte mange kurs i tillitsvalgtrollen, blant annet kurs i tale og presentasjonsteknikker: "Våg å ta ordet". Disse kursene og den faglige kompetansen fra Lakkegata har jeg hatt nytte og glede av i svært mange situasjoner og sammenhenger.

Selv om jeg både utvidet ingeniørutdannelsen og spedde på med jus og økonomi, har NITO og ingeniørbakgrunnen vært den beste plattformen i jobb som regionforhandler i NHO Nordland gjennom mange år. Dette gjelder også i særdeles grad i politikkens verden, da jeg tror ingeniørkompetanse gir det beste grunnlaget for å tenke helhet i samfunnspolitiske spørsmål.

Når jeg nå skal gå på som ordfører i Bodø, er det mange utfordringer som venter de neste årene. Selv om Bodø har hatt en god vekst gjennom lang tid og i dag nærmer seg 50.000 innbyggere, har folketallet i Nordland stått på stedet hvil siden 1960. Det som er mest alvorlig i den sammenheng, er at det er den "ungdommen" mellom 20 til 40 år som reiser fra Nordland. Det som forsterker alvorligheten, er at det er den best kvalifiserte arbeidskraften som eksporteres.

Nordland har nå fått sitt universitet, og har en meget bra høyskole i Narvik. Å legge til rette for og kunne skape grunnlag for kompetansearbeidsplasser til nyutdannede ingeniører og ungdommer med gode kvalifikasjoner, vil være en av de viktigste oppgavene jeg som ordfører i Bodø vil få i de neste årene.

Min NITO- og ingeniørbakgrunn har gitt meg et godt grunnlag for dette arbeidet.

- Ole H. Hjartøy

07.10.11 Av: Editor
| | | | | |
1 kommentar

Uke 40: Grønne troll og elefanter

IMT_stort

Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV og medlem av finanskomiteen:
 

En elefant er funnet i Nordsjøen. Avaldsnes og Aldous Major antas å inneholde mellom 800 og 1800 millioner fat, kanskje enda mer. Det er det største oljefunnet i verden i år. Det handler om store økonomiske verdier og store teknologiske bragder.

Men det er et problem. Elefanten er svart. Oljen som utvinnes vil i mange tiår framover bidra til den globale oppvarmingen. Denne ene elefanten vil kunne gi klimagassutslipp på over 721 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer 13 ganger norske årlige utslipp, tilsvarene over 276 millioner biler. Jeg har tre refleksjoner om det nye elefantfunnet.

For det første: Vi må holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Elefantfunnet inneholder trolig alene mer olje og gass enn havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja til sammen (1270 millioner fat, i følge Oljedirektoratets ressursanslag fra i fjor). Grunnene til ikke å åpne disse områdene er mange og står på egne bein: Hensynet til naturen, til fisket, til reiseliv og til kommende generasjoners mulighet til å nyte godt av evigvarende ressurser. Men i tillegg handler dette om oljens plass i norsk økonomi og politikk. Det handler om hvorvidt vi skal la oljeindustrien få fri tilgang, uansett. Eller om vi skal bremse noe på tempoet og la noe av oljen bli værende under jorda.

Dette bringer meg over i mitt neste poeng: Vi må la noe av oljen ligge. Vi må få en ny politisk debatt om utvinningstempoet og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Skal vi utvinne olje til siste dråpe? I siste ”World Energy Outlook” skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) at den fossile forbrukstoppen må være nådd seinest i 2020 dersom FNs togradersmål skal nås. Andelen fossil energiproduksjon må falle fra dagens rundt 65 prosent til 45 prosent i 2025 og under 30 prosent i 2035. Dette betyr i klartekst at svært mye fossil energi må bli værende der den er.

Vi kan ikke forvente at Ghana og andre utviklingsland som nettopp har funnet olje, skal la sine ressurser bli liggende. Direktøren for Klima – og forurensingsdirektoratet (Klif), Ellen Hambro, har skrevet et tankevekkende innlegg om dette.

For det tredje: Framtida handler om grønne elefanter. Troll B – plattformen ble av Teknisk ukeblads lesere kåret til det forrige århundres største ingeniørbragd i Norge. Og det var en stor bragd utført i hovedsak av norske teknologer og fagarbeidere.  Troll viste den norske samfunnsmodellens utrolige evne til å utføre mesterverk og omstille seg til nye utfordringer.  Troll B er den største gjenstanden som er flyttet på jordens overflate. Høyden er på 476 meter og vekta på 656 000 tonn. Forventet levetid er 70 år. Og Troll fikk grønn strøm fra land!

For å få til dette mesterverket omstilte vi norsk kompetanse og teknologi fra de store vannkraftepokene. Byggingen av store betongdammer ble anvendt til å bygge store betongplattformer. Jeg er overbevist om dyktige norske teknologer og fagarbeidere kan skape nye troll – gjennom å omstille til fornybare utfordringer. Vårt århundres største ingeniørbragder vil handle om finne grønne elefanter – utvikle teknologier og løsninger for å hindre globale klimakatastrofer. Det må bli vår viktigste politiske utfordring framover.

Da må vi tenke i nye baner. Da kan vi ikke la oljeindustrien suge til seg det meste av kapitalen og kompetansen.

- Inga Marte

30.09.11 Av: Editor
| | | |
2 kommentarer

Uke 39: Vil du bli en nøtteknekker?

51994648

Anne Cathrine Berger, samfunnspolitisk direktør i NITO:
 

Jeg vil tro de fleste umiddelbart tenker på ballettdansere når de hører ”nøtteknekkeren”. Men like naturlig som bildet av en fjærkledt ballettdanser dukker opp på netthinnen, så bør bildet av en ingeniør dukke opp. Fordi samfunnet er avhengig av ingeniører og teknologers arbeidsinnsats.

 

Men da kommer fort følgende spørsmål: vet folk hvordan en ingeniør ser ut? Felles for alle ballettdansere er at de som oftest har et sett fellesstrekk som gjør at vi umiddelbart vet at de er ballettdansere: trikot, skjørt av tyll og fjær, og svært slanke og muskuløse kropper. Vi har ikke noen lignende fellestrekk for ingeniører og teknologer, og mitt poeng er heller ikke at de nevnte yrkesgruppene nå skal legge seg i hardtrening eller begynne å kle seg i fjær og trikot.

 

Googler man uttrykket ingeniør / teknolog, dukker det opp mange honnørord, men sjelden bilder av mennesker. Jeg fant ett, som var ganske så beskrivende og framtidsrettet. Et bilde av en baby som leser en rapport. Ellers får man opp bilder av maskiner, oljeplattformer og tekniske duppeditter.

 

Norge mangler 7400 ingeniører og teknologer. Vi er avhengig av de. Spesielt om du kjører bil, sender sms, eller hører på musikk. Denne yrkesgruppa bygger veier, sørger for lys og vann der du bor, konstruerer maskiner og motorer. De jobber med bioteknologi. Leverer røntgenapparater, hjertemaskiner til sykehus og så videre.

Så løsningen er da ikke å tenke på mennesker, men få fram bilder som blir symboler på betydningen til ingeniører og teknologer: hver gang du leverer blodprøver, sørger bioingeniøren for at den blir tatt hånd om og analysert. Alt dette er funksjoner vi er avhengig av - noen mer viktige enn andre selvsagt. Selv om jeg lurer på om jeg ville klart meg uten sms.

 

Jeg er fan av ingeniører og teknologer. De knekker nøtter. De er hverdagens nøtteknekkere. Ingeniørens rolle har forandret seg mye i takt med at næringslivet har endret karakter. Felles for alle er at de er med på å bygge samfunnet.  En ingeniør og teknolog får ofte se tydelige resultater av sitt arbeid - et produkt, et byggeprosjekt eller f.eks. endringer av driftsrutiner i en produksjonsbedrift.

 

Min drøm er at ingeniører og teknologer griper anledningen til å vise sin samfunnsnyttige rolle overfor omverdenen. At de benytter enhver anledning overfor politikere, og folk flest til å forklare sin rolle og betydning. Da tror jeg at vi får fart på rekrutteringen, og kanskje en gang ser vi en representant i ”skal vi danse”. Kanskje flere vil bli nøtteknekkere da?

 

- Anne Cathrine

23.09.11 Av: Editor
| | | | |
0 kommentarer

Uke 38: Prosjekt Sosiale Medier

51994788

Kristoffer Moene Rød, kommunikasjonsrådgiver og prosjektansvarlig for sosiale medier i NITO:
 

Som en del av NITOs strategi for digitale flater, ble jeg i august ansatt i en prosjektstilling som ansvarlig for sosiale medier. Rett fra utdanning, og med bakgrunn i PR, kommunikasjon og media, er det min jobb å løfte NITO som en seriøs aktør blant interesseorganisasjoner i sosiale medier.

Dessverre er det ikke alle som ser nytten eller verdien i sosiale medier. Jeg tror dette kan skyldes mangel på multikanalsstrategi hos de fleste organisasjoner som prøver seg i dette segmentet. For hva skal man med sosiale medier, dersom de bare er en forlengelse av nettsiden til den respektive organisasjonen?

NITO som interesseorganisasjon har stort potensial på nettopp denne arenaen, for hva er det egentlig sosiale medier handler om? Jo, toveis kommunikasjon mellom flere parter, altså medlemmene og organisasjonen.

Men hva ønsker egentlig medlemmene i NITO å få ut av sosiale medier? Hvilke ønsker og muligheter ser man der ute? Tidligere denne uken var jeg i vakre Haugesund for å holde kurs i sosiale medier for medlemmene i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Her fikk jeg noen inntrykk av hvordan enkelte medlemmer forholder seg til sosiale medier; noen er allerede flinke, mens andre så vidt har begynt å føle seg frem.

Mitt ønske er at veien mellom NITO og medlemmene skal bli så kort som over hodet mulig! Jeg oppfordrer både ansatte og medlemmer; bruk sosiale medier til å kommunisere! Start samtaler på Twitter, ta kontakt med NITO på Facebook, les bloggene til presidentene og kommenter/kommuniser! Bare husk god folkeskikk og godt nettvett! Lykke til!

 

- Kristoffer