Stikkord «Utdanning»

14.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 1 kommentar

Mer lønn – bedre lærere?

Det skal mer til enn høy IQ for å bli en dyktig lærer. Rollen til dagens undervisere er blitt kompleks. Nedgang i IQ kan være et faresignal, men jeg mener at evnen og viljen til å samhandle, ha dialog med og å lede barn og unge, er minst like viktig.

Gode sosiale egenskaper er et verktøy i de fleste yrker, men for å lykkes er lærerne i større grad avhengig av god relasjonskompetanse og pedagogiske evner enn de fleste andre yrkesgrupper.

Når vi kommer til fallet i status for lærerne, tror jeg dette har mye større betydning, og er del av en utvikling som har gått over lengre tid.

På starten av syttitallet husker jeg ennå at mange rystet oppgitt over tanten til min barndomsvenninne. Årsaken var at hun valgte læreryrket med en eksamen artium med nesten bare S’er (som det het den gangen). Allerede da mente mange at hun burde “brukt evnene sine på noe bedre”.

Spørsmålet vi må stille oss er: hva kan vi gjøre for å endre dette bildet i dag? For vi trenger virkelig gode lærere, ingen tvil om det! Vi trenger også mange flere lektorer med realfagsfordypning. Hvordan får vi det?

Som professor Salvanes ved NHH sier, handler mye om lønn. Det tror jeg er helt riktig. Om lønn ikke er eneste motivasjonsfaktor når en velger utdanning, så er den i det minste med å bestemme om man blir i yrket. Dette handler om å bli verdsatt, men også om å ha en lønn som tillater at du kan etablere deg på egenhånd. Dette er vanskelig for mange i dag.

For å bøte på dette må lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen tenke ny lønnspolitikk på vegne av sine medlemmer. Jeg skulle virkelig ønske at de ville satse på noe nytt. Det virker jo ikke som om de er helt fornøyd med resultatet av den gamle?

Det forundrer meg at lærerne skal være så livredd for differensiert lønn. Er det ikke egentlig ganske feigt og urettferdig med lik lønn for ulik innsats?

NITOs lærermedlemmer ønsker seg differensiert lønn etter det samme systemet som ingeniørene i kommunene følger. De har tro på at forskjeller kan være det rettferdige, og at forskjeller skaper en dynamikk alle kan dra nytte av på litt sikt. Hvorfor kan lærerne da ikke få lov til å teste ut dette? Fra mitt ståsted har vi ingen ting å tape.

- Marit

 

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

06.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Tanker om et statsbudsjett

 Etter en begivenhetsrik høst, spesielt i Europa og USA, er det stor usikkerhet om de forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet vil slå til. NITO ba i sitt brev i vinter angående statsbudsjettet for 2012 om et relativt stramt budsjett og det kan vi vel si at vi fått? I hvert fall ut fra det vi nå vet om økonomien til neste år. Men treffer ikke anslagene, kan nok budsjettet enten virke for ekspansivt. Det er avhengig av både oljepris, rentenivå, arbeidsledighet og veksten i både norsk og utenlandsk økonomi.

 

Utfordringer knyttet til demografi

En av de store utfordringene for budsjettet i år og i årene fremover, er at antallet pensjonister kommer til å vokse år for år. Det betyr stadig større utbetalinger fra folketrygden som må dekkes inn over statsbudsjettet. Det igjen betyr mindre penger til andre gode tiltak, hvis det ikke skal skapes økt inflasjon, høyere renter og økt arbeidsledighet.

Kommunene får økte bevillinger, men også flere oppgaver ikke minst knyttet til samhandlingsreformen. I tilegg kommer veksten i antallet pleietrengende. Mange kommuner vil derfor i året som kommer få utfordringer i sine budsjetter på andre områder enn de lovpålagte. Dette krever at kommunene må tenke nytt og ta i bruk nye teknologiske løsninger – les velferdsteknologi – for å møte forventningene til en økende gruppe eldre og hjelpetrengende del av befolkning.

 

Les også: Ikke nok til videreutdanning

 

Behov for vekst og verdiskaping

For å få råd til flere gode tiltak må det derfor legges til rette for vekst og verdiskapning. Sett utenifra er de største manglene i budsjettet her. Etter en hektisk formiddag med gjennomgang av budsjettet er det vanskelig å se at det satses fra regjeringens side på økt vekst.

Veksten i til forskning og utdanning er altfor beskjeden. Men det finnes noen lyspunkter, med blant annet bygging av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og innføringen av Teknologi og Forskning i praksis som to av åtte valgfag på åttende trinn i grunnskolen. Bevilgningen til valgfagsatsingen tyder imidlertid enten på at matteferdighetene i regjeringen er for dårlig, eller at de lemper viktige oppgaver over på kommunene uten akseptabel kostnadsdekning. Videre legges Forskningsfondet ned, og fremtidige bevilgninger til sektoren vil bli behandlet år for år.

På utdanningsområdet skjer det etter NITOs mening også for lite. Med all prat om satsing på kompetanse og behov for ingeniører er dette virkelig skuffende. Se kommentarer fra NITO Studentene og Trond på våre hjemmesider.

I tilknytning til klima- og energiområdet kom det heller ikke noen satsninger å snakke om. Den største gleden er at ENOVA ikke får de kuttene som det har blitt spekulert i på forhånd. Dette er avgjørende for å opprettholde etterspørsel og trigge videreutvikling i et marked som ikke står på egne bein.

Les også: Velferdsteknologi kan redde kommuneøkonomien

 

Samferdsel

I samferdselssektoren fremstår bevillingsøkningene som positive og både vei og jernbane får sterkere vekst enn veksten i budsjettet og forventet vekst i BNP. Men kostnadsøkningene til både vei og bane er høyere enn veksten generelt i samfunnet. Det betyr at vekst på henholdsvis 8 og 10 prosent ikke er så store som de ved første øyekast kunne virke som. Her er etterslepet og kostnadsutviklingen for stor til at dette virkelig monner. På den positive siden bevilges det endelig penger til utbyggingen av strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, noe en har vært svært opptatt av i nedre Telemark lenge. Regner med at NITO Telemark applauderer dette!?

Les også: Regjeringen motarbeider utdanningen av gode ingeniører i Norge

 

Rammevilkår for privat næringsliv

Infrastruktur er et viktig rammevilkår for norske virksomheter. Skatte og avgiftssystemet er et annet. NHO direktør John G Bernander etterlyste som forventet nye stimuleringstiltak på dette området og støttet Roar Flåthen sitt forslag om å vurdere dagens formueskatt. Selv hilser jeg også dette forslaget velkomment; Særnorsk skatt på norskeide produksjonsmidler tjener ikke norske arbeidsplasser. Et annet rammevilkår av betydning for investeringer i norske virksomheter er avskrivningssatsene, her foreslås det en endring i avskrivning av avskrivningssatsen fra 4 til 10 % for utstyr med forventet levetid på 20 år. Dette er et bra tiltak, men vi mener at den generelle avskrivningssatsen er for lav og at disse ulike såkalte saldoklassene skaper et eldorado for byråkrater og skatte eksperter. Jeg er mer tilhenger av ”KISS” prinsippet, men det er vel ikke helt rette dagen å si det på?.

Les også: 70 millioner til valgfag i ungdomsskolen – for lite

 

Hovedinntrykk

Regjeringen varslet et strammere og grått budsjett og det har vi fått. Få eller ingen nye satsningsområder, med unntak av etterdønningene av 22. juli. Allikevel framstod Sigbjørn Johnsen med stor troverdighet i sin presentasjon av statsbudsjettet. På den en siden gjorde han det klart at regjeringen vil bruke mer penger på linje med i 2008/9, hvis Norge skulle bli truet av en ny økonomisk krise. På den andre siden løftet han pekefingeren på en faderlig måte da han mante til nøkternhet, solidaritet og vern av velferdssamfunnet og våre felles verdier.

Les også: Redd for laboratoriekvaliteten

Post to Twitter Tweet This Post

08.09.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

Hvem ønsker du å bli?

Er det slik at de som i dag skal velge utdanning ikke ser så mye på HVA de vil bli, hva de vil utdanne seg til – men hvem de ønsker å bli?

Har lest et tankevekkende intervju med professor Jacquelynne Eccles, som man for øvrig kan lese her.

Jeg kan forstå at vi velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss, og at vi under oppveksten utvikler en ide om hva slags person vi ønsker å være. Vi vet videre at jenter velger STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Men mange velger å ikke benytte denne kunnskapen til å jobbe som ingeniører.

Eccles sier at jenter som har høy oppfatning av egen intelligens gjerne velger naturvitenskap. MEN hvis de ønsker å jobbe i et sosialt miljø, eller vil hjelpe mennesker, velger de biologi eller medisin, IKKE matte og fysikk.

Dette samsvarer med funn vi har sett i prosjektet ROSE og Vilje-con-valg. Her settes fokuset på at gutter og jenter har forskjellige oppfattninger om hvem de vil være. Man velger ut fra mestringsforventning, og ut fra verdier som interesse, identitet, nytteverdi og relativ kostnad. Marianne Løken, forsker ved natursenteret, jobber nå med en studie av nettopp jenters valg.

Er det skapt et bilde om ingeniøren som en fagfokusert person som ikke forholder seg til andre mennesker – som ikke hjelper mennesker? Dersom dette er det stereotype bildet som er skapt av ingeniøren så er det kanskje ikke så rart at mange jenter velger vekk yrket.

Er ikke dette en utfordring vi bør ta, og hva kan vi gjøre for å endre dette bildet?

Post to Twitter Tweet This Post

24.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

- Er du sikker på at du vil delta på denne prøven?

Når jeg på side 21 i dagens utgave av Dagbladet kan lese at svake elever blir bedt om å holde seg borte fra nasjonale prøver, reagerer jeg. Er det nå blitt tilfelle at vi legger opp undervisningen slik at den spisses mot de nasjonale prøvene? I så fall er dette en håpløs utvikling, og er med på å svekke de som allerede er svake i skolen. Andreas Borud, leder i elevorganisasjonen, forteller i artikkelen at det i mange skoler er blitt viktigere med prøveresultatene enn selve læringen. I Elevorganisasjonen har de hørt om flere tilfeller der eleven har blitt bedt om å holde seg hjemme fra skolen. Er dette en positiv utvikling i utdanningssystemet? Nei!

Stadig større deler av samfunnet vårt måles og veies for at man skal oppnå bedre ressursstyring. Om Elevorganisasjonens har rett i sine uttalelser, viser dette at enkelte felter i samfunnet ikke kan styres på denne måten uten at man har sikret seg mot at målingene misbrukes i det godes hensikt. Jeg er ikke nødvendigvis negativ til bruk av nasjonale prøver – det kan absolutt være et verktøy, men bruk slik det fremkommer nå, ja så kan man vel ikke si at resultatene er egnet til videre bruk og da blir det ikke noe egnet verktøy til noe som helst.

Det er kanskje ikke så overraskende at det blir slik. En skole vil nødvendigvis ønske å komme godt ut i de nasjonale prøvene. Det hadde vært dårlig styring fra ledelsens side om man ikke jobbet for å oppnå et best mulig resultat. Når i tillegg utfallet av de nasjonale prøvene offentliggjøres vil det gi store utslag på skolens muligheter til å bruke resultatene til bedre måloppnåelse. Et dårlig resultat vil føre til et dårlig renommé som igjen fører til dårligere mulighet for å tiltrekke seg de beste lærerne, de beste elevene og større ressurser. Motsatt går det for skoler med gode resultater.

Selv om prøvene skal gjenspeile kunnskapsnivået, så synes jeg likevel dette blir relativt smalt. Livet hviler ikke på en prøve, men på den innsatsen man legger i arbeid over lengre tid. ”Kunnskapsbløffen” sier Magnus Marsdal. Han skriver i boken med samme navn at det blant annet skal ha blitt jukset med tidsbruk og omprøver – en virkelig fin ting å lære opp våre unge i skolesystemet til å bli vant med.

Det er bra at elever øver og jobber for å bli bedre i regning og lesing i norsk og engelsk! Men om målet er å vinne en ”konkurranse” blir det på feil grunnlag. Nasjonale prøver skal være en pekepinne for å tette hull i kunnskapen, og ikke et pokerspill med barns utdanning som innsats.

 

Post to Twitter Tweet This Post

23.08.11 Av: Trond Markussen
| | | | | 2 kommentarer

Talentjakten

Jeg har den siste tiden satt fokus på at alle må få muligheten til å utvikle sine ferdigheter, og følger med stor interesse Oslo kommunes forsøk på å gi skoleelever undervisning på det faglige nivå de trenger.

Jeg synes da de er skuffende når kunnskapsministeren vår er skeptisk til at elevene skal få utvikle sine talenter utover det enhetsskolen kan tilby. Halvorsen støtter seg til forskning og sier det er lite å hente ved å dele elever inn i permanente grupper inne språk- og realfag. Men når det kommer til mindre akademiske ferdigheter, er ikke dette fullt så kontroversielt. Jeg snakker selvfølgelig om toppidrettslinjene – vi skal jo tross alt være i verdenstoppen i idrett.

Da stiller jeg meg spørsmålet: hvorfor blir det så skummelt å dyrke talenter så raskt hodet er involvert?

Post to Twitter Tweet This Post

23.03.10 Av: Trond Markussen
| | | | | 0 kommentarer

Ingeniørutdanninga under lupen

Sist uke var det oppstartskonferanse for arbeidet med ny rammeplan i ingeniørutdanninga. Dette blir et interessant arbeide å være med i, og det er første gang jeg sitter i et utvalg som dette. På denne konferansen deltok kunnskapsdepartementet og interesserte fra både bedrifter og høgskoleutdanninger i tilllegg til rammeplanutvalget og medlemmene i åtte arbeidsgrupper.  De åtte arbeidsgruppene skal spesielt konsentrere seg om følgende tema:

  • Samfunnsansvar, etikk og ingeniørens rolle i samfunnet,
  • Systemtenkning,
  • Integrering av teori og praksis,
  • Samarbeid og student mobilitet, Nasjonalt/Internasjonalt semester
  • Inntak, utgang, overgang til masternivå
  • Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap
  • Forskningsforankring
  • Miljø og etikk

De åtte arbeidsgruppene er hver satt sammen av to fra høgskolene, en fra næringslivet og en student. Underlaget fra arbeidsgruppene taes med i det videre arbeidet i rammeplanutvalget.

Hensikten med oppstartskonferansen var å gi kunnskap om rammeplanarbeidet, og etablere en felles plattform i forhold til arbeidet som skal igangsettes. Nå er det ikke snakk om å utarbeide en helt ny rammeplanen for ingeniørutdanningen, oppdraget som er gitt fra kunnskapsdepartementet er å revidere dagens rammeplan. Den nye rammeplanen skal gjelde fra studieåret 2011-2012.

  • Målet for det planlagte rammeplanarbeidet er en åpen, inkluderende og samordnet nasjonal prosess som resulterer i
  • en rammeplan som skal være en forskrift på overordnet nivå med hovedvekt på studentenes læringsutbytte
  • nasjonale retningslinjer for en felles organisatorisk rammemodell som institusjonene vil legge til grunn for sine ingeniørutdanningsprogram
  • et sett med indikatorer som kjennetegner ingeniørutdanningen og som kan legges til grunn for videre kvalitetsoppfølging

For å fremskaffe underlag til denne prosessen blir det utarbeidet en spørreundersøkelse som sendes til høgskolene og næringslivet. Det ble jobbet med spørreundersøkelsen på oppstartskonferansen og rammeplanutvalget vil bearbeide undersøkelsen på sitt neste møte 22. mars slik at den kan sendes ut.

Resultatene fra Nokut evalueringen av ingeniørutdanningen vil også være viktig underlagsmateriale i det videre arbeidet med revidering av rammeplanen.

Er dagens ingeniørutdanning god nok slik Nokut evalueringen konkluderer med, eller er det behov for å gjøre endringer i utdanningen?

Post to Twitter Tweet This Post

08.03.10 Av: Marit Stykket
| | | | | | | | 0 kommentarer

Hvem skal gjøre jobben?

Vi har en vedvarende ingeniørmangel i Norge. Oslo Renewable Energy and Environment Cluster og Oslo Teknopol la denne uken fram en rapport som viser at bedrifter som satser på grønn teknologi har gjennomgått enorm vekst de siste årene. Det gir utsikter til tusenvis av nye arbeidsplasser er den gledelige nyheten. Spørsmålet jeg stiller meg er hvor denne kompetansen skal hentes?

I en undersøkelse Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) gjorde blant 700 arbeidsgivere i januar, svarer 67 prosent av lederne innen energisektoren at det er ganske eller meget vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører. Vi har altså en underdekning av arbeidskraft til bransjen. Derfor er det avgjørende at kompetansen opprettholdes og videreutvikles for å sikre økt verdiskaping også i framtiden.

Cavemen/Flickr.com

Cavemen/Flickr.com

Samtidig må det rekrutteres flere til sektoren. Stadig flere læresteder utvikler nye studieretninger innen fornybar energi, grønne energiformer og miljørelaterte utdanninger. Men dette er relativt nye satsningsområder, og det vil ta tid før de har bygget opp solide fagmiljøer. Derfor må vi søke mot internasjonale kompetansemiljøer, i tillegg til å bygge opp egne miljøer som gir dyktige fagfolk på alle nivåer. Samtidig er det viktig å sette i gang etter- og videreutdanning av ingeniører og teknologer som er interesserte i å studere bærekraftige energiformer.

For å inspirere flere til å velge studier som gir en kompetanse som nye grønne arbeidsplasser krever, kan vi gi ingeniørstudenter økonomiske insentiver, som ekstra stipend eller nedskriving av studiegjeld, for å søke seg til utdanninger vi har knapphet på i Norge. En slik ordning vil kunne bidra til at flere unge velger seg studier innen energi og ny fornybar energi i utlandet.

Erfaringsmessig vet vi at utenlandsstudentene kommer tilbake til Norge for å jobbe etter endt utdanning. Dermed kan de bidra til å videreutvikle fagkompetansen her i landet, samtidig som det styrker det internasjonale samarbeidet mellom Norge og andre land.

Men situasjonen er kritisk. Som nevnte rapport viser har bedriftene som satser på grønn teknologi hatt en enorm vekst, og den vil ikke stoppe. Dette bereder grunnen for tusenvis av arbeidsplasser som krever spesialisert kompetanse. Kompetanse vi har knapphet på allerede i dag, derfor haster det med å få i gang tiltak som øker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.

Hva mener dere om dette?

Post to Twitter Tweet This Post