25.11.11 Av: Editor
| 0 kommentarer

Hjelp morgendagens ingeniører!

Røde Kors_Orkis leksehjelp_20

Har du lyst til å være med på å hjelpe barn og ungdom med å mestre sin skolehverdag? Vi i Røde Kors har behov for dine erfaringer når vi nå setter i gang en nasjonal kampanje for å rekruttere leksehjelpere.

Et av hovedmålene med denne leksehjelpkampanjen er å rekruttere godt voksne leksehjelpere. Derfor setter vi en ekstra stor pris på at Røde Kors og NITO sammen har tatt kontakt med alle NITOs medlemmer mellom 60 og 70 år. Men når det er sagt vil jeg presisere at alle er velkomne som frivillige leksehjelpere hos Røde Kors, uansett aldersgruppe.

Ingeniører og teknologer har en kunnskap og erfaring som barn- og ungdom som mottar leksehjelp av Røde Kors ofte kan ha god nytte av. Spesielt viktig er det at ingeniører gjerne har litt andre tilnærminger til de realfaglige utfordringene man får på skolen. For er det ikke alltid slik at når vi sitter helt fast med en utfordring, så kan det hjelpe å få forklart ting på en ny måte?

Og kanskje det er nettopp dine erfaringer som vil være med på å vekke engasjementet for realfagene hos en elev. Kanskje er det din påvirkning som bringer frem en av morgendagens ingeniører.

All ungdom ønsker å bli til noe. De har drømmer om fremtiden. Uavhengig av om de får gode karakterer på skolen eller ikke. Røde Kors sine frivillige leksehjelpere er med på å hjelpe ungdommen å mestre sin egen skolehverdag og dermed også til å få oppfylt sine ønsker for fremtiden.

Under lanseringen av leksehjelpkampanjen på mandag kom jeg i prat med en 18 år gamle Ibrahim som går på allmennfaglig påbygning på videregående skole i Oslo. Tidligere har han gått to år på bygg og anlegg og han ønsker å bli byggingeniør når han blir eldre. Han er så god i favorittfaget matte at andre elever ofte kommer til han for å spørre om hjelp. Men samtidig så hender det han trenger hjelp med norsk og da er det godt å vite at hjelpen er nær. Slik er det også for over 1300 skole-elever som har leksehjelp fra Røde Kors over hele landet!

Uansett om det er norsk, matematikk eller naturfag elevene trenger hjelp til har de godt av godt voksne forbilder. Og som jeg fikk erfare denne mandagen, en del av ungdommene som mottar leksehjelp er allerede morgendagens ingeniører.

Røde Kors setter stor pris på at NITO er positive til å hjelpe oss i rekrutteringsarbeidet, og vi ønsker selvfølgelig å invitere spesielt NITOs pensjonistforeninger rundt om i landet til å komme innom våre sentre. Gjerne i form av ekskursjoner og møter. Vi gleder oss til å ta i mot dere!

Du kan lese mer på www.rodekors.no/leksehjelp og melde din interesse for å bli leksehjelper!

Post to Twitter Tweet This Post

18.11.11 Av: Trond Markussen
| | | 0 kommentarer

Endring i riktig retning for aksjeloven

Den 15. november fant jeg hyggelig lesing over morgenkaffen. På stortinget sine sider kan man lese at justiskomiteen har kommet med sin innstilling i forhold til endringer i aksjeloven.

Her foreslår man å redusere kravet til minste aksjekapital fra dagens 100 000 kroner til 30 000 kroner. En betraktelig redusering!

Jeg mener dette er riktig vei. Vi har, som komiteen, god tro på at dette vil være med å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser. Da vil aksjeselskapsformen etter forslaget bli lettere tilgjengelig for flere næringsdrivende i Norge.

Det vil også være positivt at den innskutte aksjekapitalen da kan brukes til å dekke utgiftene ved å stifte et aksjeselskap. Det vil da ikke være like høye kostnader rundt å stifte et aksjeselskap, noe som i sin tur kan øke entreprenøraktiviteten både blant unge og etablerte .

Jeg tror denne instillingen i sin tur kan stimulere til flere nyetableringer av virksomheter i aksjeselskapsform. Dette er enda et steg i riktig retning!

- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

15.11.11 Av: Marit Stykket
| | | 1 kommentar

Lederkonferanse til ettertanke

Den 10. november arrangerte NITO Lederforum Lederkonferansen 2011 med temaet ”Ledelse i internasjonale og flerkulturelle miljøer”. Et viktig tema som resulterte i en kjempespennende dag med mange gode innlegg.

Gerhard Heiberg åpnet med interessante refleksjoner fra sin lange karriere i internasjonal sammenheng. Han påpekte at evnen til å være ydmyk, og til å lytte, er viktige forutsetninger for å lykkes i internasjonale miljøer. Her har nok vi nordmenn et stykke igjen.

Heiberg roste den norske modellen. Den passer godt i vårt lille land, og er et konkurransefortrinn for oss, men den kan ikke uten videre eksporteres. Her må jeg si meg helt enig! Den norske modellen må læres – vår form for bedriftsdemokrati og flate strukturer er helt unik for oss i de nordiske landene. Modellen gir oss et stort konkurransefortrinn i kraft av høy produktivitet og stor omstillingsevne.

NITO ønsker at norske virksomheter i utlandet skal legge de samme prinsippene til grunn ved sin virksomhet i utlandet, men er samtidig klar over at det kreves en bevisst innsats for å lykkes!

Årets lederkonferanse hadde samlet et fantastisk knippe av dyktige innledere, og de skapte en konferanse fylt til randen med gode innlegg og gav de fremmøtte en dag av de sjeldne. Jeg kommer ikke til å gå så nærme inn på hver enkelt her, men man kan se presentasjonene her.

Kort oppsummert ble konferansens budskap for meg at ledelse i flerkulturelle miljøer kanskje ikke behøver å være så forskjellig fra, eller være mer krevende, enn i monokulturelle miljøer. Dette er en virkelig oppløftende konklusjon, ikke sant?

Konferansens kanskje viktigste budskapet var nemlig forventningsavklaring. På norske arbeidsplasser skal vi følge norske regler, kjenne til hvilke felles verdier som legges til grunn, og forholde oss til arbeidsplassens kultur enten vi kommer fra ulike deler av Norge, eller fra andre verdenshjørner.

Vi fikk høre flere suksesshistorier fra flerkulturelle arbeidsplasser som har lagt vekt på å flagge tydelige forventninger i arbeidsforholdet. De fokuserte på arbeidsoppgavene og kompetanse til å utføre dem, fremfor å blåse opp konflikter uten betydning for arbeidsoppgavene, altså å bruke forkskjellene positivt ved at man utfyller hverandre.

Gjennsidig respekt ble tatt frem som en verdi uten forhandlingsrom. Det må være en nulltoleranse for mobbing og diskriminering, samtidig som det ble presisert at vi verken behøver eller bør tolerere alt som kan begrunnes i kulturforskjeller. Kultur er noe vi har fått gjennom arv og det livet vi har levd – ikke alt behøver å være verdifullt, men det er viktig å forstå at man har forksjellige utgangspunkt.

Etter Lederkonferansen ble jeg enda mer overbevist om at ingerniører og teknologer bør oppfordres til å søke lederposisjoner i internasjonale miljøer. Med sitt genuine fokus på innovasjon, verdiskaping og resultater må de ha de beste forutsetninger med henhold til å være tydelige på forventninger.

Så, oppfordringen er herved gitt: løft blikket fra eget fagområde og søk utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom spennende lederroller i flerkulturelle og internasjonale virksomheter! Hvis dere gjør det, tror jeg vi vil få flere spennende ingeniørarbeidsplasser med basis i Norge som kan hevde seg god i den stadig tøffere globale konkurransen!

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

12.11.11 Av: Trond Markussen
| | | | 0 kommentarer

Sosiale medier i arbeidstiden

Er det et problem for arbeidsgiver at arbeidstakere forventer/krever å kunne bruke sosiale medier i arbeidstiden? Kanskje. Selv om noen ser på sosiale medier som et gode og som et nyttig verktøy så er det mange arbeidsgivere som ser dette som en tidstyv…

Jeg ser det kanskje som et større paradoks at arbeidstakere opplever sosiale medier som så viktig i hverdagen at de ikke vil kunne tenke seg en jobb som begrenser tilgang til sosiale medier. Hva sier det om rettningen samfunnet beveger seg i, når vi ikke klarer oss uten sosiale medier gjennom en åtte timers arbeidsdag? Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?

Er det mulig å holde fokus når man samtid skal ha et blikk på omverdenen og følge med om det er noen som vil ha svar, innspill eller bare kontakt?
Jeg ser at mange av argumentene som brukes mot sosiale medier på arbeidsplassen er de samme som ble brukt mot telefonen når den i sin tid kom. “Tidstyv” er blitt det verbale våpen mot sosiale medier på arbeidsplassen, og må vi bruke arbeidstiden på lite informative ”statusoppdateringer” om privatliv eller lignende?

Nå tror jeg kanskje at noen og enhver av oss skulle hatt noen «frisoner» eller «friperioder» fra både telefon og sosiale medier.

Nu vel, hvordan kan man møte arbeidsgivers ønske om effektivitet med arbeidstakers paradoksale behov for å være tilgjengelig? Svaret kan ligge i rettningslinjer for bruk av sosiale medier på jobb.

Med retningslinjer kan man som arbeidsgiver på en diplomatisk måte begrense bruken av sosiale medier, samtidig som de ansatte ikke føler seg fratatt ”retten” til å være på sosiale medier, også i arbeidstiden.
- Trond

Post to Twitter Tweet This Post

11.11.11 Av: Editor
| | 1 kommentar

Kvinner og sykefravær

grasdal

Kvinner har høyere sykefravær enn menn og forskjellen har økt parallelt med at kvinner, og særlig småbarnsmødre, i økende grad jobber full- eller tilnærmet fulltid. Kvinners «doble arbeidsbyrde» har vært fremsatt som én blant flere mulige forklaringer på hvorfor kvinner har mer sykefravær enn menn. I den moderne familien, der både mor og far gjør karriere i arbeidslivet, lever man travle liv. Dersom arbeidsdelingen på hjemmebane stadig følger et tradisjonelt kjønnsrollemønster kan dette bli særlig slitsomt for mor. Vi kan se for oss at influensa kan bli til lungebetennelse fordi mor har lite å gå på i utgangspunktet og heller ikke får den nødvendige roen for å bli frisk. Vi kan også se for oss at hverdagen som gravid småbarnsmor kan bli vel krevende dersom hun arbeider full tid heller enn deltid, som var mer vanlig før.

Nyere forskning basert på registerdata med informasjon om arbeidsmarkedsdeltakelse, familiesituasjon og trygdeutbetalinger for enkeltindivid over flere år viser at kvinner har høyere sykefravær (for egen sykdom) når de får flere barn. Sammenhengen er særlig tydelig for kvinner som jobber full, eller tilnærmet full tid. Tilsvarende sammenheng finnes ikke for menn.

Resultatene tyder på at å kombinere fulltidsarbeid og omsorg for småbarn er spesielt slitsomt for kvinner. Noen vil hevde at sykefravær som følger av dette er akseptabelt fordi behovet for kvinners arbeidskraft er stort og økende med en aldrende befolkning. Selv har jeg luftet at deltidsarbeid i en periode kan være et alternativ til sykemelding og et gode for familien. Spesielt fordi en langtidssykemelding påført merkelappen depresjon fordi man er sliten og ikke strekker i hverdagen hverken er en god erfaring eller en god løsning for den det gjelder. Det er selvsagt ikke åpenbart at det er mor som skal påta seg å gå over i redusert stilling, men det blir antakelig lett sånn fordi hun som oftest er den som har lavest inntekt, og kanskje også er den som har lettest for å la karriere vike for familie. Dette er et ekte dilemma siden oppfordring om deltidsarbeid i neste omgang kan bidra til å forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Uavhengig av spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sykefraværet er det imidlertid viktig å få belyst at noe av den store og økende kjønnsforskjellen i sykefraværet ser ut til å kunne forklares med at mange småbarnsmødre har travle dager. Dette forteller oss også at arbeidsplassen ikke er den eneste arenaen for tiltak som kan bidra til å oppnå reduksjon i sykefraværet.

- Astrid Grasdal

Post to Twitter Tweet This Post

28.10.11 Av: Editor
| | 1 kommentar

På tide med en evaluering?

brit

Det tar opp til ti år å implementere nye medisinske sannheter, mens vi ikke vet hvor lang tid det tar å bygge opp igjen ødelagte fagmiljøer, sier legeforeningens president Hege Gjessing i siste utgave av tidsskriftet for den norske legeforening.

Rundt om i alle helseforetak i landet foregår det nå stadige omstillingsprosesser. Den største foregår i Osloregionen. Godt etablerte fagmiljøer rives opp og skal fundamenteres på nytt.

Dette kan i og for seg være bra dersom utgangspunktet er at vi skal kunne tilby helsetjenester med bedre kvalitet. Men når den ene omstillingen går over i den andre uten at de ansatte vet at den første prosessen er gjennomført kan det gå på helsa laus – og i mange tilfeller så gjør det faktisk det! Ikke bare for pasientene, men også for de ansatte. Dette viser godt igjen i statistikken over sykefravær. Sykefraværet innenfor helsesektoren er betydelig høyere enn innenfor alle andre sektorer.

Når jeg leser at Helse Midt-Norge har hatt økende ventetid og flere fristbrudd i løpet av sommeren, tror ikke dette bare er tilfeldig.

Som Gjessing påpeker, er de som planlegger og leder reformer ansvarlig for å hindre frustrasjoner, usikkerhet og resignasjon. Det er ikke rart at ansatte blir påvirket av prosesser som i mange tilfeller kan føles unødvendige og at dette påvirker arbeidsinnsatsen.

Ansatte i helsesektoren er profesjonelle i sin yrkesutøvelse, men når de ansvarlige myndighetene ikke hører at fagpersoner roper varsku, er det kanskje ikke så rart at det kan oppstå uønskede hendelser eller at effektiviteten ikke alltid er på topp.

Det er på tide å stoppe opp, evaluere og se om de omstillingsprosessene som er i gang er de riktige. Kanskje kan det være lurt å se til fjellvettreglene? Vi trenger ikke snu, men kursen bør i alle fall justeres!

- Brit Valaas Viddal

 

Post to Twitter Tweet This Post

27.10.11 Av: Trond Markussen
 2 kommentarer

Kreative ingeniører

Denne lenken er verdt et besøk.

Det er kjempemorsomt å se hva NITO Rogaland har gjort. Dette er en morsom måte å bevisstgjøre i forhold til hva ingeniøren har bidratt med – hvor utrolig mange områder ingeniørene jobber innenfor.

I jubileumsåret til NITO har mange funnet på mye spennende for å synliggjøre ingeniøren. Dette er en måte, og det er kjempespennende! Det er godt vi har kreative ingeniører i NITO som kan tenke ut slike spennende ideer og kampanjer.

Post to Twitter Tweet This Post

25.10.11 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Spark til Ørjasæter

Ørjasæter gikk i går hardt ut mot muligheten for heving av pensjonsalder i arbeidslivet. Jeg tror det er på tide å ta inn over oss at svært mange 70-åringer både er spreke og verdifulle arbeidstakere, og at det er derfor er god grunn til å løse opp i den rigide 70-årsgrensen som har vært rådende i arbeidslivet til nå.

NITO har ment, og mener fortsatt, at det bør være samsvar mellom hvor lenge du kan tjene opp til pensjon og den alminnelige aldersgrensen. Opptjening til pensjon kan alle nå gjøre fram til 75 år, og da bør også aldergrensen være 75 år. Det er tre gode grunner til å løse opp i 70-års grensen: For det første har Norge behov for arbeidskraft, for det andre er det viktig å stå på arbeidslinjen som sikrer flere skattebetalere til fellesskapet, og for det tredje er det altså slik at levealderen øker og de eldre er friskere enn før. Det er også bred enighet om IA-avtalen, der ett av delmålene nettopp er å få flere til å stå lenger i jobb.

Selvsagt er det et dilemma at dersom flere eldre står lenger i arbeidslivet, så kan det bli mindre plass til de yngste. Men i Norge er realiteten at vi har et stort underskudd av arbeidstakere, og vi skal være godt fornøyd dersom flere velger å stå lenger i arbeid. Noe stort problem for de kommende generasjoner er det vanskelig å få øye på. Vi har sårt bruk for kompetansen både blant eldre og yngre arbeidstakere. Altfor mange ingeniører nærmer seg en høy alder, og NITO vil i alle fall være med på å legge til rette for at flere ingeniører blir “stayere” i arbeidslivet. Gi dem et klapp på skulderen i stedet for et spark i rumpa, Elin Ørjasæter.

- Marit

 


Post to Twitter Tweet This Post

24.10.11 Av: Trond Markussen
 0 kommentarer

Bevisste, eller ubevisste, ledere?

Tormod Haugstad i TU tar opp et meget interessant tema i sin siste leder, hvor han oppfordrer ingeniører til å ”ta lederskap”.

NITO har vært opptatt av samme tema i lengre tid, senest i blogg datert 12.10. under overskriften ”Ikke alle er født ledere!”. Budskapet her støtter opp om Haugstads bekymring for at ingeniører og teknologer kanskje ikke tenker stort nok, og ikke i tilstrekkelig grad ønsker å være ledere.

Noe av utfordringen er at ledelse som fag og profesjon i alt for liten grad har vært en integrert del av ingeniørutdanningen. Dette jobber vi nå hardt for å gjøre noe med. Vi jobber også iherdig med å kunne tilby etablerte ingeniører og teknologiledere aktiviteter og arenaer for etterutdanning og videreutvikling innen tverrfaglige temaer, som ledelse, teamarbeid, coaching og motivasjon av medarbeidere.

Samtidig mangler det også noe på bevisstgjøringen av ingeniørenes potensial som leder og innovativ teknolog. Der har vi også en oppgave å gjøre, gjennom informasjonsvirksomhet, kursing, møter og seminarer. NITO Lederforum tilbyr i denne sammenheng en rekke arrangementer og aktiviteter for læring, videreutvikling og nettverksbygging, nettopp for å bevisstgjøre ingeniører og teknologer på å tenke stort og å ta lederansvar.

Er du ditt lederansvar bevisst?

- Trond


 

Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Editor
| | | | | 0 kommentarer

NITO og ingeniørbakgrunn – En god plattform.

Nytt bilde

Jeg startet min ingeniørutdannelse i Narvik på 1970-tallet og ble studentmedlem i NITO i 1977.

Jeg er i dag er medlem av Tekna, men det er engasjementet som tillitsvalgt i NITO gjennom hele 1980-tallet, som har gitt meg både ballast og interesse for politikk og organisasjonslivet.

NITO hadde den gang 72 avdelinger i Norge, og Bodø avdeling hadde relativt god aktivitet. Vi kjørte mange kurs i tillitsvalgtrollen, blant annet kurs i tale og presentasjonsteknikker: “Våg å ta ordet”. Disse kursene og den faglige kompetansen fra Lakkegata har jeg hatt nytte og glede av i svært mange situasjoner og sammenhenger.

Selv om jeg både utvidet ingeniørutdannelsen og spedde på med jus og økonomi, har NITO og ingeniørbakgrunnen vært den beste plattformen i jobb som regionforhandler i NHO Nordland gjennom mange år. Dette gjelder også i særdeles grad i politikkens verden, da jeg tror ingeniørkompetanse gir det beste grunnlaget for å tenke helhet i samfunnspolitiske spørsmål.

Når jeg nå skal gå på som ordfører i Bodø, er det mange utfordringer som venter de neste årene. Selv om Bodø har hatt en god vekst gjennom lang tid og i dag nærmer seg 50.000 innbyggere, har folketallet i Nordland stått på stedet hvil siden 1960. Det som er mest alvorlig i den sammenheng, er at det er den “ungdommen” mellom 20 til 40 år som reiser fra Nordland. Det som forsterker alvorligheten, er at det er den best kvalifiserte arbeidskraften som eksporteres.

Nordland har nå fått sitt universitet, og har en meget bra høyskole i Narvik. Å legge til rette for og kunne skape grunnlag for kompetansearbeidsplasser til nyutdannede ingeniører og ungdommer med gode kvalifikasjoner, vil være en av de viktigste oppgavene jeg som ordfører i Bodø vil få i de neste årene.

Min NITO- og ingeniørbakgrunn har gitt meg et godt grunnlag for dette arbeidet.

- Ole H. Hjartøy

Post to Twitter Tweet This Post

« Eldre poster
Nyere poster »