Presidentens blogg

Burde ikke NITO ment noe om datalagringsdirektivet?

I løpet av den siste uken har vi fått en del tilbakemeldinger, blant annet over mail og via Twitter, at vi ikke burde ment noe om Datalagringsdirektivet (DLD). Det skrytes av både standpunkt og selve uttalelsen, men noen mener at en fagorganisasjon som NITO ikke burde ha uttalt seg om en sak som dette.

La meg derfor bruke litt plass på å begrunne hvorfor vi i fredag i forrige uke sendte vår høringsuttalelse om en sak som ikke har noe med NITOs hovedformål å gjøre, - som selvfølgelig er medlemmenes lønn og arbeidsvilkår.

Ettersom vi organiserer ingeniører og teknologer, har vi valgt å satse på kunnskap og kompetanse som befinner seg i skjæringspunktet mellom faget vårt, jus, økonomi og arbeidliv generelt. Dette forventer medlemmene av oss. Som ingeniør- og teknologorganisasjon sitter vi derfor med en kompetanse få andre organisasjoner har. Og hvis ikke et slikt miljø skal svare på henvendelser vi får fra respektive departementer i slike saker – hvilke organisasjoner skal da uttale seg?

Her beveger vi oss egentlig over i en annen og viktig del av samme diskusjon. Og det er at myndighetene i Norge faktisk ønsker flest mulig innspill fra flest mulig instanser i de fleste saker. En bredest mulig høring. Når en statsråd ber om innspill, tar vi det på alvor. For vi oppfatter ikke dette som noe spill for galleriet. Det norske demokratiet baserer seg på et samspill mellom det offentlige og det sivile samfunn. Politiske beslutninger skal fattes på et best mulig grunnlag. Hvis ikke organisasjoner som NITO mener noe i slike saker, svekkes samfunnsstrukturen vår.

For meg er det viktig at ingeniørenes og teknologenes stemme høres i samfunnet; at NITOs medlemmer og andre ingeniører og teknologer deltar i samfunnsdebatten og deler sin kunnskap med andre.

Et annet poeng er at vi kanskje ikke burde ment noe om saken fordi 64.000 medlemmer ganske så sikkert er delt i synspunktet på direktivet?  Hva da med andre saker?  Bør vi la være å mene noe i alle saker hvor det er store muligheter for uenighet?

Hvis en ser til andre organisasjoner; Hva med en organisasjon som Natur & Ungdom sitt syn på vindmøller? Eller andre klima- og miljøorganisasjoner syn på ulike tiltak og virkemidler? Det må være rom for uenighet i en hvilken som helst organisasjon, men det skal samtidig være et representativt demokrati.

Hva synes dere? Burde vi holdt munn? Jeg synes som sagt ikke det, men vi er veldig interessert i å lytte til hva dere mener.