Stikkord «sykefravær»

11.11.11 Av: Editor
| |
1 kommentar

Kvinner og sykefravær

grasdal

Astrid Grasdal, Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.:
Kvinner har høyere sykefravær enn menn og forskjellen har økt parallelt med at kvinner, og særlig småbarnsmødre, i økende grad jobber full- eller tilnærmet fulltid. Kvinners «doble arbeidsbyrde» har vært fremsatt som én blant flere mulige forklaringer på hvorfor kvinner har mer sykefravær enn menn. I den moderne familien, der både mor og far gjør karriere i arbeidslivet, lever man travle liv. Dersom arbeidsdelingen på hjemmebane stadig følger et tradisjonelt kjønnsrollemønster kan dette bli særlig slitsomt for mor. Vi kan se for oss at influensa kan bli til lungebetennelse fordi mor har lite å gå på i utgangspunktet og heller ikke får den nødvendige roen for å bli frisk. Vi kan også se for oss at hverdagen som gravid småbarnsmor kan bli vel krevende dersom hun arbeider full tid heller enn deltid, som var mer vanlig før.

Nyere forskning basert på registerdata med informasjon om arbeidsmarkedsdeltakelse, familiesituasjon og trygdeutbetalinger for enkeltindivid over flere år viser at kvinner har høyere sykefravær (for egen sykdom) når de får flere barn. Sammenhengen er særlig tydelig for kvinner som jobber full, eller tilnærmet full tid. Tilsvarende sammenheng finnes ikke for menn.

Resultatene tyder på at å kombinere fulltidsarbeid og omsorg for småbarn er spesielt slitsomt for kvinner. Noen vil hevde at sykefravær som følger av dette er akseptabelt fordi behovet for kvinners arbeidskraft er stort og økende med en aldrende befolkning. Selv har jeg luftet at deltidsarbeid i en periode kan være et alternativ til sykemelding og et gode for familien. Spesielt fordi en langtidssykemelding påført merkelappen depresjon fordi man er sliten og ikke strekker i hverdagen hverken er en god erfaring eller en god løsning for den det gjelder. Det er selvsagt ikke åpenbart at det er mor som skal påta seg å gå over i redusert stilling, men det blir antakelig lett sånn fordi hun som oftest er den som har lavest inntekt, og kanskje også er den som har lettest for å la karriere vike for familie. Dette er et ekte dilemma siden oppfordring om deltidsarbeid i neste omgang kan bidra til å forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Uavhengig av spørsmålet om hvordan vi skal håndtere sykefraværet er det imidlertid viktig å få belyst at noe av den store og økende kjønnsforskjellen i sykefraværet ser ut til å kunne forklares med at mange småbarnsmødre har travle dager. Dette forteller oss også at arbeidsplassen ikke er den eneste arenaen for tiltak som kan bidra til å oppnå reduksjon i sykefraværet.

- Astrid Grasdal

15.03.10 Av: Marit Stykket
| | | | | | |
0 kommentarer

Samarbeid for arbeid

Jeg ble forleden gjort oppmerksom på nettstedet, eller bloggen, Samarbeid for arbeid. Og jeg må si at jeg synes prosjektet virker spennende.

Det er flere grunner til at prosjektet bør få mye mer oppmerksomhet enn det har fått hittil.  For det første har jeg utrolig stor tro på denne måten å håndtere utfordringer i arbeidslivet. Større temaer må sees i sammenheng, og bloggen viser, både innholdsmessig og i form, at det er en sammenheng mellom sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og bærekraftig økonomi. I mediene kan det jo virke som om disse tingene fungerer helt uavhengig av hverandre. men det gjør det selvfølgelig ikke. Alt henger jo som kjent  sammen med alt.

For det andre har jeg tro på måten Regjeringen velger å tilnærme seg de sosiale mediene på. Det kan virke som om de har gått bort fra ideen om at statsråder skal sitte foran PC’en og snakke med hvermansen. I dette konseptet velger istedet Regjeringen å fasilitere dialog mellom folk. Og i tillegg hive seg på en gang i blant. Jeg har blitt fortalt at Jens Stoltenberg ikke akkurat benytter eksempelvis Twitter til dialog, men heller til monolog. Og det er jo ikke så interessant, spør du meg.

Det får heller være at Samarbeid for arbeid er litt rotete. I hvert fall for en som i utgangspunktet tilhører den “digitale invandrergenerasjonen” og er rimelig ny som blogger. Det er så mange muligheter at det umiddlebart kan være uoversiktelig. Nettstedet kobler sammen både blogger og Twitter og Facebook og artikler fra nett og diskusjonsfora og så videre. Men holder man tunga rett i munnen vil alle som er interessert i politik og løsninger på samfunnsutfordringer finne nettstedet svært matnyttig.

For det tredje synes jeg, rent personlig, at det er veldig ålreit å bli invitert til å legge inn de relevante bloggpostene mine. Som alle andre bloggere har jeg lyst til å bli lest. Og nå føler jeg at jeg har nok en kommunikasjonslinje inn til Regjeringen.

Kanskje Jens Stoltenberg leser denne bloggposten også? Da håper jeg han får med seg at jeg vender tommelen opp for det nye konsptet deres i sosiale medier.

Hva synes dere? Er bloggen en god ide? Tror dere Regjeringen klarer å holde oversikten slik at dette gir den ønskede dialogen?

16.02.10 Av: Marit Stykket
| | | | | |
0 kommentarer

Arbeidsmarked og sykelønn

Nå er årets første utgave av NITOs internmagasin Refleks tilgjengelig. I min siste blogg var sykefravær tema, og det er også hovedtema i denne utgaven av Refleks. Vi har gjennomført en undersøkelse blant NITOs medlemmer som blant annet viser at omtrent halvparten av NITOs medlemmer ikke stoler på at Stoltenberg vil bevare dagens sykelønnsordning. Dette kan du lese mer om på her.  Jeg fikk ingen kommentarer til min forrige blogg om sykefravær.  Nå prøver jeg med et nytt innspill til debatten. For til tross for at debatten så langt har dreid seg om å redusere utgiftene til sykefravær, og at undersøkelsen blant våre medlemmer viser at de deler regjeringens bekymring for utgiftsøkningen, mener jeg at verdens beste sykelønnsordning burde forbedres.

Dagens ordning er nemlig ikke tilpasset det forhold at mange sykdomsforløp er av lengre varighet enn et år. Dersom du for eksempel har behov for gradert sykemelding i en lengre periode, vil din økonomiske situasjonen bli sterkt forringet etter et år. Jeg synes dette er en urimelig ordning eksempelvis for kreftpasienter og personer som bruker lang tid til gradvis rehabilitering etter ulykker som benytter gradert sykemelding over en lengre periode. Resultatet er at disse ofte presser seg tilbake i 100 % stilling i en periode for å igjen opptjene rett til sykepenger. Dette skjer i mange tilfeller til tross for at arbeidsevnen ikke tilsier 100 % arbeid og arbeidsperioden kan ha negative konsekvenser for videre sykdomsforløp og dermed også for varig tilbakeføring til arbeid. Jeg kunne derfor tenke meg et tilsvarende prinsipp som for svangerskapspermisjon. Det vil si at tidsrammen for sykemelding med 100 % lønn utvides ved bruk av gradert sykemelding når en forventer full tilbakeføring til arbeidslivet etter endt behandling. 

Hva synes dere, er dette en sak som bør jobbes videre med?

Sykefravær er viet hele 8 sider i Refleks. Dette innebærer at saken er grundig belyst gjennom intervju med forskere og fagpersoner på området. Interessert; se Refleks.

En annen viktig sak i denne utgaven av Refleks er NITOs årlige behovsundersøkelse. I denne undersøkelsen ser jeg tydelige tegn på at optimismen er i ferd med å vende tilbake på norske ingeniørarbeidsplasser. Mer enn halvparten av arbeidsgiverne uavhengig av sektor (70 % i privat) sier de kommer til å trenge flere ingeniører i de nærmeste 3 årene.

 Så til tross for frykten for at 2010 skal bli nok et tøft år for eksportrettet industri, gleder vi oss over signalene om at optimismen er på vei tilbake og at veksten i tallet på arbeidsledige og permitterte NITO medlemmer ser ut til å ha flatet ut de siste par månedene. Dette skriver jeg om i mine refleksjoner på side 3 i Refleks.

Hvordan opplever dere situasjonen?

04.02.10 Av: Marit Stykket
| | | | | | | |
0 kommentarer

Hvordan redusere utgiftene til sykefravær

Det er dette spørsmålet som ligger til grunn for at saken igjen er på regjeringens agenda. Saken engasjerer med rette det norske folk. For hver og en av oss dreier det seg kort og godt om hvor mye er vi villige til å bidra med, – både praktisk i egen arbeidssituasjon, og økonomisk over skatteseddelen for å være sikret gjennom en av verdens beste sykelønnsordninger.

Når Stoltenberg gang på gang presiserer at statens utgifter må ned samtidig som han presiserer at verken arbeidstakere eller arbeidsgivere skal betale mer, er eneste metoden å få flere tilbake på jobb fortere.

Forrige uke kom arbeidsministeren på banen, og Hanne Bjurstrøm skal ha ros for å være tydelig på at problemstillingen er sammensatt og at den krever at gamle steiner løftes nok en gang. I går kom den faglige ekspertgruppen med sine anbefalinger, og jeg må innrømme at jeg ble gledelig overrasket. Ut fra mandat og tidsramme for arbeidet, har de etter min mening kommet fram til mange gode anbefalinger det er all grunn til å se nærmere på.

NITO er naturlig nok også opptatt av sykelønnsordningen og vi har gjort oss mange tanker om situasjonen. Vi har også spurt medlemmene hva de mener, og jeg vil komme tilbake til dette på denne bloggen når resultatene foreligger.

NITO representerer ingeniører som er en friskere yrkesgruppe enn gjennomsnittet, og kanskje det kunne vært en god ide å se på hva som skiller yrker og sektorer med lavt sykefravær fra de med høyt sykefravær. Dette er nærmere beskrevet i replikken Vi trenger et friskere arbeidsliv som stod i Aftenposten for et par uker siden.

Er det ikke på tide å lære av de gode eksemplene, og legge dem til grunn når en skal finne nye og målrettede insentiver til den nye IA-avtalen. Når en stor andel av sykefraværet skyldes muskel og skjelettlidelser, og sykefravær grunnet lettere psykiske lidelser øker, tror jeg bedre kommunikasjon og åpen dialog mellom ledere og medarbeidere og medarbeidere i mellom, er et nødvendig første steg på veien til et friskere arbeidsliv.

Uten å gå i alt for mye detalj om tall og statistikker, vil jeg derfor reflektere litt om følgende tre fakta og deres betydning for et friskere arbeidsliv; Det er liten forskjell på det egenmeldte fraværet, økningen i det legemeldte fraværet er størst for kvinner og at hver 5. sykefraværsdag skyldes psykiske lidelser.

For å ta dette med egenmeldt fravær først. Når jeg diskuterer dette temaet med jevnaldrende, har vi altfor lett for å trekke fram gode eksempler på slett arbeidsmoral. Alle har en tendens til å tro at ”tredagers-syken” blir stadig mer utbredt. Heldigvis viser et forholdsvis stabilt egenmeldt fravær de siste ti år at dette er en myte. Så selv om en egenmelding på sviktende grunnlag er en for mye, må vi slutte med å gi dette med sviktende arbeidsmoral unødvendig oppmerksomhet.

Til neste fakta om at det legemeldte fraværet er størst for kvinner, er det viktig å se på hvilke alderskategorier som har størst fravær. Her er det de yngste og eldste gruppene som er hardest rammet.

Dette innebærer at den yngre gruppen er sammenfallende med kvinner i alderen hvor graviditet er den viktigste fraværsårsaken. I denne forbindelsen er det viktig å ha i mente at det har skjedd en ønsket holdningsendring på området. Økt kunnskap har gitt en stadig sterkere forståelse for at mor og barn har best av at mor ikke går på akkord med egen helse under graviditeten. Da burde det ikke overraske noen at denne gruppen har økt sykefravær. Til sammenligning var det å være på vakt som bioingeniør og gå rett til fødeavdelingen for selv å føde verken uvanlig eller regnet som risikofylt da jeg startet min yrkeskarriere for nærmer tretti år siden. Graviditet er ingen sykdom, men hvis vi i det hele tatt skal ta mål av oss å redusere fraværet for denne gruppen, må fokuset være hva er den enkelte gravide er frisk nok til å gjøre og hvordan skjerme for unødvendig stress.

Når det gjelder fraværet blant kvinner over 60 år, er det vel lett å forestille seg at mange av dagens 60-åringe kvinnelige yrkesutøvere bærer på en fysisk slitasje fra både hjemmeværende arbeid og yrkesliv. I dialog med den enkelte er det sikkert også her mulig å utnytte restarbeidsevnen gjennom å se konstruktivt på muligheter for tilpasning. På dette området må jeg dessverre innrømme at jeg antagelig selv har en mytepreget holdning til dette med forskjellige krav de ansatte på en og samme arbeidsplass. Denne holdningen er basert på erfaringer fra tiden jeg selv jobbet i offentlig sektor. Jeg tror nemlig at arbeidsgiverne på kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor har en stor utfordring med hensyn til å skape aksept for ulikhet i krav til ansatte. Men jeg er optimistisk og har stor tro på at partene lokalt kan finne gode løsninger på disse utfordringene hvis en bare behandler saken på en åpen og ryddig måte.

Det siste punktet jeg mener fortjener oppmerksomhet er økningen i sykefravær på grunn av det som anses å være lettere psykiske lidelser. Jeg vil på ingen måte undervurdere alvorligheten av slike lidelser, men derimot påpeke arbeidsplassens viktige rolle. Her har arbeidsplassen ved hjelp av medarbeidersamtaler og god dialog en unik mulighet for å fange opp signaler på et tidlig tidspunkt slik at arbeidssituasjonen ikke bidrar til å utvikle sykdom. Samtidig har arbeidsgiver kanskje den viktigste rollen i samarbeidet med behandlende lege og Nav når det gjelder å unngå lengre sykemeldingsperioder ved denne typen lidelser.

Min konklusjon er at et friskere arbeidsliv er innen rekkevidde. Vi må bare bli enige om hva vi ikke skal bruke krefter på, og legge til rette for at lokale parter får incentiver til å tenke praktiske og målrettede løsninger på den enkelte arbeidsplass. Jeg anbefaler at partene som skal forhandle om den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv legger ekspertgruppens anbefalinger til grunn og går fra debatt til handling så fort det lar seg gjøre.