Presidentens blogg

Hvorfor diskrimineres enkeltpersonsforetak?

Hvorfor etablerer man et enkeltpersonsforetak? Flere velger nok å etablere eget firma fordi de har en god idè til et produkt, men ikke alle som etablerer eget firma er gründere. Det finnes etterhvert flere som etablerer firma fordi de har blitt arbeidsledige og så har det vist seg vanskelig å finne ny jobb.

Man tar jo en sjanse når man etablerer egen virksomhet – er det verdt det? Dersom det går bra er det sikkert greit, men hva nå om det ikke går så greit. Hva om man ikke får tilstrekkelig med kunder og man krype til korset og melde seg som arbeidsledig? Ikke noen god løsning, næringsdrivende får ikke dagpenger ved arbeidsledighet – hva er da alternativet dersom det tar tid før man klarer å finne ny jobb? Det innebærer faktisk at man kan risikere å måtte gå på sosialen. Hvorfor må det være slik?

Selv om man kommer godt igang med firmaet så kan man risikere å bli syk. Et stort problem for enkeltpersonsforetak er at man er eneste ansatte og det vil i mange sammenhenger si at man er avhengig av å kunne jobbe for å skaffe inntekter. Dersom man blir syk stopper inntektene – men ikke nødvendigvis kostnadene. Husleien skal fortsatt betales. Blir man syk så får man ved sykdom utover 16 dager dekket bare 65 prosent av inntekt opp til 6 G som næringsdrivende mens lønnsmottakere får full lønn. Arbeidsgiver får refundert all lønn opp til 6 G for syke lønnsmottakere. Hvorfor denne forskjellen? Man er sin egen arbeidsgiver og de 16 første dagene må man selv dekke inntekt, men det blir det samme som at arbeidsgiver dekker lønn for lønnsmottakere uten å få dette dekket fra det offentlige. Likevel kan dette være alvorlig for enkeltpersonsforetaket som disse dagene mister sin inntekt. Dersom man ønsker å bedre standardsatsene og få en bedre sykepengedekning så har forsikringspremien man må betale til Nav økt kraftig. På to år har økningen vært 35 prosent ifølge nettsiden enkelt.cc. Dette gjelder 100 prosent dekning fra dag 17. Det er relativt få som går på ordningen med 100 prosent dekning fra dag 1, det blir for dyrt. Samtidig er dette en ordning som ikke har økt så voldsomt i pris.

Næringsdrivende får ikke minstefradrag – idag utgjør det drøyt 70 000 kroner. Etablerer man et enkeltpersonsforetak må man betale 11 prosent av brutto inntekten i folketrygdavgift, mens vanlige lønnsmottagere betaler 7,8 prosent. Er det noen grunn til at det må være slik?

Hvorfor skal man da ta sjansen på å etablere egen virksomhet? Risikoen ligger hos den som etablerer, men er det nødvendig å legge til ekstra byrder og utfordringer? Vi hører stadig om viktigheten av initiativ og satsning på ny virksomhet, men bør ikke det da gjenspeiles i at man ønsker å legge forholdene tilrette for nyetableringer? For mange vil vel et enkeltpersonsforetak være det første steget før man etterhvert velger andre selskapsformer når man ser at det kan være “liv laga” med egen virksomhet. Er det rart man blir forundret. 

Hvordan motiverer dette til etablering av enkeltpersonsforetak? Jeg bare spør.