Presidentens blogg

Litt oppklaring

Min uttalelse til Dagsavisen i forrige uke har skapt en del diskusjoner. Mange har henvendt seg til meg, både for å uttrykke at de er uenige og for å utrykke enighet. I diskusjonsrom på nett, under artikler i flere nettaviser går debatten rykende.

La meg derfor presisere litt. For det første har arbeidsgivere utrykt at det ofte er en fordel at ansatte er organisert. Da blir det forhandlinger mellom to parter. Nå er det imidlertid slik at det er flere fagorganisasjoner, så det blir jo gjerne flere motparter. Men tenk hvordan det ville vært hvis vi ikke hadde fagorganisasjonene? Det ville blitt et evig surr. Arbeidslivet er avhengig av at det eksisterer noen som kan forhandle med hverandre.

Og her kommer jeg til “det andre”. En av årsakene som blir fremhevet når man snakker om en norsk suksess i norsk arbeidsliv er det man kaller for den norske modellen. Poenget her er at vi er avhengig av disse modellene for at arbeidslivet skal fungere optimalt. Selvfølgelig skal alle som vil kunne stå utenfor en fagorganisasjon. Bevares – det skal være organisasjonsfrihet i dette landet. Problemet er imidlertid at vi trenger modellen for i det hele tatt å ha et velfungerende arbeidsliv. Dette er både arbeidsiver og arbeidstager enig i.

 Da blir mitt poeng at noen tar ansvar for at arbeidslivet fungerer, mens andre ikke gjør det. Er det urimelig å mene at de som tar dette ansvaret bør belønnes på en eller annen måte? Det finnes arbeidsgivere som belønner de som velger å stå utenfor fagorganisasjoner. Når jeg altså mener at arbeidsgivere bør belønne de som gjør jobben enklere for dem – nemlig å i det hele tatt skape en motpart – så er det galt?

Dette dreier seg ikke om “å straffe” de som er uorganisert. Det dreier seg om å belønne de som er med på å ta ansvar. Hvis man altså mener at det å belønne noen, er det samme som å straffe de som ikke blir belønnet, synes jeg det blir litt rart.

 Joda – jeg satt kanskje ting litt på spissen i uttalelsen til Dagsavisen, men jeg står ved at arbeidsgivere bør belønne arbeidstagere som faktisk bidrar til at norsk arbeidsliv fungerer så godt som det gjør.

 I flere diskusjonsrom har det forøvrig kommet frem en hel rekke feilopplysninger om NITO. Disse skal jeg komme tilbake til senere i uken.