Stikkord «energi»

08.09.11 Av: Marit Stykket
| | | |
1 kommentar

“Engineers Power the World – Facing the Global Energy Challenge”

Under denne tittelen er mer enn 1800 ingeniører fra mer enn 80 land samlet i Geneve denne uka. Jeg er blant dem.  Konferansen startet med en fantastisk film som du kan se her eller via vår facebookside.

Det har så langt vært mange spennende tema å velge mellom på programmet. Så langt synes jeg møtet med Andre Borschberg har vært mest spennende. Han er daglig leder og en av initiativtakerne til “Solar Impulse Project”, og var selv pilot i den første non-stop 24-timersturen i et solenergidrevet fly.

- “Solar Impulse” er et imponerende prosjekt! Det er gjennomført av en gjeng med engasjerte ingeniører og forskere i tett samarbeid med et av de beste tekniske universitetene i Europa, EPFL (Ecole Polytechnique Federale de Lausanne) og flere andre kunnskaps-/forskningsmiljøer.

Det er lett å slakte slike ideer som helt urealistiske med liten nytteverdi. Men hvem vet? Borschberg viste til at det tok nesten 25 år fra brødrene Wright for første gang fikk et motorisert fly opp i luften til Chales Lindbergh gjennomførte sin berømte solotur over Atlanteren i 1927. Etter dette kvantespranget i flyhistorien tok det omlag nye 20 år før de første passasjerflyene kom i drift etter andre verdenskrig.

Vi ser at verdens energiforbruk og behov øker i rekordfart. En av de viktigste årsakene er økt mobilitet. I dette bildet er arbeidet for å redusere energibruk og CO2-utslipp fra flytransport viktig. Selv om det høres litt urealistisk ut, er kanskje transport med solenergidrevne fly helt vanlig om nye 15 år.

Hva tror du?

12.10.10 Av: Marit Stykket
| | | |
3 kommentarer

En folkeaksjon mot høyere strømpriser?

Mandag denne uka våknet jeg til nyhetene på P1 og Leif Sande som oppfordret til folkeaksjon mot høyere strømpriser i Norge. NITOs medlemmer i industrien har mange felles interesser med Industri Energi (IE) og Leif Sande sine medlemmer, og jeg har stor respekt for min forbundslederkollega i LO. Allikevel synes jeg det er feigt å kaste norske forbrukere foran seg på denne måten. Det han egentlig er opptatt av er krafttilgangen og konkurranseevnen for norsk kraftkrevende industri. Noe selvfølgelig NITO også er opptatt av. Men debatten om hvordan vi skal bruke kraften vår er såpass vanskelig og sammensatt, at man bør kalle en spade for en spade.

Internasjonalt kraftmarked
Jeg må vel også innrømme at forslaget om et forbud mot å eksportere kraft høres umulig å få gjennom i praksis. Det er lett å forstå at forbrukerne som naturlig nok er bekymret for høye strømpriser, sier ja til alle tiltak som i gitte tilfelle kan redusere prisen. Men Norge er en del av et internasjonalt kraftmarked. Dette kan vi selvfølgelig ikke bare hoppe av når prisene er for høye. 

Forsyningssikkerhet
Årsaken er at et annet viktig formål med et felles kraftmarked er forsyningssikkerhet. Hva skal vi gjøre hvis nivåene i norske vannmagasin ikke er tilstrekkelig til at vi kan produsere nok elektrisitet til eget forbruk? Neste gang vi møtes, må jeg huske å spørre Leif om han virkelig har lyst til at Norge skal melde seg ut av dette samarbeidet.

Sak med mange sider
Debatten om kraftbruk og priser dreier seg også om energieffektivisering, offshoreindustrien, aluminiumsindustrien og mer til. Vi trenger en nyansert debatt om framtida, og det tror jeg Leif egentlig er helt enig med meg i. Utsagn som det vi så på mandag bidrar dessverre ikke nevneverdig i denne retningen. Vi trenger fakta på bordet, og akkurat det forventer NITO at et pågående felles forskningsprosjekt om hva vi kan bruke et framtidig kraftoverskudd til, vil gi oss. For ordens skyld: dette prosjektet er initiert av nettopp Industri Energi.

Men må vi i mellomtiden velge mellom en dyr eller en mørk vinter, tror jeg det er liten tvil om hva majoriteten av oss velger.

28.09.10 Av: Marit Stykket
| | | |
0 kommentarer

Krafttak for kraft

Mandag denne uka la NITO frem en rapport om bruk av kraft i fremtiden sammen med Naturvernforbundet og Norsk Industri. Kanskje er du litt overrasket over at vi en fagorganisasjon for ingeniører og teknologer går sammen med disse to organisasjonene om en slik rapport. Visst er vi uenige om en god del, men det er såpass viktig å komme i gang med debatten om hva vi skal gjøre med kraftoverskuddet i fremtiden. Før vi vet ordet av det er fremtiden her…

I NITO har vi satt oss som mål å ha en ansvarlig og konstruktiv energi og miljøpolitikk, til det beste for våre medlemmer og samfunnet. Å være ansvarlig handler for oss om at våre medlemmer som er opptatt av energi, miljø og klimaspørsmål skal bidra med sitt engasjement og sin kompetanse til å løse noen av de utfordringene samfunnet står overfor. Å være konstruktiv betyr at NITO vil dele sin kompetanse og kunnskap og bidra til at konkrete og gjennomførbare prosjekter settes ut i livet.

20 prosent av medlemmene våre oppgir at de jobber med klima og energi og de ønsker å være med å vise at det nytter! Alle tiltak – små eller store – er viktigere og bedre enn ingen tiltak.

Skal vi løse klimautfordringen, må vi som dagens rapport påpeker bruke energien mer effektivt, og bruke mindre fossil energi.
For NITO sin del er det aller viktigste i denne rapporten å fremheve det enorme potensialet som ligger i det som er det enkleste og mest effektive av alle utslippsreduserende tiltak; nemlig energieffektivisering. Det er det tiltaket som kan gi de raskeste og største reduksjonene av klimagassutslipp til en lav kostnad. Dette er slått fast gang på gang, av IEA, av FNs klimakonvensjon, av diverse internasjonale studier, og sist høst også av ingeniørenes internasjonale samarbeidsprosjekt ”Future Climate – Engineering Solutions”.

Rapporten som ble presentert mandag viser tydelig mulighetene som finnes dersom vi i Norge forvalter våre kraftressurser på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag. Lykkes vi med dette, vil det være et viktig bidrag til et bedre miljø i Norge, og globalt.

De fleste av energieffektiviseringstiltakene som foreslås i rapporten er knyttet til ingeniørens og teknologens arbeidsområder; teknologiske løsninger og nyvinninger, logistikk og ny infrastruktur, strategi- og planarbeid, for å nevne noe. Det er heller ingen tvil om at en storstilt satsning på energieffektivisering, vil være med på å gi norsk næringsliv store vekstmuligheter.

For NITO er det også et viktig poeng at energieffektivisering vil være et svært effektivt bidrag til økt forsyningssikkerhet;  Økt satsing på ”kortreist” kraft og en bedret kraftbalanse i alle landets regioner vil bidra til å redusere presset på overføringskapasiteten i nettet. Dette er viktig for industrien og for norske arbeidsplasser.

NITO kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig en sikker kraftforsyning er. Det må være helt  klart at vedlikehold og fornying av overføringsnettet må prioriteres i en helhetlig energipolitikk.

I rapporten fokuseres det mye på viktigheten av å redusere klimagassutslipp gjennom å erstatte fossil energi med ”ren” elektrisitet.
Der energieffektivisering er den ene pilaren i en bærekraftig energifremtid, så er fornybar energi den andre.

Dette er et område der Norge allerede er verdensledende, gjennom vår historie og kompetanse innen vannkraft. NITO mener at Norge også i fremtiden skal være blant verdens beste på fornybar energi, gjennom videreutvikling/fornying av vannkraft, og nye kilder som sol, vind, hav og bioenergi. Ref til blogg om tidevannskraftverk i Gimsøystraumen.

For at satsingen på fornybar energi skal bære frukter, er kunnskap og kompetanse innenfor ingeniør- og teknologifag en forutsetning. NITO vil derfor fortsette å kjempe for realfagene i skolen, ingeniørutdanningene og FoU-midler til energi og miljøforskning.

Men hva mener du? Hvordan kan NITO bidra til at satsingen på for eksempel energieffektivisering blir tydeligere?  Hvordan skal vi få  myndighetene til å komme med virkemidler og insentivordninger som setter fart på dette arbeidet? Potensialstudier har vi i fleng, hvordan komme fra ord til handling? Hva er dine beste råd?

02.09.10 Av: Trond Markussen
| | | | | |
0 kommentarer

Miljø vs. natur

Du er i overkant uoppmerksom hvis du ikke har fått med deg sommerens, og etterhvert høstens, føljetong om master og kabler i Hardanger. For meg som ingeniør er det en interessant debatt å ikke mene noe om. Som Marit skrev i et leserinnlegg i DN, så har ikke NITO tatt stilling til saken. Årsaken er selvfølgelig at dette dreier seg om hvorvidt Hardangers natur er viktig å bevare. Dette er ikke et ingeniørfaglig tema. 
 
Men – jeg må tilstå at saken trigger noe hos meg likevel. For saken har en mer overordnet dimensjon også. Det dreier seg om natur vs. klima. I årene som kommer vil vi se tusenvis av tilsvarende saker. Bare her i Norge står vi overfor saker om plassering av vindmøller, bølgekraftverk, traseer for toglinjer, forsyningssikkerhet og mer.
 
Skal vi gå inn for grønn energi må det nødvendigvis gå utover natur. Det går ikke an å lage usynlige togspor eller vindmøller ingen legger merke til. Alle vet at oljen en gang tar slutt, og innen den tid må vi ha etablert miljøvennlig produksjon i storskala her i Norge. Men hvor skal dette gjøres? For å sette det litt på spissen – det vil alltid være en ørn, en truet blomsterart eller vakker natur der hvor den grønne energien skal produseres. Hva da?
 
Misforstå meg ikke – jeg har også store problemer med å mene noe om de ulike sakene isolert sett. Jeg er glad i både ørn og fjord. NITO mener ikke noe om Hardangersaken, eller de som ønsker å motarbeide vindmøller på Smøla. Men på et overordnet nivå er vi for både god forsyningssikkerhet og vindmøllesatsing.
 
For en gangs skyld er det ikke bare politikerne som må rydde opp i hva som bør menes og sies. Det er oss, folkene som bor i dette landet som bør tenke oss om. Ingen ønsker energiproduksjon i hagen. Alle er for vindmøller, bare ikke der man går søndagstur.
 
Hva mener du? Natur eller miljø? Sannsynligvis mener du, akkurat som meg, at vi skal få til begge deler. Men hvordan? Og hvor? Det som til enhver tid er din nabokommune?

10.05.10 Av: Marit Stykket
| | |
1 kommentar

Politisk mynt på en katastrofe?

 Motstanderne av mulig oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen benytter nå katastrofen i Mexicogolfen som sannhetsserum for at slike aktiviteter i dette sårbare området vil være en helt uansvarlig risikosport.

 Jeg har forståelse for at man griper gyldne anledninger som byr seg til å fremme og forsterke egne synspunkter, men er det egentlig ok å benytte en katastrofe til å fyre opp under at følelser og tro skal overstyre fakta når beslutninger skal tas?

NITO har ikke tatt standpunkt til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi har mange tusen av våre medlemmer knyttet til offshorevirksomhet, både direkte, på leverandør- og underleverandørsiden og innen engineering. Til tross for at Norge er verdensledende på oljeutvinning til havs, er vi allikevel ydmyke i forhold til fremtiden for torsken utenfor Lofoten. Men vi forutsetter at når beslutningen skal tas, må den baseres på kunnskap og realistiske risikovurderinger. Som ingeniører er vi genuint opptatt av kunnskap, kvalitetssikring og risikovurdering basert på fakta. Som realister vet vi også at det i alle situasjoner er en viss risiko for at noe kan gå galt. Dette er en del av det å leve uansett hva vi holder på med.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) utga nylig en rapport laget av Det norske Veritas som konkluderte med at industrien har gjort mange forbedringer de siste årene som har redusert risikoen for store utslipp. Rapporten presenterer også tall som viser at det er ni ganger større sannsynlighet for en utblåsning i Mexicogolfen enn på norsk og britisk sokkel.

Etter mitt syn må denne typen rapporter være med på å danne kunnskapsgrunnlaget for de beslutningene som skal tas. Det må også synspunkter fra eksperter på området som eksempelvis Per Holand fra Exprosoft som uttaler seg kritisk til OLF og Veritas sine konklusjoner i Teknisk Ukeblad sist uke. Det viktige er at fagkompetansen blir hørt, og at debattene foregår med utgangspunkt i kunnskapsbaserte fakta.

Meg bekjent har vi utenforstående ingen tilgang til tekniske data om BP-riggen Deepwater Horizon som eksploderte i Mexicogulfen for litt over to uker. Dermed vet vi eksempelvis ingen ting om standard og vedlikehold eller om den hadde ekstra sikkerhetsventiler som er et krav på norsk sokkel. Dette får vi først greie på etter at Amerikanske tilsynsmyndigheter har gjort sine undersøkelser etter denne tragiske ulykken.      

 Når så norske politikere  vil bruke dagens tragiske katastrofe i Mexicogolfen som hovedargument for å skrinlegge planene oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen før konsekvensutredningen er sluttført, klinger det dårlig i mine ører.

Vi i NITO kommer til å diskutere saken når vi skal ha Ledermøte og avdelingsledermøte i slutten av mai, og vi er veldig interessert i å få innspill fra dere til debatten. Har dere tiltro til at norsk teknologiutvikling og strenge krav til kompetanse og sikkerhet, vil redusere risikoen ved slik aktivitet til et akseptabelt nivå?

Les mer om saken her.

08.03.10 Av: Marit Stykket
| | | | | | | |
0 kommentarer

Hvem skal gjøre jobben?

Vi har en vedvarende ingeniørmangel i Norge. Oslo Renewable Energy and Environment Cluster og Oslo Teknopol la denne uken fram en rapport som viser at bedrifter som satser på grønn teknologi har gjennomgått enorm vekst de siste årene. Det gir utsikter til tusenvis av nye arbeidsplasser er den gledelige nyheten. Spørsmålet jeg stiller meg er hvor denne kompetansen skal hentes?

I en undersøkelse Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) gjorde blant 700 arbeidsgivere i januar, svarer 67 prosent av lederne innen energisektoren at det er ganske eller meget vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører. Vi har altså en underdekning av arbeidskraft til bransjen. Derfor er det avgjørende at kompetansen opprettholdes og videreutvikles for å sikre økt verdiskaping også i framtiden.

Cavemen/Flickr.com

Cavemen/Flickr.com

Samtidig må det rekrutteres flere til sektoren. Stadig flere læresteder utvikler nye studieretninger innen fornybar energi, grønne energiformer og miljørelaterte utdanninger. Men dette er relativt nye satsningsområder, og det vil ta tid før de har bygget opp solide fagmiljøer. Derfor må vi søke mot internasjonale kompetansemiljøer, i tillegg til å bygge opp egne miljøer som gir dyktige fagfolk på alle nivåer. Samtidig er det viktig å sette i gang etter- og videreutdanning av ingeniører og teknologer som er interesserte i å studere bærekraftige energiformer.

For å inspirere flere til å velge studier som gir en kompetanse som nye grønne arbeidsplasser krever, kan vi gi ingeniørstudenter økonomiske insentiver, som ekstra stipend eller nedskriving av studiegjeld, for å søke seg til utdanninger vi har knapphet på i Norge. En slik ordning vil kunne bidra til at flere unge velger seg studier innen energi og ny fornybar energi i utlandet.

Erfaringsmessig vet vi at utenlandsstudentene kommer tilbake til Norge for å jobbe etter endt utdanning. Dermed kan de bidra til å videreutvikle fagkompetansen her i landet, samtidig som det styrker det internasjonale samarbeidet mellom Norge og andre land.

Men situasjonen er kritisk. Som nevnte rapport viser har bedriftene som satser på grønn teknologi hatt en enorm vekst, og den vil ikke stoppe. Dette bereder grunnen for tusenvis av arbeidsplasser som krever spesialisert kompetanse. Kompetanse vi har knapphet på allerede i dag, derfor haster det med å få i gang tiltak som øker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.

Hva mener dere om dette?

10.02.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | |
0 kommentarer

Innovasjon – miljø og høyteknologi i Buskerud

Energi i et miljøperspektiv er et område NITO har valgt å ha spesiell fokus på. Dette er er den andre treårsperioden hvor kongress delegatene har valgt at NITO skal  fokusere spesielt på dette området og vi kaller det “fyrtårn saken vår”. Dette er et tema som har stor aktualitet og som uten tvil også engasjerer. Sist helg samlet NITO Buskerud  medlemmer og tillitsvalgte for å lære mer om nettopp miljø i et energiperspektiv.  

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

 

Temaet fenget, nærmere 50 medlemmer og tillitsvalgte deltok på konferansen og det var stort engasjement og mange spørsmål til innlederne. Temaene ble også ivrig diskutert i pausene.  NITO har deltatt i prosjektet Future Climate – Engineering solutions,  et prosjekt som jobbet frem mot COP15 møtet i København ifjor. Hensikten med prosjektet var å se på mulige løsninger for å redusere CO2 utslipp med eksisterende teknologi. Hvert land utarbeidet sin egen lokale Future Climate – Engineering solutions rapport hvor de presenterte løsninger for eget land. I tillegg ble resultater fra alle de nasjonale rapportene samlet i en felles rapport.  Den Norske rapporten viser at vi med dagens eksisterende teknologi kan redusere Norges CO2 utslipp med 76% innen 2050. Dette fikk jeg anledning til å snakke om på konferansen.  

I tillegg til rent faglige foredrag hadde man også funnet plass til et interessant foredrag om “veien til arbeidsglede”. Henrik Aase gav oss noen innspill til ettertanke. Han snakket om å gjøre noe med vanene våre – slutte med “burding” og “prøving” og jobbe mer med “skalling”. Vi kan ikke fortsette å si at vi burde gjøre noe eller skal prøve å gjøre noe. Vi må bli flinkere til aktivt å ta stilling og når vi sier at vi “skal” noe så medfører det at vi aktivt må ta stilling, og da er vi på god vei til at det blir gjort noe. Absolutt ikke noe dumt innspill å ta med seg videre.  

Miljøpåvirkning handler om vaner og om å endre vaner. Gode innspill til hva vi som enkeltpersoner kan gjøre er vikige bidrag. Har du noen gode innspill så er du hjertelig velkommen til å dele dem med oss.