Stikkord «NITO»

08.12.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | 0 kommentarer

Stronger Together

I disse dager skrives det fagforeningshistorie i Jakarta, når den internasjonale metallfederasjonen(IMF) er samlet. Norge stiller med Fellesforbundet som solid aktør i dette arbeide, mens jeg og NITO er med på globalt nivå for første gang. Den viktigste saken på møtet her i Jakarta er etableringen av en ny felles global organisasjon for alle fagforeninger innen industrien.

IMF representerere i dag rundt 25 millioner medlemmer i metallindustrien – over 200 fagforeninger i 100 land. De har jobbet aktivt for å forberede en fusjon med tilsvarende organisasjoner for arbeidere innen tekstil, kjemi- og prosessindustrien. Med denne fusjonen vil alle verdens organiserte industriarbeidere ha en felles organisasjon i ryggen. Over 50 millioner arbeidstakere verden over, samlet i én og samme organisasjon!

På slike møter blir jeg svært ydmyk og fylles av respekt for våre fagforeningskollegaer verden over. Mange kjemper en kamp for arbeidstakernes rettigheter med livet som innsats. Og kravene er verken høye eller urimelige.

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

Her ser vi generalsekretær Jyrki Raina og president Berthold Huber under åpningen av møtet for IMFs Central Committee Meeting i Jakarta 7. Desember

I dag er 80% av verdens arbeidere uten sosiale rettigheter eller sikkerhetsnett, og «precarious work» og uformell sektor vokser i omfang. Det er derfor flott å høre suksesshistorien til de indonesiske organisasjonene. Etter å ha jobbet systematisk de to siste årene, og med mer enn 350.000 underskrifter, lyktes de å påvirke til en ny lov som sikrer indonesiske arbeidere sosiale rettigheter og pensjon. Denne loven, som ble vedtatt i slutten av november, er virkelig en vitamininnsprøyting og motivasjon for fagforeninger verden over.

Kanskje noen av dere tenker at dette ikke angår oss? Dessverre stemmer ikke det. Med globale markeder og multinasjonale selskaper, må vi forholde oss til at 40% av verdens arbeidere tjener under 2 USD (i underkant av 11,- NOK) per dag, at det er vanskelig å fagorganisere seg i mer enn 50 % av verdens land, og at en stadig større andel av arbeidstakere må ta til takke med usikre og midlertidige jobber. Dette er noe norske virksomheter i internasjonale markeder må forholde seg til og konkurrere med.

I Norge krever NITO at våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen. Dette er milevis fra hva våre fagforeningskollegaer i store deler av verden må ta til takke med, og her blir nok vår norske modell oppfattet som et litt utopisk eventyr.

Dessverre hersker det, naturlig nok, en mistillit til konstruktivt samarbeid med myndigheter eller arbeidsgivere blant deltagerne. Eksempelvis er det bare i Sør-Korea mer enn 10 millioner arbeidstakere uten rettigheter. I tillegg kriminaliserer myndighetene fagforeningsaktivitet med bagrunn i straffelov om «obstruction of buisiness». Dette innebærer fengsling av fagforeningsledere og dyre rettsaker for fagforeningene – og dette er bare ett eksempel blant mange!

Slike forhold krever solidaritet og samarbeid på tvers av bransjer, grenser og verdensdeler. Derfor har vi tro på en ny æra for verdens industriarbeidere under slagordet «STRONGER TOGETHER!». Sammen står vi sterkere!

- Marit

 

 

Post to Twitter Tweet This Post

14.10.11 Av: Editor
| | | | | 0 kommentarer

NITO og ingeniørbakgrunn – En god plattform.

Nytt bilde

Ole H. Hjartøy, påtroppende ordfører fra Høyre i Bodø:
Jeg startet min ingeniørutdannelse i Narvik på 1970-tallet og ble studentmedlem i NITO i 1977.

Jeg er i dag er medlem av Tekna, men det er engasjementet som tillitsvalgt i NITO gjennom hele 1980-tallet, som har gitt meg både ballast og interesse for politikk og organisasjonslivet.

NITO hadde den gang 72 avdelinger i Norge, og Bodø avdeling hadde relativt god aktivitet. Vi kjørte mange kurs i tillitsvalgtrollen, blant annet kurs i tale og presentasjonsteknikker: "Våg å ta ordet". Disse kursene og den faglige kompetansen fra Lakkegata har jeg hatt nytte og glede av i svært mange situasjoner og sammenhenger.

Selv om jeg både utvidet ingeniørutdannelsen og spedde på med jus og økonomi, har NITO og ingeniørbakgrunnen vært den beste plattformen i jobb som regionforhandler i NHO Nordland gjennom mange år. Dette gjelder også i særdeles grad i politikkens verden, da jeg tror ingeniørkompetanse gir det beste grunnlaget for å tenke helhet i samfunnspolitiske spørsmål.

Når jeg nå skal gå på som ordfører i Bodø, er det mange utfordringer som venter de neste årene. Selv om Bodø har hatt en god vekst gjennom lang tid og i dag nærmer seg 50.000 innbyggere, har folketallet i Nordland stått på stedet hvil siden 1960. Det som er mest alvorlig i den sammenheng, er at det er den "ungdommen" mellom 20 til 40 år som reiser fra Nordland. Det som forsterker alvorligheten, er at det er den best kvalifiserte arbeidskraften som eksporteres.

Nordland har nå fått sitt universitet, og har en meget bra høyskole i Narvik. Å legge til rette for og kunne skape grunnlag for kompetansearbeidsplasser til nyutdannede ingeniører og ungdommer med gode kvalifikasjoner, vil være en av de viktigste oppgavene jeg som ordfører i Bodø vil få i de neste årene.

Min NITO- og ingeniørbakgrunn har gitt meg et godt grunnlag for dette arbeidet.

- Ole H. Hjartøy

03.10.11 Av: Marit Stykket
| | | | | 0 kommentarer

Bommer igjen!

Jeg synes det er fint at Teknas visepresident har skjønt at NITO og Tekna forfekter den samme lønnsfilosofien og -politikken, dvs. lønnsdannelsen skal skje i hver enkelt bedrift/virksomhet og at kompetanse er et helt avgjørende kriterium. Både formelt og i den daglige lønnskampen. Ingeniørenes og teknologenes kompetanse er uvurderlig for verdiskapingen i Norge, og det skal vi skal belønnes for.

NITO organiserer ingeniører og teknologer, fra og med bachelor og oppover. Vi jobber selvfølgelig for at utdanning skal lønne seg, for alle våre medlemsgrupper. Vi får stadig flere medlemmer med masterutdannelse, og vår begynnelønnsanbefaling våren 2011 lå på minst det samme nivået som Teknas. En masterutdannet ingeniør eller teknolog skal også ha uttelling for utdanningen sin i det videre karriereløpet.

Så er det slik at utdannelse ikke nødvendigvis er synonymt med kompetanse. Utdannelsen er en kvalifikasjon, som må utvikles og dyrkes gjennom et langt arbeidsliv. En person kan ha lang utdannelse, men en kompetanse som ikke er særlig verdifull for arbeidsgiveren. Gitt våre organisasjoners lønnsfilosofi kan ikke denne personen forvente den samme lønnsutviklingen som en kollega med like lang utdannelse og som gjør en bedre jobb for bedriften.

I motsetning til Tekna, som bare organiserer personer med master- og doktorgrad, jobber vi for hele den teknologiske verdikjeden, på høgskole- og universitetsnivå. Jeg minner om at NITO, som den første organisasjonen i Norge, fikk NHO med på at bedriftene har et ansvar for å fremme og finansiere kontinuerlig etterutdanning av medlemmene. For å opprettholde og høyne lønnsnivået for våre grupper, må vi prestere – hver dag. Da er utdannelse og oppdatert kunnskap viktig, og den skal lønne seg.

Avslutningsvis: Teknas visepresident er særlig opptatt av å bedre vilkårene for dem med doktorgrad, noe som åpenbart ikke har lyktes så langt. Her burde vi kunne løfte i fellesskap, for vi er også bekymret for den dårlige rekrutteringen til doktorgradsstudier. Her må noe drastisk gjøres for å heve lønn og status.

- Marit

P.s. Om man er interessert i å lese om de ulike synspunktene: NITO / TEKNA.

Post to Twitter Tweet This Post

23.09.11 Av: Editor
| | | | | 0 kommentarer

Prosjekt Sosiale Medier

51994788

Kristoffer Moene Rød, kommunikasjonsrådgiver og prosjektansvarlig for sosiale medier i NITO:
 

Som en del av NITOs strategi for digitale flater, ble jeg i august ansatt i en prosjektstilling som ansvarlig for sosiale medier. Rett fra utdanning, og med bakgrunn i PR, kommunikasjon og media, er det min jobb å løfte NITO som en seriøs aktør blant interesseorganisasjoner i sosiale medier.

Dessverre er det ikke alle som ser nytten eller verdien i sosiale medier. Jeg tror dette kan skyldes mangel på multikanalsstrategi hos de fleste organisasjoner som prøver seg i dette segmentet. For hva skal man med sosiale medier, dersom de bare er en forlengelse av nettsiden til den respektive organisasjonen?

NITO som interesseorganisasjon har stort potensial på nettopp denne arenaen, for hva er det egentlig sosiale medier handler om? Jo, toveis kommunikasjon mellom flere parter, altså medlemmene og organisasjonen.

Men hva ønsker egentlig medlemmene i NITO å få ut av sosiale medier? Hvilke ønsker og muligheter ser man der ute? Tidligere denne uken var jeg i vakre Haugesund for å holde kurs i sosiale medier for medlemmene i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Her fikk jeg noen inntrykk av hvordan enkelte medlemmer forholder seg til sosiale medier; noen er allerede flinke, mens andre så vidt har begynt å føle seg frem.

Mitt ønske er at veien mellom NITO og medlemmene skal bli så kort som over hodet mulig! Jeg oppfordrer både ansatte og medlemmer; bruk sosiale medier til å kommunisere! Start samtaler på Twitter, ta kontakt med NITO på Facebook, les bloggene til presidentene og kommenter/kommuniser! Bare husk god folkeskikk og godt nettvett! Lykke til!

 

- Kristoffer

01.09.11 Av: Marit Stykket
| | | | 0 kommentarer

Har man mer tillit i mindre kommuner?

På side fire i Aftenposten Kultur i dag stiller professor Harald Balderheim spørsmål om vi har for få kommuner i Norge. For NITO er svaret et klart nei. Vi ønsker å redusere antallet, men Baldersheim kommer med fakta som underbygger at han stiller et viktig spørsmål.

Han viser blant annet til at folk i små kommuner har større tillit til kommunestyret enn de som bor i større kommuner. Er det egentlig noe særlig overraskende? I små kommuner kjenner man kanskje flere av de som sitter i kommunestyret personlig. Blir det ikke da lettere å ha tillit?

Det samme gjelder i følge Baldersheim tilfredshet med tjenestene. Her er det lett å måle fornøydhet med tjenestene til de eldre, men hva med de tekniske tjenestene? Er situasjonen den samme her? Våre medlemmer ønsker færre kommuner for å kunne tilby innbyggerne bedre tjenester og mer kompetanse. En kommuneingeniør ønsker å jobbe i et faglig fellesskap for å kunne tilby innbyggerne tekniske tjenester tilpasset den tiden vi lever i. Er dette et urimelig krav?

Når det gjelder spørsmålet om hva folk vil ha, så kan det vel knapt overraske noen at de færreste ønsker endring. Her må man heller ikke glemme at kommunen er en stor arbeidsgiver i små kommuner. Dermed har mange innbyggere et todelt utgangspunkt når det er snakk om holdning til kommunesammeslåing. Det at mange selv er ansatt i kommunen eller har noen i nær familie som er det, vil vel også kunne ha en innvirkning på svaret?

Post to Twitter Tweet This Post

21.06.11 Av: Trond Markussen
| | | | | | | | 0 kommentarer

Hva nytter?

Vi i NITO ønsker at flest mulig velger å utdanne seg til ingeniører, hva skal til for at dette skjer? Et stort, og kanskje litt vanskelig spørsmål, men desto mer spennende.

 

I forrige uke var jeg to dager i Bergen på NITOs nettverkskonferanse og der var også Fredrik Jensen som er forsker på Naturfagsentret. Han var der for å snakke om hva som nytter. Bakgrunnen for å kunne si noe om dette var gjennomgang av rapporter fra andre prosjekter og fokusgruppe intervjuer de har gjort av skoleelever.

De har blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av ungdom som har benyttet seg av tilbudet til Renatesenteret om ekstra matematikkundervisning gjennom Enter.

Fokusgruppe intervjuene viser at det er forskjellige ting som “treffer” den enkelte. Alle de som deltar gir ikke de samme tilbakemeldingene men har forskjellig erfaring og forskjellige opplevelser. Det at man jobber med matematikk og ser praktisk anvendelse gir følelse av mestring, vekker interesse for faget, og man ser nytteverdien. Samtidig så gir dette et felleskap, man får nye venner, har det moro sammen og man får treffe studenter og de som foreleser er rollemodeller. Man får også oppleve litt av studentmiljøet på campus.

Spennende og interessant innlegg, og ikke minst nyttig i forhold til å kunne bli mer bevist på hvilke aktiviteter man kan fokusere på. Fredrik trakk i sin oppsummering frem noen tiltak som man ser at funger på bakgrunn av blant annet fokusgruppeintervjuene:

  • Tiltak som er utviklet over tid
  • Tiltak som gjennomgår jevnlige evalueringer og tilpasninger
  • Tiltak som er rettet mot elever i grunnopplæringen
  • Tiltak som virker over en lengre tidsperiode.
  • spiller på de viktigste faktorene som påvirker utdanningsvalg
    • mestringsopplevelser
    • rollemodeller
    • nytteverdi
    •  interesse

Men dette er jo empirien. Forskningen som viser at noe fungerer. Men hva konkret vet vi fungerer? Hvilke konkrete aktiviteter genererer flere ingeniørstudenter?

Enter prosjektet i regi av Renatesenteret er en aktivitet som fungerer, kjempeflott. Prosjektet ble åpnet av Tora Aasland i NITOs lokaler. Flott at vi fikk være vertskap for dette. Dette er et prosjekt i tråd med NITOs ønsker og ut fra hva Fredrik sa i går så er dette et prosjekt som også treffer målgruppen, matematikk undervisningen i regi av Renate.

Enter samlinger hver uke på Blindern for de som er i Oslo området. Dette gav også en flott anledning til å “føle litt på” hvordan det er å være på universitets område, og man treffer også andre studenter. Dette kan også være med på å motivere i forhold til å fortsette med realfagsstudier?

Et annet poeng: Engasjerte lærere er gode og engasjerte rollemodeller som viser at realfag kan være gøy. Og det kan også være med å motivere til at man får lyst til å studere videre. Hvordan skape engasjerte lærere? Har dere noen forslag?

Har dere erfaring med andre aktiviteter/innfallsvinkler som “virker” – som skaper økt engasjement og interesse for realfag?

Post to Twitter Tweet This Post

20.05.11 Av: Editor
| | | 0 kommentarer

Er det oppsigelsesgrunn?

erlend

Erlend Aarsand, Advokat og seniorrådgiver lønn og arbeidsvilkår:
Jeg har blitt innkalt til drøftingsmøte i virksomheten jeg jobber, fordi bedriften har valgt å legge ned min avdeling, og det kan derfor bli aktuelt å si opp min stilling. Er dette saklig grunn til oppsigelse? Bedriften ønsker at jeg skal si opp mot en sluttavtale, i steden for å bli sagt opp. Kan bedriften gjøre dette?

Les mer

11.04.11 Av: Editor
| | | | | 0 kommentarer

Hvordan skal en sluttattest se ut?

tor andre sundé

Tor Andre Sundé, rådgiver lønn og arbeidsvilkår:
Jeg har gjennom et langt yrkesliv fått mange forskjellige attester. Men hvordan skal de egentlig se ut i følge loven? Jeg har gjort forsøk på å finne ut av deti arbeidsmiljøloven, men uten resultat. Skal arbeidsgiver skrive stillingsprosent på attesten? Har man krav på en ny attest om man mister den? Kan arbeidsgiver nekte å utlevere informasjon om attest og arbeidskontrakt?

Les mer

03.01.11 Av: Marit Stykket
| | | | | | | | | | 0 kommentarer

Godt år!

2011 er en realitet. Alltid spennende å starte et nytt år, ikke minst et jubileumsår for NITO som fyller 75 år 1. mars. Riktig nok har vi formelle røtter enda lengre tilbake i tid, og kunne faktisk feiret 105 år i fjor. Interessert? Se her.

Det som er så bra med et nytt år er følelsen av å kunne starte med mange blanke ark. Jeg skriver “følelsen” fordi det er opplevelsen av å begynne på noe nytt som er det beste. I NITO sammenheng er det en illusjon å tro at en begynner på noe nytt midt i en Kongressperiode. Hvis ikke det skjer noe helt uventet, er vi rimelig forutsigbare. Dvs at vi jobber  langsiktig iht strategiene våre, og bygger stein på stein. Allikevel er første arbeidsdag i januar alltid litt spesiell, håper flere enn meg har det på samme måten?

Det står mange saker på min liste nå ved inngangen til 2011. Viktige stikkord er pensjon, lønnsoppgjør, ingeniørkompetanse, arbeidsmarked, energiproduksjon og forsyningssikkerhet, energieffektivisering, konsekvensutredning om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, energimelding og  eierskapsmelding for å nevne noen. Alle disse temaene vil vi komme tilbake til på denne bloggen i ukene og månedene som kommer. Kom for øvrig gjerne med innspill til hva vi bør blogge om.

Ellers vil jeg sånn på nyåret anbefale en kronikk Even Bolstad, leder av HR Norge skrev for DN 27. desember, En tid for alt.  Til ettertanke. Definitivt noe å ta med seg i det nye året synes jeg. Hva synes du?

Og selvfølgelig et godt nytt år til dere alle!

Post to Twitter Tweet This Post

17.09.10 Av: Editor
| | | | | 0 kommentarer

Ansatt inntil videre

lornts

Advokat i NITO Lornts Nagelhus:
Frem til år 2000 var det med noen unntak et forbud mot innleie av arbeidskraft. I dag er innleie av arbeidskraft fra vikarbyråer eller andre virksomheter lovlig og vanlig i svært i mange virksomheter.

Les mer

« Eldre poster