Stikkord «Monstermaster»

14.09.10 Av: Marit Stykket
| | | 0 kommentarer

Innovasjon på sitt beste

I dagens DN kan vi lese om at tidligere Vattenfall-sjef Lars G. Josefsson vil løse klimakrisen med å tilsette biomasse til brenselet i kullkraftverkene. Det vil si “samfyring” av kull og pellets fra hurtigvoksende trær. Dette høres veldig spennende ut, og et fint eksempel på at kreativitet og nytenking kan bidra til å “flytte fjell”. Josefosson legger vekt på at 40% av dagens elektrisitetsproduksjon foregår med kull med ferdig utbygd infrastruktur for distribusjon. 

Jeg liker denne idéen, og synes i grunn at den virker besnærende enkel. Derfor irriterer det meg at de første assosiasjonene jeg fikk da jeg leste saken, var alle de store tre-”åkrene” jeg passerte på biltur i Sør Afrika.  Her var det plantet trær på sirlige rekker. Slik jeg husker det kunne vi kjøre milevis langs trær med samme høyde, før det ble en ny høyde for så å bli hugstfelt osv.

Dette drar meg rett inn i debatten om klima vs naturvern (akkurat slik Trond skrev om for to uker siden) . Det er et paradoks for meg at disse to interessene som er så beslektet, så kjapt kommer på kollisjonskurs. Første spørsmål blir selvfølgelig hvordan en slik produksjon av trevirke kan gjøres på en bærekraftig måte. Neste spørsmål blir dessverre fort om hvem som ønsker, les kan akseptere, å ha slike “monster-skoger” i nærheten. Det vil si hvilken hensyn skal veie tyngst,  naturvern eller klima? Målet er selvfølgelig en bærekraftig utvikling hvor alle hensyn ivaretas, men på så viktige områder har vi ikke råd til å la det ideelle bli det bestes fiende.

Hva mener du?

Post to Twitter Tweet This Post

02.09.10 Av: Trond Markussen
| | | | | | 0 kommentarer

Miljø vs. natur

Du er i overkant uoppmerksom hvis du ikke har fått med deg sommerens, og etterhvert høstens, føljetong om master og kabler i Hardanger. For meg som ingeniør er det en interessant debatt å ikke mene noe om. Som Marit skrev i et leserinnlegg i DN, så har ikke NITO tatt stilling til saken. Årsaken er selvfølgelig at dette dreier seg om hvorvidt Hardangers natur er viktig å bevare. Dette er ikke et ingeniørfaglig tema. 
 
Men – jeg må tilstå at saken trigger noe hos meg likevel. For saken har en mer overordnet dimensjon også. Det dreier seg om natur vs. klima. I årene som kommer vil vi se tusenvis av tilsvarende saker. Bare her i Norge står vi overfor saker om plassering av vindmøller, bølgekraftverk, traseer for toglinjer, forsyningssikkerhet og mer.
 
Skal vi gå inn for grønn energi må det nødvendigvis gå utover natur. Det går ikke an å lage usynlige togspor eller vindmøller ingen legger merke til. Alle vet at oljen en gang tar slutt, og innen den tid må vi ha etablert miljøvennlig produksjon i storskala her i Norge. Men hvor skal dette gjøres? For å sette det litt på spissen – det vil alltid være en ørn, en truet blomsterart eller vakker natur der hvor den grønne energien skal produseres. Hva da?
 
Misforstå meg ikke – jeg har også store problemer med å mene noe om de ulike sakene isolert sett. Jeg er glad i både ørn og fjord. NITO mener ikke noe om Hardangersaken, eller de som ønsker å motarbeide vindmøller på Smøla. Men på et overordnet nivå er vi for både god forsyningssikkerhet og vindmøllesatsing.
 
For en gangs skyld er det ikke bare politikerne som må rydde opp i hva som bør menes og sies. Det er oss, folkene som bor i dette landet som bør tenke oss om. Ingen ønsker energiproduksjon i hagen. Alle er for vindmøller, bare ikke der man går søndagstur.
 
Hva mener du? Natur eller miljø? Sannsynligvis mener du, akkurat som meg, at vi skal få til begge deler. Men hvordan? Og hvor? Det som til enhver tid er din nabokommune?

Post to Twitter Tweet This Post