Presidentens blogg

Vekst og krise

Etter at ulike finansinstitusjoner og eksperter her hjemme har prøvd å avblåse finanskrisen, samtidig som konsekvensene av gjeldskrisen i Sør-Europa har blitt stadig tydeligere, varslet investor (og siv.ing) Øystein Stray Spetalen kapitalismens undergang i DN i forrige uke. Han fikk hele fem sider til rådighet. Interessant lesing som kan anbefales. Kortversjonen er at vi har hatt en periode hvor investorer og politikere har spekulert med andres penger. Fellesnevneren er en kortsiktig horisont for beslutninger og investeringer. Politikerne vil bli gjenvalgt, mens investorer og finansspekulanter vil realisere kjappe gevinster på investeringer.

Hvem må ta regningen?
Spørsmålet nå er hvem som skal betale for tidligere lånefinansiert ”moro”. Spetalen konstaterer at regningen vil havne hos den yrkesaktive delen av befolkningen over skatteseddelen. Nettopp dette ble heftig debattert i forrige ukes styremøte i den Europeiske Metallføderasjonen (EMF). Debatten belyste at forskjellene mellom nord og sør i Europa er store. (I hvert fall om vi holder Island utenfor). Grekerne møtte ikke, men spanjolene og italienerne deltok høylydt med tydelig budskap. De ville blant annet ha ”de rike landene” (ikke mange igjen av dem lengre) til å være solidariske gjennom å øke kjøpekraften i offentlig sektor. Vi ble til slutt enige om en  resolusjon taklingen av gjeldskrisen som også vi i Norden kunne leve med.    

Strategier for endring
Spørsmålet alle nå stiller seg er hva som skal til for å skape vekst og velstand igjen. EU jobber med sin 2020 strategi, NHO sin årskonferanse i januar hadde tittelen ”Smartere vekst”, SPEKTER avholdt årets konferanse i forrige uke med tittelen ”Mot til å endre”, og næringsminister Trond Giske sa nylig at ”utdanning var det viktigste virkemiddelet for opprettholde og styrke konkurransekraften og det var på tide å løfte trepartssamarbeidet for etter- og videreutdanning igjen”. Han presiserte at dette kan være lønnsomt for samfunnet selv om det ikke er det for den enkelte bedrift. Dette er flotte ord fra en minister som så langt har vist seg mer handlekraftig som næringsminister enn noen av forgjengerne. Dette vil NITO følge opp.

Hvem kan fyre av startskuddet?
Nå er utfordringene belyst så det holder, og mange fasiter er presentert. Hvordan kommer vi så videre, hvordan komme fra ord til handling? Kan ingeniørene og teknologene bidra til vekst i eksisterende næringer og fremvekst av nye? Jeg skulle gjerne sett at Norge kom mer på banen og posisjonerte seg i forhold til utvikling av ny miljøteknologi. Foreløpig er dette et politisk skapt marked som krever at politikerne må legge insentiver og rammevilkår for å få fart på ballen. Dette ser ut til å ta (for) lang tid, er det mulig å starte i andre enden?  Er det noe vi kan gjøre nå?