Stikkord «klima»

27.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

“Improving the world through Engineering”

Vi er nå ferdige med andre fase i ”Future Climate-Engineering Solutions”. Vi har vært på en todagers konferanse i London med IMechE (The Institute of Mechanical Engineers) som vertskap. Deres motto; Improving the World through Engineering, har vist seg å være svært så treffende for denne samlingen!

Presidenten i IMechE, Roderick Smith, åpnet konferansen i en sal som oste av gammel ingeniørhistorie. Rett ved talerstolen hang et maleri i full skala av organisasjonens første president, George Stephenson. En ikke helt ukjent jernbaneingeniør for de fleste av dere, vil jeg tro.

“Future Climate - Engineering Solutions II” samlet ingeniørorganisasjoner fra 4  verdensdeler, og rundt 80 representanter kom reisende. I løpet av to dager ble vi oppdatert på, og fikk en ny forståelse av hvilke utfordringer klimaforandringene innebærer – og hvordan vi kan møte dem.

NITO har laget en rapport til konferansen som viser noen gode eksempler på energieffektivisering i både norsk industri og norske bygninger. Denne ble presentert på konferansen. Interessert? Les rapporten her.

Vil du vite mer om hva som foregikk, kan du lese NITO Studentene Lasse og Eirik sin blogger . De omtaler mange interessante tema fra konferansen.

Konferansen ble avsluttet da Ulf Bengtsson, leder for Association of Nordic Engineers (ANE, hvor jeg er nestleder) og Allison Cook fra IMechE overleverte organisasjonens fellesuttalelse til Sør-Afrikas konsul. Dette ble gjort i anledning at de skal være vertskap for årets FNs COP17 i Durban.

Nå går prosjektet over i sin tredje fase, og tar en mer akademisk retning i regi av dr Allison Cook og The University Of Cambridge. Hvordan ANE og NITO skal følge opp dette viktige prosjektet gjenstår å se. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot råd og kommentarer, for dette vil bli både utfordrende og spennende!

 

- Marit

Post to Twitter Tweet This Post

02.09.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | 0 kommentarer

Miljø vs. natur

Du er i overkant uoppmerksom hvis du ikke har fått med deg sommerens, og etterhvert høstens, føljetong om master og kabler i Hardanger. For meg som ingeniør er det en interessant debatt å ikke mene noe om. Som Marit skrev i et leserinnlegg i DN, så har ikke NITO tatt stilling til saken. Årsaken er selvfølgelig at dette dreier seg om hvorvidt Hardangers natur er viktig å bevare. Dette er ikke et ingeniørfaglig tema. 
 
Men – jeg må tilstå at saken trigger noe hos meg likevel. For saken har en mer overordnet dimensjon også. Det dreier seg om natur vs. klima. I årene som kommer vil vi se tusenvis av tilsvarende saker. Bare her i Norge står vi overfor saker om plassering av vindmøller, bølgekraftverk, traseer for toglinjer, forsyningssikkerhet og mer.
 
Skal vi gå inn for grønn energi må det nødvendigvis gå utover natur. Det går ikke an å lage usynlige togspor eller vindmøller ingen legger merke til. Alle vet at oljen en gang tar slutt, og innen den tid må vi ha etablert miljøvennlig produksjon i storskala her i Norge. Men hvor skal dette gjøres? For å sette det litt på spissen – det vil alltid være en ørn, en truet blomsterart eller vakker natur der hvor den grønne energien skal produseres. Hva da?
 
Misforstå meg ikke – jeg har også store problemer med å mene noe om de ulike sakene isolert sett. Jeg er glad i både ørn og fjord. NITO mener ikke noe om Hardangersaken, eller de som ønsker å motarbeide vindmøller på Smøla. Men på et overordnet nivå er vi for både god forsyningssikkerhet og vindmøllesatsing.
 
For en gangs skyld er det ikke bare politikerne som må rydde opp i hva som bør menes og sies. Det er oss, folkene som bor i dette landet som bør tenke oss om. Ingen ønsker energiproduksjon i hagen. Alle er for vindmøller, bare ikke der man går søndagstur.
 
Hva mener du? Natur eller miljø? Sannsynligvis mener du, akkurat som meg, at vi skal få til begge deler. Men hvordan? Og hvor? Det som til enhver tid er din nabokommune?

Post to Twitter Tweet This Post

08.03.10 Av: Marit Stykket
| | | | | | | | 0 kommentarer

Hvem skal gjøre jobben?

Vi har en vedvarende ingeniørmangel i Norge. Oslo Renewable Energy and Environment Cluster og Oslo Teknopol la denne uken fram en rapport som viser at bedrifter som satser på grønn teknologi har gjennomgått enorm vekst de siste årene. Det gir utsikter til tusenvis av nye arbeidsplasser er den gledelige nyheten. Spørsmålet jeg stiller meg er hvor denne kompetansen skal hentes?

I en undersøkelse Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) gjorde blant 700 arbeidsgivere i januar, svarer 67 prosent av lederne innen energisektoren at det er ganske eller meget vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører. Vi har altså en underdekning av arbeidskraft til bransjen. Derfor er det avgjørende at kompetansen opprettholdes og videreutvikles for å sikre økt verdiskaping også i framtiden.

Cavemen/Flickr.com

Cavemen/Flickr.com

Samtidig må det rekrutteres flere til sektoren. Stadig flere læresteder utvikler nye studieretninger innen fornybar energi, grønne energiformer og miljørelaterte utdanninger. Men dette er relativt nye satsningsområder, og det vil ta tid før de har bygget opp solide fagmiljøer. Derfor må vi søke mot internasjonale kompetansemiljøer, i tillegg til å bygge opp egne miljøer som gir dyktige fagfolk på alle nivåer. Samtidig er det viktig å sette i gang etter- og videreutdanning av ingeniører og teknologer som er interesserte i å studere bærekraftige energiformer.

For å inspirere flere til å velge studier som gir en kompetanse som nye grønne arbeidsplasser krever, kan vi gi ingeniørstudenter økonomiske insentiver, som ekstra stipend eller nedskriving av studiegjeld, for å søke seg til utdanninger vi har knapphet på i Norge. En slik ordning vil kunne bidra til at flere unge velger seg studier innen energi og ny fornybar energi i utlandet.

Erfaringsmessig vet vi at utenlandsstudentene kommer tilbake til Norge for å jobbe etter endt utdanning. Dermed kan de bidra til å videreutvikle fagkompetansen her i landet, samtidig som det styrker det internasjonale samarbeidet mellom Norge og andre land.

Men situasjonen er kritisk. Som nevnte rapport viser har bedriftene som satser på grønn teknologi hatt en enorm vekst, og den vil ikke stoppe. Dette bereder grunnen for tusenvis av arbeidsplasser som krever spesialisert kompetanse. Kompetanse vi har knapphet på allerede i dag, derfor haster det med å få i gang tiltak som øker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.

Hva mener dere om dette?

Post to Twitter Tweet This Post

10.02.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | | 0 kommentarer

Innovasjon – miljø og høyteknologi i Buskerud

Energi i et miljøperspektiv er et område NITO har valgt å ha spesiell fokus på. Dette er er den andre treårsperioden hvor kongress delegatene har valgt at NITO skal  fokusere spesielt på dette området og vi kaller det “fyrtårn saken vår”. Dette er et tema som har stor aktualitet og som uten tvil også engasjerer. Sist helg samlet NITO Buskerud  medlemmer og tillitsvalgte for å lære mer om nettopp miljø i et energiperspektiv.  

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

Lydhøre tillitsvalgte i NITO Buskerud

 

Temaet fenget, nærmere 50 medlemmer og tillitsvalgte deltok på konferansen og det var stort engasjement og mange spørsmål til innlederne. Temaene ble også ivrig diskutert i pausene.  NITO har deltatt i prosjektet Future Climate – Engineering solutions,  et prosjekt som jobbet frem mot COP15 møtet i København ifjor. Hensikten med prosjektet var å se på mulige løsninger for å redusere CO2 utslipp med eksisterende teknologi. Hvert land utarbeidet sin egen lokale Future Climate – Engineering solutions rapport hvor de presenterte løsninger for eget land. I tillegg ble resultater fra alle de nasjonale rapportene samlet i en felles rapport.  Den Norske rapporten viser at vi med dagens eksisterende teknologi kan redusere Norges CO2 utslipp med 76% innen 2050. Dette fikk jeg anledning til å snakke om på konferansen.  

I tillegg til rent faglige foredrag hadde man også funnet plass til et interessant foredrag om “veien til arbeidsglede”. Henrik Aase gav oss noen innspill til ettertanke. Han snakket om å gjøre noe med vanene våre – slutte med “burding” og “prøving” og jobbe mer med “skalling”. Vi kan ikke fortsette å si at vi burde gjøre noe eller skal prøve å gjøre noe. Vi må bli flinkere til aktivt å ta stilling og når vi sier at vi “skal” noe så medfører det at vi aktivt må ta stilling, og da er vi på god vei til at det blir gjort noe. Absolutt ikke noe dumt innspill å ta med seg videre.  

Miljøpåvirkning handler om vaner og om å endre vaner. Gode innspill til hva vi som enkeltpersoner kan gjøre er vikige bidrag. Har du noen gode innspill så er du hjertelig velkommen til å dele dem med oss.

Post to Twitter Tweet This Post