Stikkord «ingeniør»

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | |
0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

08.09.11 Av: Marit Stykket
| | | |
1 kommentar

“Engineers Power the World – Facing the Global Energy Challenge”

Under denne tittelen er mer enn 1800 ingeniører fra mer enn 80 land samlet i Geneve denne uka. Jeg er blant dem.  Konferansen startet med en fantastisk film som du kan se her eller via vår facebookside.

Det har så langt vært mange spennende tema å velge mellom på programmet. Så langt synes jeg møtet med Andre Borschberg har vært mest spennende. Han er daglig leder og en av initiativtakerne til “Solar Impulse Project”, og var selv pilot i den første non-stop 24-timersturen i et solenergidrevet fly.

- “Solar Impulse” er et imponerende prosjekt! Det er gjennomført av en gjeng med engasjerte ingeniører og forskere i tett samarbeid med et av de beste tekniske universitetene i Europa, EPFL (Ecole Polytechnique Federale de Lausanne) og flere andre kunnskaps-/forskningsmiljøer.

Det er lett å slakte slike ideer som helt urealistiske med liten nytteverdi. Men hvem vet? Borschberg viste til at det tok nesten 25 år fra brødrene Wright for første gang fikk et motorisert fly opp i luften til Chales Lindbergh gjennomførte sin berømte solotur over Atlanteren i 1927. Etter dette kvantespranget i flyhistorien tok det omlag nye 20 år før de første passasjerflyene kom i drift etter andre verdenskrig.

Vi ser at verdens energiforbruk og behov øker i rekordfart. En av de viktigste årsakene er økt mobilitet. I dette bildet er arbeidet for å redusere energibruk og CO2-utslipp fra flytransport viktig. Selv om det høres litt urealistisk ut, er kanskje transport med solenergidrevne fly helt vanlig om nye 15 år.

Hva tror du?

10.05.11 Av: Editor
| | | | | |
2 kommentarer

Min hilsen til rogalandsingeniøren

Tora

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland:
For halvannen uke siden var jeg invitert til å si noen ord på NITO Rogaland sin jubileumskonferanse. Det er alltid trivelig å bli invitert til mine hjemtrakter, og ettersom det i tillegg dreide seg om NITOs 75-års jubileum var det ekstra hyggelig. Når jeg da ble invitert til å si noen ord her på Marit og Trond sin blogg tenkte jeg  at min "gebursdagshilsen" som ble holdt i Sandnes kino kunne være en god ide. Jeg vet at denne bloggposten optimalt burde vært betydelig kortere, men det er ikke lett å kutte ut deler av en helhet. Uansett føler jeg meg trygg på at leserne av akkurat denne bloggen er midt i målgruppen for en slik hilsen. Gratulerer med jubileet!

Les mer

04.03.11 Av: Editor
| | | | | |
0 kommentarer

IUG så langt

emanuel

Den 7. februar 2011 ble organisasjonen Ingeniører Uten Grenser opprettet, og den har som hovedformål å kanalisere og foreberede kompetanse og løsninger til bistand. Selv om formålet er nedskrevet, er det allikevel en lang vei å gå før den effektivt kan realiseres.

Les mer

08.10.10 Av: Editor
| | | | |
6 kommentarer

Nå etableres Ingeniører uten grenser!

Line

Line Magnussen, leder av interimstyret, Ingeniører uten grenser:
Først av alt ønsker jeg å takke NITO for stor støtte i oppstartsfasen av Ingeniører uten Grenser - Norge (IUG). Vi ser også fram til et tett samarbeid i tiden framover.

Les mer

08.04.10 Av: Editor
| | | |
4 kommentarer

Nyttige Noa

Georg Apenes

Georg Apenes, avtroppende direktør i Datatilsynet:
Hva er det med teknologene som gjør at jeg har kommet til å betrakte dem som mer effektive verdibevarere enn humanister flest ? Jeg har gjennom mine år i Datatilsynet ofte måttet erkjenne at mens jurister, filologer, filosofer, statsvitere og sosiologer tar den fremstormende og samfunnsomformende teknologiske utviklingen med betydelig sinnsro, er det ingeniører og maskinister som roper : - VAKT I GEVÆR !

Les mer

16.02.10 Av: Marit Stykket
| | | | | |
0 kommentarer

Arbeidsmarked og sykelønn

Nå er årets første utgave av NITOs internmagasin Refleks tilgjengelig. I min siste blogg var sykefravær tema, og det er også hovedtema i denne utgaven av Refleks. Vi har gjennomført en undersøkelse blant NITOs medlemmer som blant annet viser at omtrent halvparten av NITOs medlemmer ikke stoler på at Stoltenberg vil bevare dagens sykelønnsordning. Dette kan du lese mer om på her.  Jeg fikk ingen kommentarer til min forrige blogg om sykefravær.  Nå prøver jeg med et nytt innspill til debatten. For til tross for at debatten så langt har dreid seg om å redusere utgiftene til sykefravær, og at undersøkelsen blant våre medlemmer viser at de deler regjeringens bekymring for utgiftsøkningen, mener jeg at verdens beste sykelønnsordning burde forbedres.

Dagens ordning er nemlig ikke tilpasset det forhold at mange sykdomsforløp er av lengre varighet enn et år. Dersom du for eksempel har behov for gradert sykemelding i en lengre periode, vil din økonomiske situasjonen bli sterkt forringet etter et år. Jeg synes dette er en urimelig ordning eksempelvis for kreftpasienter og personer som bruker lang tid til gradvis rehabilitering etter ulykker som benytter gradert sykemelding over en lengre periode. Resultatet er at disse ofte presser seg tilbake i 100 % stilling i en periode for å igjen opptjene rett til sykepenger. Dette skjer i mange tilfeller til tross for at arbeidsevnen ikke tilsier 100 % arbeid og arbeidsperioden kan ha negative konsekvenser for videre sykdomsforløp og dermed også for varig tilbakeføring til arbeid. Jeg kunne derfor tenke meg et tilsvarende prinsipp som for svangerskapspermisjon. Det vil si at tidsrammen for sykemelding med 100 % lønn utvides ved bruk av gradert sykemelding når en forventer full tilbakeføring til arbeidslivet etter endt behandling. 

Hva synes dere, er dette en sak som bør jobbes videre med?

Sykefravær er viet hele 8 sider i Refleks. Dette innebærer at saken er grundig belyst gjennom intervju med forskere og fagpersoner på området. Interessert; se Refleks.

En annen viktig sak i denne utgaven av Refleks er NITOs årlige behovsundersøkelse. I denne undersøkelsen ser jeg tydelige tegn på at optimismen er i ferd med å vende tilbake på norske ingeniørarbeidsplasser. Mer enn halvparten av arbeidsgiverne uavhengig av sektor (70 % i privat) sier de kommer til å trenge flere ingeniører i de nærmeste 3 årene.

 Så til tross for frykten for at 2010 skal bli nok et tøft år for eksportrettet industri, gleder vi oss over signalene om at optimismen er på vei tilbake og at veksten i tallet på arbeidsledige og permitterte NITO medlemmer ser ut til å ha flatet ut de siste par månedene. Dette skriver jeg om i mine refleksjoner på side 3 i Refleks.

Hvordan opplever dere situasjonen?

10.02.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | |
0 kommentarer

Innovasjon – miljø og høyteknologi i Buskerud

Energi i et miljøperspektiv er et område NITO har valgt å ha spesiell fokus på. Dette er er den andre treårsperioden hvor kongress delegatene har valgt at NITO skal  fokusere spesielt på dette området og vi kaller det “fyrtårn saken vår”. Dette er et tema som har stor aktualitet og som uten tvil også engasjerer. Sist helg samlet NITO Buskerud  medlemmer og tillitsvalgte for å lære mer om nettopp miljø i et energiperspektiv.  

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

 

Temaet fenget, nærmere 50 medlemmer og tillitsvalgte deltok på konferansen og det var stort engasjement og mange spørsmål til innlederne. Temaene ble også ivrig diskutert i pausene.  NITO har deltatt i prosjektet Future Climate – Engineering solutions,  et prosjekt som jobbet frem mot COP15 møtet i København ifjor. Hensikten med prosjektet var å se på mulige løsninger for å redusere CO2 utslipp med eksisterende teknologi. Hvert land utarbeidet sin egen lokale Future Climate – Engineering solutions rapport hvor de presenterte løsninger for eget land. I tillegg ble resultater fra alle de nasjonale rapportene samlet i en felles rapport.  Den Norske rapporten viser at vi med dagens eksisterende teknologi kan redusere Norges CO2 utslipp med 76% innen 2050. Dette fikk jeg anledning til å snakke om på konferansen.  

I tillegg til rent faglige foredrag hadde man også funnet plass til et interessant foredrag om “veien til arbeidsglede”. Henrik Aase gav oss noen innspill til ettertanke. Han snakket om å gjøre noe med vanene våre – slutte med “burding” og “prøving” og jobbe mer med “skalling”. Vi kan ikke fortsette å si at vi burde gjøre noe eller skal prøve å gjøre noe. Vi må bli flinkere til aktivt å ta stilling og når vi sier at vi “skal” noe så medfører det at vi aktivt må ta stilling, og da er vi på god vei til at det blir gjort noe. Absolutt ikke noe dumt innspill å ta med seg videre.  

Miljøpåvirkning handler om vaner og om å endre vaner. Gode innspill til hva vi som enkeltpersoner kan gjøre er vikige bidrag. Har du noen gode innspill så er du hjertelig velkommen til å dele dem med oss.